hytte – En tur ut

Omnia er en turovn der du kan lage det du vanligvis lager i stekeovnen hjemme, på tur! Jeg har hatt med ovnen på speidertur, og deler noen erfaringer her.

Først og fremst, Omnia turovn veier ikke veldig mye, men det er litt størrelse på den. Den vil ta litt plass i sekken, så kanskje ikke den du tar med på de lengste turene. På en mellomlang og kort tur derimot, eller der du ikke teller gram på utstyret, er dette et ypperlig turtilbehør når du skal lage noe å spise.

Omnia består av en smultringformet form, et lokk og et slags fat under. Fatet og formen har et hull i midten, og det er her magien skjer. Lokket dekker hele, så det skapes en ovnfunksjon inne under lokket. Det finnes en rekke tilbehør også. Jeg valgte en variant der det fulgte med silikonform, rist og grytekluter i esken. Speidersport har et utvalg av varianter til Omnia, det er der jeg kjøpte min.

Du kan bruke Omnia på alle varmekilder, men den er ikke kompatibel med induksjon. Steketiden vil selvfølgelig variere ut i fra hva slags varmekilde du bruker, men det vil du lære deg ganske fort. Du kan bruke den på bål, på kokeplata hjemme (så lenge det ikke er induksjon), på gass, på en vedfyrt ovn etc. Så langt har jeg selv forsøkt på vedfyrt ovn og på stormkjøkken med gassbluss.

På vedfyrt ovn forsøkte jeg å lage kanelboller. Brukte en ferdigrullet pizzadeig og smørte på smør, kanel og sukker, og rullet den sammen slik at den dekket bunnen i formen. Det var god fyr i ovnen av den gammeldagse typen du fant på kjøkken før de fikk ovn. Men det var nok ikke god nok fyr, for det tok tid! Smøret smelta og kokte i bunnen av formen, men det tok veldig lang tid å få kanelbollene gjennomstekt. Etter over en time var de spiselige, men etter vår mening fortsatt litt deigete. Så ikke en stor høydare. Kanskje det funker bedre med enda varmere ovn!

Neste forsøk var å lage lasagne på primus ute i -13 grader. Jeg hadde med ferdigstekt kjøttdeig og Dolmio lasagnesaus og Bechamelsaus på glass, samt lasagneplater og mozarellaost. Dette la jeg lagvis i formen, og ventet spent på resultatet. Måtte av med lokket opptil flere ganger for å sjekke resultatet, og etter ca. 45 minutter så det ferdig ut. Dette måtte prøves! Så unektelig ut som i ovnen hjemme.

Vi var tre ledere som tok en smak, og ja jeg vet at mat ofte smaker bedre på tur, men kommentaren «dette er den beste lasagnen jeg noen gang har smakt!» traff godt fra en av lederne. Må i grunn si meg enig i det. Der leverte Omnia virkelig! Det er ingen tvil om at den blir fast inventar på alle turer hvor jeg gidder å bære den framover!

Her er den offisielle siden til Omnia, med mange gode tips til retter du kan lage.

Iungsdalshytta ligger idyllisk til på 1111 moh i Skarveheimen, rett ved et vann og ved inngangen til flere fantastiske fjellturer! Vi bestemte oss tidlig i sommer for å tilbringe tre netter her oppe i fjellheimen.

Hytta ligger der framme og venter på oss

Turen til Iungsdalshytta startet hjemme med pakking av fire sekker. På nettsiden til hytta informeres det om at det er fire kilometer å gå inn til hytta fra parkeringsplassen. Værmeldingen ble sjekket, og vi konstaterte at vi måtte kle oss for både regn og sol. For å komme til hytta må du kjøre nesten til Ål på RV7 mot Bergen. Like før Ål tar du av mot Vats og starter med å klatre en god del høydemeter. Dette er samme området vi var i vinterferien, da vi gikk på ski rundt Bergsjøen. Nå skulle vi lenger inn på fjellet.

Men ikke alt går som planlagt når man ikke sjekker kartet godt nok, og skiltet til Iungsdalshytta henger litt skjevt. Etter noen kilometer kjøring stopper veien – vi har kommet til enden. Vi sjekker kartet (heldigvis fortsatt nett), og ser at vi har tatt feil vei i krysset ved Bergsjøen… Jaja, det er bare å snu, og finne riktig vei. Minstemann har blitt litt bilsyk i farta, vi glemte at han fortsatt stirret ned i nettbrettet når vi startet på den svingete veien. Vi kommer ned igjen til Bergsjøen og tar riktig vei, 24 kilometer inn til parkeringen med noen stopp for at minstemann skal få litt luft.

Det pøsregner når vi går ut av bilen, og fullt regntøy må på. Endelig er turen ordentlig i gang – alle fire har fått på sekkene og vi begynner å gå. Stien går langs vannet og er til dels ganske steinete, men alle er i godt humør. Torkjel og Theo går i forveien, tilfelle vi er litt sene til middagen. Elvin og jeg kommer bak. 8-åringen går som en helt over glatte steiner med stor sekk på ryggen. Regnvær på fjelltur har sin sjarm det og – når man vet man skal inn i en varm og tørr hytte. Når vi er omtrent halvveis får vi øye på hytta. Turen går over en liten ås og langs en myr hvor det er masse multer.

