august 2021 – En tur ut

Test: Intex Challenger K1 oppblåsbar kajakk

12-åringen i huset fikk en Intex Challenger K1 oppblåsbar kajakk for et par måneder siden, og har testet den grundig! Kajakken kommer i et sett med kajakk, åre og pumpe, så du har alt du trenger ved å kjøpe den!

For å teste Intex Challenger K1 oppblåsbar kajakk har den blitt utsatt for litt av hvert, alt fra stille vann uten bølger til «langtur» med litt motvind og lett elvepadling.

Kajakken kan lastes med en vekt på opptil 100 kilo inkludert den som padler og bagasje. I pakken følger det med en håndpumpe, selve kajakken, en bærebag til å ha alt i, et oppblåsbart sete, en slags pute til å legge i front for å støtte opp samt en 4-delt åre. Hele pakken veier 13 kilo. Noe som kan høres veldig mye ut, men det er ikke så verst, i alle fall ikke til prisen. Vi betalte 1499,- i sommer, men i skrivende stund ser jeg flere nettbutikker har satt den ned til 999,-

Selve kajakken blåses lett opp med to hovedventiler – en for bunnen og en for overdelen. Setet og støtteputa blåses opp separat, og monteres enkelt. Hele kajakken er klar på 5-10 minutter når du har gjort det et par ganger. Åra settes sammen med klikk-system.

Førsteinntrykket er at dette fungerte veldig bra! 12-åringen klarer helt fint å montere og blåse opp denne helt på egenhånd. Det følger også med en kjøl, som slides på under kajakken om du ikke skal padle i grunt vann.

Første turen er på stille vann uten noen store utfordringer i været. Det blåser ikke, og vannet er rolig. Sittekomforten er myk og god. Setet kan strammes med to stropper på sidene, for å justere hvor langt bak man ønsker å lene seg. Åra virker solid med tanke på prisen. Den er litt slarkete i festene, men ikke så mye at det irriterer eller blir nevneverdig lagt merke til ved padling. Den er ikke den letteste på markedet, men til prisen fungerer den utmerket.

Kjølen er satt på, og kajakken virker lett å padle. Den får fort god fart, og med kjølen er den faktisk overraskende retningsstabil. Det kommer et parti med vannliljeblader, og da går farten drastisk ned. Det er som de suger seg fast under kajakken. Her gjør en vanlig kajakk jobben bedre, og 12-åringen blir litt motløs. Men så fort vi er forbi bladene får han opp farta igjen, og det går veldig fint framover. Konklusjonen på flatt vann er at så lenge det er åpent vann, så er den helg glimrende å padle.

Neste test er Akerselva ned fra Mathallen til Sørenga og Barcode. Her kommer bagen til sin rett, da alt kan pakkes i den. Skal man bære over lenger distanse ville jeg nok puttet den i en sekk. Men det går fint å bære den over skuldra noen hundre meter. Vi parkerer på Vulkan, og blåser opp kajakken på gressletta på andre siden av brua fra Mathallen. Det er litt lite vann i elva, men vi tester likevel. Det går veldig greit. 12-åringen setter seg lite fast, til tross for at det er lav vannføring. Kajakken ligger ganske grunt i vannet, så den krever ikke så mye vann før den fungerer helt fint. Ned strykene går det fint å manøvrere den, og den gjør det i grunn bedre enn Rondane Packraft 250 i strykene der det er litt lite vann. Den er stabil, er ikke i nærheten av å velte og er lett å manøvrere. Selv på de flate partiene går det fint å padle, selv om kjølen ikke er på. Den er mer retningsstabil enn Packraften. Turen går nedover uten problemer. Fint med nett foran, slik at man kan legge en drybag under. Vil dog anbefale å feste denne med en karabinkrok e.l. tilfelle den skulle falle ut.

Vi forsøker også å padle Svartoren i Østmarka. Dette er en tur på 6 km t/r et langt smalt vann. 12-åringen padler også her raskere enn jeg gjør i min Packraft. Vi bytter et stykke, og da padler jeg fra han, så da har vi i alle fall funnet ut at det ikke er padleren det kommer an på! Kajakken er retningsstabil, og padler fint selv med en del motvind. Igjen er det fint å ha med litt bagasje og en vannflaske under nettet foran.

