Denne helgen hadde fullt program som vanlig, og søndagen ble ekstra bra. Da inviterte Siggerud klatreklubb til familiedag på Frambu, og det måte vi få med oss.
Frambu ligger et lite steinkast unna her vi bor, og det som er veldig bra at det er kortere dit vannveien enn på veien rundt. Derfor valgte 9-åringen og jeg å blåse opp den nye doble packraften fra Kipara som vi har kjøpt brukt, og padle det lille stykket bort til Frambu. Det var spennende å teste ut den nye packraften. Vi hadde god plass, og koste oss på stille vann i sola på vei bort.
Vel framme parkerte vi på brygga og møtte de andre oppe på den fine klatreveggen på ytterveggen av bygget. Noen fra klatreklubben har vært med å skru rutene på veggen, derfor får vi låne den av og til. Hele uteområdet på Frambu er veldig fint, med lekeplasser, brygge og rolige omgivelser. Stedet er et kompetansesenter for sjeldne syndromer i ukedagene. I helgene er det stille og rolig.
Det er veldig gøy å se små og store prøve seg på klatring i klatreveggen, og føle på mestring over å gjøre noe de ikke trodde de skulle få til. Det så jeg mange tilfeller av på søndag. Både blant voksne og barn. Mange forsøkte seg i veggen, og en etter en kom de seg til toppen av den 10 meter høye veggen. Det er god utsikt på toppen!
En 9-årings dag på Siggerud
Vi fikk også låne sykkelbåter. Jeg, 9-åringen og en venninne og hennes 9-åring la ut på bøljan blå. Da vi kom ut på vannet byttet vi plass med guttene, som til stor overraskelse klarte å manøvrere sykkelbåten på eksemplarisk vis. De satte to mammaer på land, og fortsatte ferden alene. Vi ble imponert over hvordan de klarte å lukeparkere etter at de var ferdig. Det var mestringsfølelse på høyt nivå!
Packraftene vi hadde med oss ble også utlånt, og flere koste seg på vannet med de. Vi grillet pølser, skravlet, testet ut slack line og litt fotball. Alle som var med på familiedagen så ut til å kose seg veldig.
I midten av november 2020 bestemte jeg meg for å logge en aktivitet hver dag i ett år, aller helst ute. Hvilke effekter ga det? Ble livet mitt noe bedre av den grunn? Kom jeg i bedre form? Hvilken effekt det hadde skal jeg fortelle mer om her.
Utover høsten 2020 ble jeg skikkelig slapp og syntes det var var digg å sitte på sofaen å se på TV, og pusle med ting hjemme. Men så skjønte jeg at jeg hadde blitt slapp, trengte mer luft og noe måtte gjøres. Valget falt på å registrere en økt på treningsappen Strava hver dag. Fordelen med Strava er at du kan registrere alt fra gåturer, kajakkturer, skøyteturer, skiturer og spinning til løping og boksing. Jeg er glad i å gjøre varierte aktiviteter, så det passet meg veldig bra.
Den aller første økta jeg registrerte i rekken av 365 dager var en gåtur mens eldstemann var på trening. Økt to var en sen kveldstur her i nabolaget hvor jeg bor. Økt tre ble den samme turen som økt to. Jeg var i gang. Noen dager var motivasjonen på bånn, men jeg angra aldri på at jeg faktisk kom meg ut når jeg minst hadde lyst til det! Motivasjonen økte i takt med antall økter. Jeg begynte å registrere de med nummer for å holde kontroll.
Så hvordan gikk det utover året? Jeg kjente på at den allmenne formen ble bedre, motivasjonen til å komme meg ut ble lettere og flere ganger hadde jeg med venner eller familie ut. Når snøen kom ble det skiturer, noen dager i slalombakken ble registrert, og også mange skøyteturer på Langen og andre vann i området. Om jeg ikke rakk noe annet, så ble det en kilometer rundt åsen her vi bor. Ut skulle jeg! Så fort isen gikk på vannet ble det padleturer med naturopplevelser som bever, soloppganger og solnedganger.
I løpet av hjemmekontortiden har jobbteamet mitt hatt walk and talk møte flere ganger i uka. Gjør underverker for jobbmotivasjonen resten av dagen!
Så, hva gjorde dette med meg? Den største gevinsten er gleden av å være ute, få naturopplevelsene og det å ta bilder av det jeg ser, og dele opplevelsene med andre. Jeg ble mer aktiv på instagram og andre sosiale medier. Men den største overraskelsen var nok den mentale helsa! Jeg oppdaget fort at det var der jeg hadde mest å hente, disse turene gjorde noe med meg! Jeg gikk ikke (nevneverdig) ned i vekt, jeg ble ikke spesielt mye bedre trent. Det var ikke utholdenhetstreninga jeg var ute etter. Jeg var bare ute etter å komme meg ut, få luft, få opplevelser, og ta bilder.
Jeg elsker å dele bilder fra turene mine på Instagramkontoen min
Så, hva skjedde når 365 dager hadde gått? Jo, da stoppet jeg. Jeg ble sittende inne igjen, og ble i dårlig humør av det. Etter to uker innså jeg at jeg bare må fortsette – på ubestemt tid. Så nå skal jeg fortsette med å komme meg ut, gå på skøyter, gå på ski, gå turer, møte venner, ta med familiemedlemmer, og ikke minst ta bilder og dele på Instagramkontoen min en_tur_ut!
Dag 50, år to. Det skal ikke så mye til, noen km rolig skøytetur med minstemann er godt for den mentale helsa, og litt sol på kjøpet så blir alt så mye bedre!
