Noen ganger blir turen mye bedre enn du håper!

«I dag SKAL vi ut på tur!» Det er søndag og vi spiser frokost sammen, det snør litt ute, og vi har startet på et par ryddeprosjekter inne. Da er det lett å bli oppslukt i det vi driver med, og glemme å komme oss ut. I dag har vi planer om en nærtur som vi har gått mange ganger før!

Turen vi har planlagt går til Tømmerholtjern i Østmarka. Du kan starte fra parkeringsplassen ved Sandbakken, og gå veien opp til Sandbakken. Akkurat passe langt for små bein, ca. 800 meter. Akkurat nå er det stengt der, men de har åpent utsalg i kiosken onsdag-søndag. På baksiden er det en stor plen, hvor det går en blå og rødmerka sti oppover til høyre. Det er dit turen går.

Stien oppover er en slags gammel kjerrevei. Følg den noen hundre meter opp, så vil den blå og den røde stien dele seg. Hvis du ikke følger godt nok med, mister du dette krysset. Du skal opp til venstre, og følge blåmerkinga. Det er noen høydemeter opp, før stien flater ut over en åsrygg. Etter en liten stund ser du vannet. Når du kommer til vannet, holdt stien til venstre, og du vil se en opparbeidet bålplass. Dette er et populært turmål, og det er stor sjans for at noen har kommet før deg på en fin turdag.

Nå er det litt snø i marka. Akkurat nok til at det er noen oppkjørte skispor, men akkurat lite nok til at det går fint å gå på sti også. Vi kom oss ut ganske sent denne søndagen. Vi passerer noen som aker på Sandbakken, før vi tusler videre oppover stien. Snøen er kram, og vi ser hvem som klarer å treffe trestammene med snøballer. Det er jammen ikke lett! 8-åringen er litt sliten, og vi finner fort ut at han er litt for godt kledd. En ulljakke blir tatt av og lagt i sekken, da ble det litt lettere å gå!

I sekken har jeg to flasker vann og to Kvikk Lunch, vi spiste en god lunch rett før vi gikk ut. Opp til Tømmerholtjern er det ca. 1,7 km fra parkeringsplassen, så akkurat passe for en ettermiddagstur. Da vi kommer fram, er det fortsatt glør i bålet fra de forrige turgåerne. Vi legger på noen kvister vi finner rundt i området, og vipps så har vi et deilig bål! Gutta leker på isen, og lager tegninger i det lille snølaget på toppen. De koser seg. Jeg sitter på tømmerstokken ved bålet og nyter stillheten, varmen fra bålet, og gutta som er venner. Det er sånne øyeblikk som gjør disse turene så verdifulle!

Vi går ned igjen i skumringen, det går en del raskere enn turen opp. Nå er vi klare for en uke med hjemmekontor, hjemmeskole og stopp i all trening. Jeg tror jammen meg vi må på tur hver dag!