Siste test er den hvor vi testet hvor slitesterk den er. Vi satte av gårde ned Sørkedalselva i Oslo med veldig lite vann. Den første kilometeren var det knapt vann til anklene. Allikevel bestemte 12-åringen seg for å forsøke å padle. Kajakken skrapet stadig nedi steiner og grus, og han måtte ut en del for å dra og dytte. Her var jeg spent på hvor lang tid det skulle gå før han fikk hull i bunn. Lenger ned i elva satte han seg fast inni trær og på steiner flere ganger, uten at dette har klart å punktere kajakken. Jeg vil påstå at den ble testet til randen i forhold til hvor mye den kan tåle. Men ingen hull, ikke en antydning en gang! Turen var 7,5km lang, og kajakken svarte til forventningene hele veien.

Konklusjon:
– Er kajakken verdt kjøpet? JA, definitivt! Du får mye for pengene med denne.
– Den kan lett fraktes i bagasjerommet i bilen, eller på ferie for den saks skyld.
– Den er nok litt tung å bære over lange distanser i bagen som følger med, men dette kan løses ved å putte den i en sekk.
– Åra som følger med fungerer utmerket for den bruken som kajakken passer til. Litt kortere padleturer, litt stille elver etc. Bonus at den kan deles i fire og tar liten plass. God å holde i. Litt slarkete i leddene.
– Enkel å ta ut og sette sammen/blåse opp. Selv barn klarer dette på egenhånd.
– Kan brukes av både barn og voksne. Enkel å manøvrere for barn.
– Tåler en hel del. Testet mot både kvister, store steiner, steiner i lavt vann og stryk. Ikke klart å få hull på den. Om du skulle få hull på den, så følger det med små reparasjonslapper (samme som man får til plaskebasseng). Vil nok anbefale å ha med Gorillatape e.l. om du skal på tur utenfor allfarvei – for å være på den sikre siden.

Kajakken er raskere å padle enn packraften

Jeg tror ikke du kommer til å angre om du kjøper denne. Det er kajakken for de som alltid har ønsket seg en kajakk, men ikke har plass til en stor en. Eller for de som har liten plass når de skal frakte den med seg. Og den fungerer også ypperlig som «leke» i strandkanten eller på små vann for barn og voksne.

Test: Bergans Birkebeiner jr 30 liter og 40 liter ryggsekk til barn

Vi har testet ryggsekkene Bergans Birkebeiner jr. 30 liter og 40 liter til barna en stund nå. Det er ikke lett å finne gode ryggsekker til barn, og vi var spent på hvordan disse to sekkene ville være til 8-åringen og 12-åringen. Sekkene har blant annet vært med på helgetur i Østmarka, småspeidertur, dagstur og fjelltur i Skarveheimen.

I kjelleren vår finner du et utvalg av sekker i de fleste størrelser. Alt fra 8-liters barnehagesekk til 85-liters tursekk for voksne. Vi er mye på tur, og har testet ut ganske mange sekker til 12-åringen de siste årene. Hver eneste gang har han klaget på at han får vondt i skuldrene, og at sekken er ubehagelig. Flere ganger har vi sendt med han voksensekker – alt fra 20 til 35 liter, men de er alltid for lange i ryggen til at hoftebeltet avlaster slik det skal.

Speidersport (ikke sponset) har testet ut utstyr til speidere over mange år, så jeg forsøkte å bestille en Bergans Birkebeiner jr. 40 liter sekk for et par år siden. Første gangen 12-åringen brukte den hørte vi ingen klager! Suksess! Da 8-åringen skulle på sin første småspeidertur fikk han låne denne sekken. Den ble helt full, og han gikk flere kilometer med den på ryggen uten problemer! Suksess igjen! Derfor bestilte vi en litt mindre versjon til han, som er mer anbefalt for hans aldersgruppe og rygglengde.

Så hvorfor var det suksess?
– Først og fremst, Bergans har klart å lage en sekk med gode (og enkle) justeringsmuligheter på ryggen. Den er lett å tilpasse barnas rygg, slik at den sitter helt perfekt. Det gjør at hoftebeltet faktisk gjør jobben med å avlaste skuldrene. Skulderstroppene sitter også godt inntil og er formet rundt skulderen, så du får ikke effekten hvor skulderstroppene drar skulderen bakover.
– Sekken er veldig lett. Det er ikke en tung sekk i utgangspunktet.
– Sekken har god størrelse, det er plass til mye. Den føles romslig innvendig.
– Regntrekk følger med. Perfekt når det starter å regne på turen. Men om du vet det blir en våt tur, anbefaler jeg å pakke i drybag oppi sekken, da holder alt seg tørt.
– Store og gode mesh sidelommer hvor du enkelt kan plassere vannflaske, termos eller andre gjenstander du trenger å få tak i.
– Klipsene er solide, men likevel enkle å åpne for barnehender.