Etter fire kilometer er vi framme. Regnet har gitt seg, og vi kommer fram til et stort rom med køyesenger i en koselig hytte. Iungsdalshytta har sengeplasser til 52 personer. På grunn av Corona-restriksjoner serveres middagen i to puljer, og vi er heldigvis satt opp på pulje to, så vi rakk middagen. Tre retter med blomkål/brokkolisuppe, svinestek og gulrotkake. Det smakte godt etter turen i regnet.

Neste dag våkner vi til strålende sol fra skyfri himmel. Det er så utrolig vakkert her! Vi spiser en god frokost og ser på kartet – hvor skal vi gå på tur? Vi pakker en sekk og setter kursen oppover elva og Fødalen mot en topp som heter Helvetet. Vi ser fort at flere har hatt samme tanke som oss, og er på vei oppover dalen de også. Når vi kommer et lite stykke oppover åpner dalen seg. Dette er nok en av de vakrere dalene jeg har sett på fjellet. Det er grønt og fint, og sola skinner på det blå vannet.

Det blir flere stopp oppover. 8-åringen synes det er litt tungt å gå, men sjokolade hjelper som alltid på humøret. Det samme gjør en brødskive. Han innser fort at en brødskive var litt lite til frokost, og har planer om å spise mer i morgen. Vi kommer opp til toppen av dalen og ser Helvetet ligger foran oss. Det er nok litt for ambisiøst å komme seg opp dit di dag på små ben, så vi bestemmer oss for å gå opp på en mindre topp i stedet. 8-åringen og jeg på en topp og Torkjel og 12-åringen på en annen. Da vi kommer opp ser vi at vår topp er høyere enn deres. De synes det er urettferdig, og setter av gårde ned fra sin topp og kommer opp til oss. Her er det fantastisk utsikt milevis av gårde. Det hjelper at det er varmt og knallblå himmel!

Vel nede på hytta går vi ned for å hilse på dyra. Iungsdalshytta reklamerer med ureist mat. De har seterdrift vegg i vegg med hytta hvor de har griser, kuer, høner og geiter. Grisene blir slaktet på høsten og serveres på hytta. Det fiskes ørret i vannet som også serveres. Melka og melkeproduktene kommer fra kuene. Hytta er kjent for rømmegrøten sin. Geitene er ekstra kosete, de følger etter oss og vil ha oppmerksomhet. Kuene er også nysgjerrige, og kommer gjerne bort for en prat. 8-åringen og 12-åringen synes kuene er litt skumle, de er så store!

Rundt 17.00 er det klart for kveldsstell av dyrene. Ei av de som jobber på hytta kommer ned og lager til melkeflasker til geitene, og lurer på om ungene vil være med å mate. 8-åringen får en flaske og en veldig sulten geit, og storkoser seg der han sitter og mater en geit med melk! Dette er nok høydepunktet denne dagen. Etterpå får han en kurv med egg fra hønene, og beskjed om å levere de på kjøkkenet. Jeg tror aldri jeg har sett noen bære en kurv så forsiktig noen gang!

Middagen i dag smaker veldig godt etter fjelltur. Vi får tomatsuppe med bacon til stor glede for guttene! Til hovedrett er det elg-gryte og potetmos til stor glede for oss voksne. Og til dessert er det brownie. Maten skuffer ikke i dag heller! Resten av kvelden spiller vi yatzy og kortspill i peisestua.

Neste dag er det like fint vær som dagen før! Vi bestemmer oss for en litt kortere tur innover Iungsdalen i dag – til det som er merket som Gamlestølen på kartet. En flat og fin tur innover dalen. Turen går i rykk og napp med mange blåbær-stopp. Det er så vanskelig å gå forbi modne blåbær – i alle fall når man er 8 år og elsker blåbær! Vi finner også noen multer, dette er ikke like populært hos de minste, men vi voksne koser oss med de vi finner som er modne.

Etter et par kilometer kommer vi til Gamlestølen. Det er to steinhytter et stykke inn i dalen. Her er det arbeidskarer som holder på med vedlikehold, så vi setter oss i lyngen et stykke unna og koser oss med lunch. Turen tilbake går fort! Vi finner fram fiskestang og kokeutstyr når vi er tilbake på hytta, og går ned til vannet for å prøve fiskelykken. Mens gutta prøver å få fisk koker jeg vann til Real Turmat. Torkjel har dratt av gårde på løpetur, og finner enda en fin topp med god utsikt noen kilometer fra hytta.

Det er lite fisk å få, men vi får i oss Real Turmat. Litt senere er det kveldsstell av dyrene igjen, og denne gangen mater både 12-åringen og 8-åringen geitene. Vi hjelper også til med å sanke inn de 10 hønene for kvelden. Grisene har fått matavfallet fra hytta og er overlykkelige der de graver i rester av pålegg, melon og potetskrell. Det er ingen tvil om at dyrene storkoser seg her oppe!

Kvelden kommer og vi får på ny en festmiddag. I dag er det rømmegrøten til hytta som står på menyen som forrett. Det smakte utrolig godt! Til hovedrett er det ørret tilberedt på tre forskjellige måter sammen med potetsalat og spekeskinke, mens barna får pasta bolognese. Til dessert er det tilslørte bondepiker. Ingen kan si at vi har fått dårlig mat på denne hytta!

Neste dag er det tid for å pakke sammen og reise hjem. Vi spiser en god frokost, pakker sekkene og takker for oss til vertskapet. Hytta kan tilby å kjøre både bagasje og folk med båt tilbake til parkeringsplassen, men vi velger å ta beina fatt i dag også. Turen tilbake til bilen går enda bedre enn inn til hytta, da stien er litt tørrere denne dagen.