Det er klar himmel, -18,9 grader og snøen knaker under beina våre. Klokka er 06.50 når vi står opp til nok en hjemmekontordag. «Torkjel, blir du med på skøytetur i lunchen?» Noen lokale ildsjeler har måket en 8km lang skøytebane på Langen. Torkjel er med!
Dagen starter som vanlig med frokost, pakking av sekker og en avsjekk på hvem som skal ha med hva i dag. Elvin skal ha uteskole, og har fått beskjed om å ta med rattkjelke og en vedkubbe. Han ville ikke ha med pølser i dag, fersk tortellini med pesto i mattermos var mye mer fristende. Pasta kokes, kakao lages, frokost spises, sekker pakkes. Det er mye som skal skje her i huset på morgenen.
Det er krise når bilen skal pakkes. Kjelka går ikke inn i bagasjerommet på Kona’n. Da må Leafen ut av garasjen og trå til, og 8-åringen er fornøyd. Ungene kjøres til skolen, og arbeidsdagen kan begynne.
Vi følger med på gradestokken, den ser ikke ut til å gå høyere enn -17 grader. Blir det skøytetur likevel? Joda, vi konkluderer med å ta på varme klær. Stillongs, ulltrøye, skibukse, Ulvang Rav genser (elsker den genseren!), ullhals, dunjakke, fjellsko, lue og votter. Vi er klare! Vi kjører de få minuttene til Bru, der Langen starter og parkerer. Sola har stått opp, og det er knallblå himmel! Gradestokken i bilen viser -16 grader. Joda, dette må vi bare gjøre! Vi kommer oss ned på isen, og får på oss skøytene. Torkjel er litt bekymra for at fingrene skal fryse fast i metallfestene til skøytene. Det går fint, alle fingre i behold. Vi har begge såkalte turskøyter eller markaskøyter, som festes på fjellskoene våre. Genial oppfinnelse!
Vi begynner å gå utover. Det har vært overvann i begynnelsen, og isen er veldig ruglete. Jeg sliter litt med balansen, men kommer meg over. Endelig, stålis med et tynt snødryss på. Det er måket veldig fine skøytespor, flere meter bredt. Ved siden av er det skiløyper – både klassisk og skøyting. Langen er lang, det sier seg selv fra navnet på vannet. Det går fra Bru ved Siggerud til Høljern i Ytre Enebakk. Sist vi var her var i høst, da vi padlet hjemmefra til Våg i Ytre Enebakk. I dag er det skøyter som er framkomstmiddelet.
Etter noen hundre meter kommer vi ut av skyggen, og sola blender oss. FOR en dag! Det er kaldt, og vi hører isen smeller under oss. Et godt tegn på at det er trygg is akkurat her. Mesteparten av isen er kjempefin, litt ruglete noen steder, og et par steder har det vært litt overvann. Jeg blir sliten i anklene til å begynne med, men det går over. Etter hvert er det i lårene jeg kjenner det, og til sist i hoftene. Jeg har tatt med meg skistaver for å få litt bedre fart, og de er fine å bruke til å avlaste litt med innimellom Vi kommer oss til Gjersenga badeplass, og finner ut at vi skal gå til enden av vannet. Nesten i enden går vi forbi to andre skøyteløpere. De eneste vi har sett i dag!
Turen tilbake går like radig. Nå har flere mennesker kommet seg ut, og vi møter et par til på skøyter, og noen som er ute og lufter hundene sine. I det vi kommer tilbake til bilen har vi gått litt i overkant av 15 kilometer. En utrolig deilig tur! Ikke ble vi kalde heller, sånn bortsett fra Torkjel sin ene stortå. Jeg vil anbefale alle som har mulighet til å teste ut Langen i helgen. Sporene er kjempefine, og jeg sender en takk til de lokale ildsjelene som bidrar til at dette er mulig! Tusen takk!
En tur ut 