Store og gode sidelommer. Se at sekken sitter godt rundt skuldrene.

Det har blitt en ny verden å gå på tur for vår del nå, for vi vet at sekkene ikke hindrer barna å gå den turen de ønsker på grunn av vondter på skuldrene og i ryggen. Med litt gjennomtenkt pakking har guttene plass til at de trenger til en helgetur, inkludert klær, sovepose, underlag og av og til hengekøye, tarp og myggnetting.

Vi voksne og barna kan virkelig anbefale Bergans Birkebeiner junior sekk!

Sommerferie på Iungsdalshytta til DNT

Iungsdalshytta ligger idyllisk til på 1111 moh i Skarveheimen, rett ved et vann og ved inngangen til flere fantastiske fjellturer! Vi bestemte oss tidlig i sommer for å tilbringe tre netter her oppe i fjellheimen.

Hytta ligger der framme og venter på oss

Turen til Iungsdalshytta startet hjemme med pakking av fire sekker. På nettsiden til hytta informeres det om at det er fire kilometer å gå inn til hytta fra parkeringsplassen. Værmeldingen ble sjekket, og vi konstaterte at vi måtte kle oss for både regn og sol. For å komme til hytta må du kjøre nesten til Ål på RV7 mot Bergen. Like før Ål tar du av mot Vats og starter med å klatre en god del høydemeter. Dette er samme området vi var i vinterferien, da vi gikk på ski rundt Bergsjøen. Nå skulle vi lenger inn på fjellet.

Men ikke alt går som planlagt når man ikke sjekker kartet godt nok, og skiltet til Iungsdalshytta henger litt skjevt. Etter noen kilometer kjøring stopper veien – vi har kommet til enden. Vi sjekker kartet (heldigvis fortsatt nett), og ser at vi har tatt feil vei i krysset ved Bergsjøen… Jaja, det er bare å snu, og finne riktig vei. Minstemann har blitt litt bilsyk i farta, vi glemte at han fortsatt stirret ned i nettbrettet når vi startet på den svingete veien. Vi kommer ned igjen til Bergsjøen og tar riktig vei, 24 kilometer inn til parkeringen med noen stopp for at minstemann skal få litt luft.

Det pøsregner når vi går ut av bilen, og fullt regntøy må på. Endelig er turen ordentlig i gang – alle fire har fått på sekkene og vi begynner å gå. Stien går langs vannet og er til dels ganske steinete, men alle er i godt humør. Torkjel og Theo går i forveien, tilfelle vi er litt sene til middagen. Elvin og jeg kommer bak. 8-åringen går som en helt over glatte steiner med stor sekk på ryggen. Regnvær på fjelltur har sin sjarm det og – når man vet man skal inn i en varm og tørr hytte. Når vi er omtrent halvveis får vi øye på hytta. Turen går over en liten ås og langs en myr hvor det er masse multer.

Etter fire kilometer er vi framme. Regnet har gitt seg, og vi kommer fram til et stort rom med køyesenger i en koselig hytte. Iungsdalshytta har sengeplasser til 52 personer. På grunn av Corona-restriksjoner serveres middagen i to puljer, og vi er heldigvis satt opp på pulje to, så vi rakk middagen. Tre retter med blomkål/brokkolisuppe, svinestek og gulrotkake. Det smakte godt etter turen i regnet.

Neste dag våkner vi til strålende sol fra skyfri himmel. Det er så utrolig vakkert her! Vi spiser en god frokost og ser på kartet – hvor skal vi gå på tur? Vi pakker en sekk og setter kursen oppover elva og Fødalen mot en topp som heter Helvetet. Vi ser fort at flere har hatt samme tanke som oss, og er på vei oppover dalen de også. Når vi kommer et lite stykke oppover åpner dalen seg. Dette er nok en av de vakrere dalene jeg har sett på fjellet. Det er grønt og fint, og sola skinner på det blå vannet.

