Syverudtjern rundt en lørdag formiddag

Det er lørdag, det er fint vær, og vi voksne har sittet inne på hjemmekontor hele uka. Da er det på tide å ta med familien ut på tur. Dette var lørdag for snart to uker siden. Syverudtjern ble dagens destinasjon, en kort kjøretur hjemmefra. Turen er 3,6 km på sti rundt vannet.

Vi kjører til Sørmarka konferansehotell og parkerer. Alle er faktisk i godt humør før denne turen. Vi forventer at det er vått på stien, og jeg har minnet om vanntett skotøy. For en gangs skyld er det ingen som krangler på hva de skal ha på seg, kan være de lærte på forrige tur når det ble litt vått…

«Mamma, jeg håper du har tatt med noe snacks i sekken!» kommer det fra 8-åringen. Av erfaring drar vi aldri på tur uten noen form for motivator. Jepp, det er det vi kaller det – motivator. På turen i dag har jeg pakket lett. To flasker vann, en melkesjokolade og en mentos. Det holder lenge til en slik tur. Skift har vi ikke med, om noen blir våte, klarer de å gå turen tilbake til bilen. Dette er en nærtur med lite planlegging og forarbeid.

Stien er som forventet litt våt, men det er sol og vindstille. Helt blikkstille vann faktisk. Vi må stadig ned til vannkanten for å se, eller ta et bilde eller to. Gutta kaster pinner, steiner og kongler i vannet, bare for å se at speilet «går i stykker».

Et tre har falt ut i vannet. Torkjel drister seg langt ut, og Theo følger etter. Jeg minner de på at den som blir våt må gå våt hjem, men ingen bryr seg som vanlig. På andre siden av vannet har to familier slått seg ned og tent bål.

Før vi kommer til enden av vannet må vi stoppe og finne fram sjokolade. En fornøyd 8-åring tar i mot med glede, og lurer på når vi skal stoppe for å spise mer sjokolade. Innerst i vika har bålrøyken lagt seg over vannet, mens sola så vidt klarer å komme seg over tretoppene.

Turen tilbake på andre siden er flatere, og går raskere. Vi prater om Among Us, Minecraft og Pokemon. 8-åringen kan gå langt når vi ber han fortelle om sin favoritt-pokemon, eller hva han gjorde på Among Us på morgenen. Det er ingen tvil om at spillfantasien fint kan tas med ut på tur. Han glemmer at han var sliten i beina for et par minutter siden.

Etter halvannen time er vi tilbake ved bilen. Vi har gjennomført nok en tur, denne gangen alle fire sammen, og 8-åringen har glemt at vi fortsatt har en halv melkesjokolade igjen i sekken.