Ja hvorfor gjør vi ikke det? For å finne det ut må du egentlig lytte til samtalene Elvin og jeg har på turene våre. Vi snakker om mye rart. Aller helst vil 8-åringen snakke om Minecraft, Among Us eller andre spill jeg har lite peiling på. Men i dag snakket vi om oransje Laban.
Hele familien gikk på skitur fra Bysetermåsan til Skjelbreia i Østmarka i dag, en tur på 3,8km hver vei. Ganske flatt og fint, og perfekt for litt mindre barn som ikke er helt stødige i altfor bratte bakker enda.
Det betyr ikke at det ikke er bakker. Og det er nettopp i bakkene på vei tilbake at denne Labansamtalen fant sted. «Elvin, hvis du går til toppen av denne bakken skal vi ta en Labanpause på toppen», sier jeg. «Ok, men du kan ikke spise en oransje,» svarer Elvin. Lettere forvirret svarer jeg «hvorfor det?». «Fordi da spiser du meg», svarer Elvin med den største selvfølgelighet!
Da kommer jeg på det! Den første skøyteturen vi hadde for en måneds tid siden, så ble Elvin sliten og la seg i stjerneform på ryggen på isen. «Du ser ut som en laban på skøyter» sa jeg da, der jeg kikket på han i den oransje dressen liggende på isen. Jeg tok et bilde av han, og han var helt enig!
Så da spiste vi bare de røde og de grønne Labanene i dag. Vi får se da, om han godtar at de oransje blir spist når han har tatt av seg dressen og ikke ser ut som en Laban lenger!
En tur ut 