Måned: april 2021

Test: Riot junior sit on top kajakk

Da har vi testet familiens nyeste doning på vann, en Riot junior sit on top kajakk.

Det er ingen hemmelighet at vi tilbringer en del tid på vannet. De siste årene har vi blitt litt bitt av kajakk-basillen, men har kun Riot 13 kajakker, som passer best til oss voksne. Da jeg kom over denne junior kajakken, tenkte jeg det var verdt et forsøk så den ble bestilt og hentet på XXL (ikke sponset).

8-åringen har brukt mye tid til å sitte på denne på verandaen. Han har prøvd seg i en av våre voksenkajakker en gang, og det gikk i grunn veldig greit. Derfor var vi alle spente på hvordan denne skulle fungere.

Først og fremst litt fakta. Kajakken er 185 cm lang, sånn tålelig tung (det er ikke noe problem for oss voksne å bære den i en arm) og fin og rød. Den kommer med en enkel barneåre. Det er ryggstøtte i kajakken som legger seg ned når det ikke er i bruk, og som kan justeres. Bak er det et lite «lasterom» med mesh over, og foran er det en fordypning med strikk over, så det er mulig å ha med litt bagasje. Mellom beina i kajakken er det et hull som er ment for at vannet skal renne ned i, og en fordypning hvor man kan legge en flaske. På sidene er det bærehemper, og foran er det et håndtak. Under bak er det et lite hjul, slik at det er mulig å dra kajakken på land. Det er anbefalt maksvekt på 55 kilo på personen som skal bruke kajakken.

Som navnet tilsier er det en «sit on top» kajakk, det vil si at man ikke sitter nede i et hull som på de fleste kajakker. Dette er greit da det ikke er noen fare for at barnet sitter fast inni kajakken om den skulle velte. Åren er to-delt slik at den kan ta mindre plass ved transport.

Så var vi klare for kajakkdåpen. Den ble båret ned på brygga, og jeg satte den på vannet klart for at 8-åringen kunne gå om bord. Det var knyttet stor spenning til stabiliteten. Ville han gå rundt med en gang. De fleste som kjenner en 8-åring vet at de ikke er kjent for å sitte så veldig rolig. Han er på plass, og de første padletakene blir tatt. Dette går jo som en drøm, han har full kontroll fra første padletak. Det ser ut til at kajakken er lett å manøvrere. 12-åringen setter seg i en av voksenkajakkene, etterfulgt av meg i den andre. Tanken var at vi bare skulle leke litt rundt brygga, men vi forstår fort at 8-åringen er klar for å utforske litt lenger enn det. Vi padler av gårde.

Aller første test av kajakken

Jeg ser etter kort tid at buksa til 8-åringen er litt våt. Da innser jeg at årene hans ikke har dryppringer, så hver gang han tar et padletak så renner vannet ned i fanget på han. Dette kombinert med at han er litt «plaskete» i padlinga enda. Men vi padler likevel videre.

På vannet «vårt» er det mange kriker og kroker å utforske, og vi er innom de fleste av de. 8-åringen har god kontroll på kajakken, både bakover og framover. Han snur enkelt, og holder greit følge når han padler på litt. Etter å ha lekt litt i sivet skal vi snu og padle tilbake. Da ser jeg hvor vått det faktisk er i kajakken hans. Han er klissvåt og sitter i en vanndam. Det er bare å komme seg inn og skifte.

Når kajakken blir ledig vil 12-åringen også teste. Han er større og tyngre, men godt innafor maksvekta på 55 kilo. Til å begynne med synes han kajakken er veldig vinglete, og er redd for å tippe rundt, men etter å ha padla en liten stund føler han seg mer komfortabel og tar en liten tur. Han klarer også fint å manøvrere den. Riktignok bruker han en voksenåre, og slipper å bli klissvåt slik som lillebroren.

Så for å oppsummere:

En veldig fin kajakk for lek og morro, og for å lære å manøvrere en kajakk. 8-åringen storkoste seg, og padlet 2 kilometer på første tur uten problemer. Bortsett fra at han ble klissvåt da. Vi har bestilt dryppringer til årene, og håper det gjør opplevelsen litt tørrere. Kajakken er nok perfekt for barn i 6-10 års alder litt avhengig av hvor store de er. 8-åringen veier rundt midten av 20-tallet og er nok midt i riktig aldersgruppe. Kajakken er veldig lett å svinge og manøvrere og blir nok mye brukt framover. Jeg er usikker på om jeg ville tatt den med på en padledag med familien på grunn av problemet med at det drypper så mye vann inn, men det kan nok løses med en annen åre, eller forhåpentligvis med dryppringer på de årene som fulgte med.

Skulle jeg gitt terningkast hadde jeg nok endt på en helt ok 4’er.