Det blir flere stopp oppover. 8-åringen synes det er litt tungt å gå, men sjokolade hjelper som alltid på humøret. Det samme gjør en brødskive. Han innser fort at en brødskive var litt lite til frokost, og har planer om å spise mer i morgen. Vi kommer opp til toppen av dalen og ser Helvetet ligger foran oss. Det er nok litt for ambisiøst å komme seg opp dit di dag på små ben, så vi bestemmer oss for å gå opp på en mindre topp i stedet. 8-åringen og jeg på en topp og Torkjel og 12-åringen på en annen. Da vi kommer opp ser vi at vår topp er høyere enn deres. De synes det er urettferdig, og setter av gårde ned fra sin topp og kommer opp til oss. Her er det fantastisk utsikt milevis av gårde. Det hjelper at det er varmt og knallblå himmel!

Vel nede på hytta går vi ned for å hilse på dyra. Iungsdalshytta reklamerer med ureist mat. De har seterdrift vegg i vegg med hytta hvor de har griser, kuer, høner og geiter. Grisene blir slaktet på høsten og serveres på hytta. Det fiskes ørret i vannet som også serveres. Melka og melkeproduktene kommer fra kuene. Hytta er kjent for rømmegrøten sin. Geitene er ekstra kosete, de følger etter oss og vil ha oppmerksomhet. Kuene er også nysgjerrige, og kommer gjerne bort for en prat. 8-åringen og 12-åringen synes kuene er litt skumle, de er så store!

Rundt 17.00 er det klart for kveldsstell av dyrene. Ei av de som jobber på hytta kommer ned og lager til melkeflasker til geitene, og lurer på om ungene vil være med å mate. 8-åringen får en flaske og en veldig sulten geit, og storkoser seg der han sitter og mater en geit med melk! Dette er nok høydepunktet denne dagen. Etterpå får han en kurv med egg fra hønene, og beskjed om å levere de på kjøkkenet. Jeg tror aldri jeg har sett noen bære en kurv så forsiktig noen gang!

Middagen i dag smaker veldig godt etter fjelltur. Vi får tomatsuppe med bacon til stor glede for guttene! Til hovedrett er det elg-gryte og potetmos til stor glede for oss voksne. Og til dessert er det brownie. Maten skuffer ikke i dag heller! Resten av kvelden spiller vi yatzy og kortspill i peisestua.

Neste dag er det like fint vær som dagen før! Vi bestemmer oss for en litt kortere tur innover Iungsdalen i dag – til det som er merket som Gamlestølen på kartet. En flat og fin tur innover dalen. Turen går i rykk og napp med mange blåbær-stopp. Det er så vanskelig å gå forbi modne blåbær – i alle fall når man er 8 år og elsker blåbær! Vi finner også noen multer, dette er ikke like populært hos de minste, men vi voksne koser oss med de vi finner som er modne.

Etter et par kilometer kommer vi til Gamlestølen. Det er to steinhytter et stykke inn i dalen. Her er det arbeidskarer som holder på med vedlikehold, så vi setter oss i lyngen et stykke unna og koser oss med lunch. Turen tilbake går fort! Vi finner fram fiskestang og kokeutstyr når vi er tilbake på hytta, og går ned til vannet for å prøve fiskelykken. Mens gutta prøver å få fisk koker jeg vann til Real Turmat. Torkjel har dratt av gårde på løpetur, og finner enda en fin topp med god utsikt noen kilometer fra hytta.

Det er lite fisk å få, men vi får i oss Real Turmat. Litt senere er det kveldsstell av dyrene igjen, og denne gangen mater både 12-åringen og 8-åringen geitene. Vi hjelper også til med å sanke inn de 10 hønene for kvelden. Grisene har fått matavfallet fra hytta og er overlykkelige der de graver i rester av pålegg, melon og potetskrell. Det er ingen tvil om at dyrene storkoser seg her oppe!

Kvelden kommer og vi får på ny en festmiddag. I dag er det rømmegrøten til hytta som står på menyen som forrett. Det smakte utrolig godt! Til hovedrett er det ørret tilberedt på tre forskjellige måter sammen med potetsalat og spekeskinke, mens barna får pasta bolognese. Til dessert er det tilslørte bondepiker. Ingen kan si at vi har fått dårlig mat på denne hytta!

Neste dag er det tid for å pakke sammen og reise hjem. Vi spiser en god frokost, pakker sekkene og takker for oss til vertskapet. Hytta kan tilby å kjøre både bagasje og folk med båt tilbake til parkeringsplassen, men vi velger å ta beina fatt i dag også. Turen tilbake til bilen går enda bedre enn inn til hytta, da stien er litt tørrere denne dagen.