februar 2021 – En tur ut

Skal jeg gi deg et tips?

I dag har vi kjørt nedoverski, og dagen var helt strålende! Det er selvfølgelig alltid like mye kaos når vi skal ut av bilen, få på slalomsko og hjelm, og passe på at vi har med alt vi skal av utstyr. Men når vi kommer i bakken er det glemt.

Årets vinterferie tilbringes i Ål, hvor vi har leid en leilighet på Actif hotel. Den ble funnet på finn, ikke så lenge før ferien. Helt strålende.

Leiligheten er i bunnen av en slalombakke. Men så kom jeg på at Ål ikke er så langt fra Hemsedal. Og vi har årskort i Tryvann, nærmere bestemt gjennom Skimore (ikke sponset). Inkludert i årskortet er et dagskort i Trysil og ett i Hemsedal. Det er her tipset kommer inn i bildet. Vi booket dagskort i Hemsedal for noen dager siden og «sparte» 1950 kroner! Det føles ekstra greit når årskortet koster oss 600 kroner i måneden, for hele familien!

Så i dag har vi hatt en strålende dag i Hemsedal. Sol, glade barn og mange turer opp og ned. Vi hadde med termos, sjokolade og smurte baguetter og fikk oss en pause på en benk litt utpå dagen.

Vi er dødsslitne i beina alle sammen, og satser på at det er igjen litt energi til en langrennstur i morgen.

Fra toppen av Hemsedal, Totten. Over 1400 høydemeter. Det blåste ganske kraftig, men FOR en utsikt!

Derfor spiser vi ikke oransje Laban seigmenn..

Ja hvorfor gjør vi ikke det? For å finne det ut må du egentlig lytte til samtalene Elvin og jeg har på turene våre. Vi snakker om mye rart. Aller helst vil 8-åringen snakke om Minecraft, Among Us eller andre spill jeg har lite peiling på. Men i dag snakket vi om oransje Laban.

Hele familien gikk på skitur fra Bysetermåsan til Skjelbreia i Østmarka i dag, en tur på 3,8km hver vei. Ganske flatt og fint, og perfekt for litt mindre barn som ikke er helt stødige i altfor bratte bakker enda.

Det betyr ikke at det ikke er bakker. Og det er nettopp i bakkene på vei tilbake at denne Labansamtalen fant sted. «Elvin, hvis du går til toppen av denne bakken skal vi ta en Labanpause på toppen», sier jeg. «Ok, men du kan ikke spise en oransje,» svarer Elvin. Lettere forvirret svarer jeg «hvorfor det?». «Fordi da spiser du meg», svarer Elvin med den største selvfølgelighet!

Da kommer jeg på det! Den første skøyteturen vi hadde for en måneds tid siden, så ble Elvin sliten og la seg i stjerneform på ryggen på isen. «Du ser ut som en laban på skøyter» sa jeg da, der jeg kikket på han i den oransje dressen liggende på isen. Jeg tok et bilde av han, og han var helt enig!

Så da spiste vi bare de røde og de grønne Labanene i dag. Vi får se da, om han godtar at de oransje blir spist når han har tatt av seg dressen og ikke ser ut som en Laban lenger!

Kortreist og enkel båltur

Søndag våknet vi til nok en dag med gnistrende vintervær. Vi bestemte oss raskt for at den skulle inneholde familietur, kanelboller og bål.

Litt utpå dagen gjør vi oss klar til tur. I sekken pakker jeg: Kakao, varm saft, te, hengekøye, ullteppe, sjokolade, vann, sitteunderlag, kniv, ved, ekstra ullgenser og tortillawraps i folie fylt med ost, skinke, mais, paprika og tomat. I sekken har vi også alltid litt dopapir, fyrstikker og enkelt førstehjelpsutstyr.

Også denne helgen går turen fra parkeringsplassen på Sandbakken og oppover mot Tømmerholtjern. Vi stopper på Sandbakken og kjøper tre kanelboller og et skolebrød. Litt luksus må vi ha med! Turen oppover stien i dag gir mange stopp. Flere bekker har fryst til is, og gutta koser seg med å skli nedover der det er mulig. Naturen er ganske spennende nå med lite snø og masse is.

Like før vi kommer til Tømmerholtjern går det en sti vil venstre oppå åsen. Det er hit vi har bestemt oss for å ta turen i dag. Bare to-tre hundre meter fra krysset er vi oppe på åsen hvor sola skinner. Vi henger opp hengekøya og går i gang med å finne litt kvister.

I dag er det ikke så lett å fyre opp bål, men vi lykkes etter en stund. Det er -12 grader, vindstille og sola viser seg så vidt over åsen. Til slutt er det god fyr på bålet og vi kan legge på foliepakkene med tortillawraps. Elvin er sååå sulten og kan ikke vente! Vi vet at det er bollene som frister mest, men det er greit med litt mat i magen først.

Det smaker godt med wraps. Så er det bollekos! De har blitt litt kalde, så vi legger de litt ned i restvarmen på bålet. Nam! «Dette er den beste middagen i år!» Sier Elvin.

Klokka går fort når man har det gøy, og det begynner å bli mørkt. Vi pakker sammen og begynner hjemturen. Jeg kjenner at tærne begynner å bli kalde, så det er godt å bevege seg, få igjen varmen. Vi har med to rumpeakebrett, og turen ned igjen går veldig fort. Begge gutta koser seg med å ake der det er mulig. Vi krysser fingrene for like fint vær neste helg!