Link til produktet der vi kjøpte det: https://www.xxl.no/riot-junior-kit-sit-on-top-kajakk/p/1173323_1_style

Noen ble kliss våte!

Årets første kajakktur er gjennomført, ikke helt uten et aldri så lite klesskifte…

Når det er 19. april, isen har gått på vannet og gradestokken viser 19 grader i skyggen, da er det ikke annet å gjøre enn å grave fram kajakkene fra garasjen. Et nytt tilskudd – Riot Junior kajakk – fikk også sin førstereis i dag.

Jeg var ganske spent da jeg skulle sende 8-åringen ut i ny kajakk. Vannet er fortsatt iskaldt, så jeg krysset fingrene for at han ikke gikk rett rundt og fikk seg en dukkert. Det gikk heldigvis over all forventning! Kajakken var lett å manøvrere, og det kunne se ut som han har padlet før (han har riktignok prøvd en av de store kajakkene i fem min en gang). Han var i alle fall strålende fornøyd der han satt og trallet og sang mens han padlet av gårde. Det jeg trodde skulle bli litt lek foran brygga endte med en liten utforskningsekspedisjon på Svartkulp og Brokkenhustjern. 12-åringen var også med, og ledet an. Det var ikke mange kriker og kroker i sivet som ikke ble utforsket på turen.

Jeg innser at en ting er det slutt på – når man har med 8-åringen på kajakktur. STILLHET… Fordelen er at man til enhver til har full oversikt over hvor han er!

Jeg undrer meg stadig over hva som foregår oppe i hodet til en 8-åring da. På turen i dag hadde vi mange fantasisamtaler om troll som ligger med fotsålene i vannkanten, beverhytter, undring om hvordan de to ekornene vi så lever i skogen og hva de egentlig lekte og hvilken fantasiverden den nye kajakken kan tas med inn i. Men under middagen en time senere var det dype samtaler om livet på mars og andre store livsspørsmål som sto i fokus. Jeg klarer i alle fall ikke å følge tankemønsteret hans. Det må jo være utrolig gøy å være 8 år og ha alle de tankene i hodet!

På badet henger dryppende våte klær, en bukse, t-skjorte, sokker, genser og boxer. Joda, 8-åringen ble våt, men ikke fordi han ramlet i vannet. Vi erfarte at årene til den nye kajakken mangler dryppringer, så alt vannet fra åra rant ned i fanget på han. Det får vi gjøre noe med til neste tur. Tror jeg skal skrive en liten anmeldelse av kajakken også – i neste post.

Turtips: Branntårnet på Mjærskaukollen

Turen til Mjærskaukollen er en fin tur for hele familien. Toppen er den høyeste i Sørmarka med sine 300 moh. På toppen venter et nytt branntårn som sto klart i 2020.

Det er flere steder du kan starte turen. Vi valgte å kjøre forbi Ytre Enebakk barneskole på RV 120. Etter ca. en kilometer er det en nedoverbakke med en litt brå venstresving. Midt i den svingen er det en liten utfartsparkering. Her parkerte vi. (Se kart med pil litt lenger ned). Det er også mulig å parkere ved Vestby Bru, eller nærmere bestemt golfbanen i Ytre Enebakk.

Fra startpunktet vårt er det litt i underkant av 1,5 km på grusvei inn til Bråtan. Elvin synes det er såååå kjedelig å gå på grusvei, men han jublet da vi så Bråtan og kunne begynne å gå på stien. Når du kommer til Bråtan har du to valg. Den første stien du kommer til (godt merket – se youtube videoen) viser at det er 1,8 km til toppen. Om du går 100 meter lenger ned er det et annet kryss, hvor stien er 1,4 km, men også litt brattere. Vi gikk opp den «lange» og ned den korte.

Det er en bred og tydelig sti hele veien opp, og i kryssene er det godt merket med skilt, så turen egner seg godt for deg som ikke er så god på kart og kompass eller på å orientere deg i skogen. Det skal mye til å gå feil her!

Fra startpunktet vårt var det litt i overkant av tre km å gå, så en passe tur for en barnefamilie. 8-åringen var tidvis litt sliten opp bakkene, men ikke værre enn at en sjokoladebit og en slurk vann gjorde at han kom i gang igjen.

På toppen er det et tårn med veldig god utsikt. Vi så både til Middagsåsen i Asker og godt opp i Nordmarka. Ikke så rart at det var branntårn her i gamle dager. Som Elvin uttrykte da vi sto på toppen av tårnet: Dette er livet!

Håper dere får en fin tur!

Vi startet der den røde pila peker, og gikk grusveien til Bråtan. Men det går fint an å gå den blåmerka stien fra golfbanen i Ytre Enebakk også.

