Skøytesesongen er definitivt ikke over for i år, jeg tør nesten påstå at den er på sitt beste. I alle fall hvis du har litt peiling på god og dårlig is.
Denne uka har jeg vært flere småturer på Svartkulp og Brokkenhustjern. Os-hullene begynner å synes litt her og der, men de er tydelige. Det er der isen legger seg først og går først.
Lørdag morgen fikk jeg med meg Torkjel for å gå en tur på langen. Vi valgte å starte i Vellumstadvika da deler av isen ved Bru begynner å tynnes nå, siden Bruelva kommer inn der.
Lite folk, glatt is med noen rugler, sola skinner nesten gjennom skydekket. Dette er digg! Men se deg for, det er sprekker som lurer litt her og der. Først holder jeg på å tryne da skøyta skjærer litt gjennom overflaten. Noen minutter senere er det Torkjel sin skøyte som finner en sprekk, men han redder seg inn og holder seg på beina. Men så smeller det! Skøyta mi finner en liten sprekk og det neste jeg vet er at jeg ligger langflat, og vannflaska fra sekken fyker som en rakett bortover isen. Men jeg er like hel, bare litt såre knær… Bare stoltheten som fikk seg en knekk.
Vi fortsetter turen til enden av vannet, snur og sklir tilbake. Temperaturen ligger rundt 0, og det er så og si vindstille. Vi avslutter den 15 km lange turen gjennom bjørkeskog. Ikke hver dag man går på skøyter i sikksakk mellom trær. Nok en fin tur denne vinteren!
En tur ut 