Vi kom oss ikke til toppen i dag

Fra Krokhol kan du gå til Tømmeråsen, som med sine 313 meter er den høyeste toppen i Ski. Det var vårt turmål for denne turen, men vi kom ikke så langt.

Vi pakket sekken med primus, stekepanne, pølser, hengekøyer og litt sjokolade og kjørte inn til Krokhol for å starte turen til Tømmeråsen. Turen starter over golfbanen på krokhol, og et par hundre meter opp grusveien. Deretter tar du av blåmerka sti til høyre, og følger den til toppen. Turen er på ca. 3 kilometer, med en god del stigning på til dels ulendt sti.

Vi var spente på hvor mye is som fortsatt lå på stien, og begynte å gå oppover. Faktisk ganske overraskende tørt, selv om det var noe gjørme her og der. Vi var heller ikke alene, da flere andre hadde tatt turen oppover her også. Sånn er det når det er påske, fridager og fint vær. Det er gøy å se hvor mange som har funnet marka det siste året. Vi har i alle fall sett at mange av stiene vi går på har blitt mer opptråkket.

Etter en del høydemeter tok vi en pause på en benk som har utsikt utover deler av golfbanen. Motivasjonen var ikke helt på topp hos begge guttene, så vi måtte ta en liten prat om vi skulle gå videre. Lysten til å nå toppen var ikke helt tilstede. Etter et par sjokoladebiter fortsatte vi likevel turen oppover. Ikke lenge etterpå fant vi isen i et dalsøkk. Her er det veldig vått til vanlig, og det er lagt fine planker å gå på. Men disse lå stort sett under det tykke islaget. En foss var også fortsatt frosset til oppe i dalsiden. Spennende natur. Heldigvis har guttene glemt at de egentlig ikke hadde lyst til å gå lenger. Etter et par kilometer når vi Paddetjern. Her er det flere som har satt opp leir langs vannet. Vi har også overnattet her tidligere. Motivasjonen er nok en gang ikke tilstede for å nå toppen. Men nå er vi så nære! Men nei, vi gir oss før stemningen blir dårlig. Vi finner en liten ås for oss selv, og henger opp hengekøyene.

Det blåser litt, så vi er usikre på om bål er en god ide. Etter litt vurderinger sanker vi ved og lager et lite bål som vi steker pølser på. Stemningen er god, gutta løper rundt og leker og vi har funnet tilbake til det gode turhumøret. Så nådde vi ikke toppen i dag, men neste gang gjør vi nok det. Vi vet jo at utsikten der oppe er veldig fin!

Den korte pila viser hvor langt vi gikk, og den lange pila viser toppen. En veldig fin utsikt venter deg til toppen, om du kommer helt opp.

Spektakulært fall på sykkeltur i Oslo

Er Elvin i gang med en karriere hvor han lager failvideoer på YouTube? Hvem vet, han gjorde i alle fall et forsøk på sykkelturen vår Oslo rundt.

Vi kjørte til Marinaen og parkerte ved siden av Color Line i Oslo. Derfra gikk sykkelturen mot Tjuvholmen og Aker Brygge for å nyte årets første uteis. Det var det ingen som klaget på! Så gikk turen videre rundt Akershus Festning og inn Barcode labirynten for å utforske. Her var det ikke bare vi som hadde tatt turen en solfylt Skjærtorsdag, så turen gikk fort videre over gangbroa som går over togskinnene på Oslo S. Neste stopp ble Grønland torg hvor vi trengte litt påfyll av mat.

Så tok vi en liten svipptur oppom Urtegata, hvor Theo bodde det første halve året av livet sitt. Det var her Elvin gjorde et forsøk på failvideo. Bare se i videoen under.

Turen gikk så videre til Akerselva, hvor vi syklet forbi en kjendis, det var stor stas! – Jeg kjente han faktisk igjen! kom det fra Elvin. Kjendisen det er snakk om er Magnus Devold.

Fra Akerselva fant vi Torggata, hvor det var heller folketomt, og videre mot Karl Johan. Vi syklet nesten hele paradegata opp til Slottet, men det var ingen 17. mai stemning eller kongelige på balkongen. Her var vi nesten alene i sola. Elvin kunne informere om at han har stått i et av de små husene foran slottet (altså bua til Garden), men bare på MineCraft.

Turen gikk gjennom slottsparken, og videre oppover Markveien mot Frognerparken. Fra Frognerparken fant vi elva som renner ned mot Skøyen. Der er det skikkelig fint, og det virker som et sted ikke alle vet om. Vel nede på Skøyen tok vi den bråkete sykkelveien langs E18 tilbake til bilen. Torkjel hadde rart hår, Elvin bommet med 380 meter når han skulle gjette hvor langt vi hadde syklet, og alle var enige om at det var en fin påskesykkeltur.