En dag i august tok vi med oss Packraft og oppblåsbar kajakk for å padle ned Akerselva i Oslo. Vi startet ved Mathallen på Vulkan og avsluttet i Bjørvika. En veldig morsom opplevelse!
Jeg har en Packraft av typen Rondane 250 fra Vega Designs og 12-åringen en Intex Challenger K1 oppblåsbar kajakk. En torsdag kveld planla vi å padle ned Akerselva, og dagen etterpå gjennomførte vi planen. Vi kjørte til Vulkan og parkerte der (fantastiske muligheter for EL-bil parkering i parkeringshuset). Over brua fra Mathallen er det en stor gressplen, genial til å blåse opp vanndoningene. Vi gjorde alle forberedelser, og gikk ned trappa til vannet. Det var ekstremt lite vann i elva på dette tidspunktet, så vi var ganske spente på om det var gjennomførbart å komme seg ned.
Starten av turen ved Mathallen
Vi startet langs veggen til smelteverket, der var det en god strøm med vann. De første meterne fikk vi god fart, og smilet satt løst. Vi satt litt fast på noen steiner, men ikke noe problem å komme oss løs. Turen fortsatte videre ned under bruene, og ganske raskt var vi nede ved Blå. Der fikk to damer seg en overraskelse da de lå og duppa i elva med badetøy, med ryggen mot oss. De oppdaget oss, etterfulgt av latterkrampe fordi vi var i ferd med å kjøre på de. Flere på land fikk seg litt underholdning på en fredag ettermiddag.
En liten video fra ferden vår ned Akerselva
I den store svingen på nedsiden av Blå var det veldig lite vann, så her måtte jeg ut og vasse litt. Heldigvis var det eneste stedet jeg faktisk måtte ut av båten. Vi fortsatte nedover bittesmå stryk og litt raskt vann. Det er ganske gøy å se Oslo fra vannsiden også. En rotte ble observert på land langs kanten, og flere gjenger som satt litt gjemt og holdt på med sitt. Ned mot Vaterland var vannet ekstremt rolig, så her måtte vi padle en del.
Så kom vi til den lange tunellen som er 500 meter og går under Oslo S. Her var vi forberedt og hadde med hodelykt. Det var spennende å se om vi så noen svømmende rotter, men det slapp vi heldigvis. Andre enden av tunellen kommer ut i Bjørvika, og du padler ned mot det nye Munch museet. Her var det liv og røre, og flere som badet når vi padlet forbi.
Vi duppet litt i vannet mellom Sørenga og Bjørvika, før vi padlet inn ved Bjørvika og pakket sammen båtene før vi tok bussen opp igjen til Vulkan.
Spennende tur gjennom og ut av tunellen
En fin tur på en fredag kveld, som er gjennomførbart for de aller fleste som har tatt i en padleåre før. Turen anbefales!
12-åringen i huset fikk en Intex Challenger K1 oppblåsbar kajakk for et par måneder siden, og har testet den grundig! Kajakken kommer i et sett med kajakk, åre og pumpe, så du har alt du trenger ved å kjøpe den!
For å teste Intex Challenger K1 oppblåsbar kajakk har den blitt utsatt for litt av hvert, alt fra stille vann uten bølger til «langtur» med litt motvind og lett elvepadling.
Kajakken kan lastes med en vekt på opptil 100 kilo inkludert den som padler og bagasje. I pakken følger det med en håndpumpe, selve kajakken, en bærebag til å ha alt i, et oppblåsbart sete, en slags pute til å legge i front for å støtte opp samt en 4-delt åre. Hele pakken veier 13 kilo. Noe som kan høres veldig mye ut, men det er ikke så verst, i alle fall ikke til prisen. Vi betalte 1499,- i sommer, men i skrivende stund ser jeg flere nettbutikker har satt den ned til 999,-
Selve kajakken blåses lett opp med to hovedventiler – en for bunnen og en for overdelen. Setet og støtteputa blåses opp separat, og monteres enkelt. Hele kajakken er klar på 5-10 minutter når du har gjort det et par ganger. Åra settes sammen med klikk-system.
Førsteinntrykket er at dette fungerte veldig bra! 12-åringen klarer helt fint å montere og blåse opp denne helt på egenhånd. Det følger også med en kjøl, som slides på under kajakken om du ikke skal padle i grunt vann.
Kajakken har blitt godt testet!
Første turen er på stille vann uten noen store utfordringer i været. Det blåser ikke, og vannet er rolig. Sittekomforten er myk og god. Setet kan strammes med to stropper på sidene, for å justere hvor langt bak man ønsker å lene seg. Åra virker solid med tanke på prisen. Den er litt slarkete i festene, men ikke så mye at det irriterer eller blir nevneverdig lagt merke til ved padling. Den er ikke den letteste på markedet, men til prisen fungerer den utmerket.
Kjølen er satt på, og kajakken virker lett å padle. Den får fort god fart, og med kjølen er den faktisk overraskende retningsstabil. Det kommer et parti med vannliljeblader, og da går farten drastisk ned. Det er som de suger seg fast under kajakken. Her gjør en vanlig kajakk jobben bedre, og 12-åringen blir litt motløs. Men så fort vi er forbi bladene får han opp farta igjen, og det går veldig fint framover. Konklusjonen på flatt vann er at så lenge det er åpent vann, så er den helg glimrende å padle.
Neste test er Akerselva ned fra Mathallen til Sørenga og Barcode. Her kommer bagen til sin rett, da alt kan pakkes i den. Skal man bære over lenger distanse ville jeg nok puttet den i en sekk. Men det går fint å bære den over skuldra noen hundre meter. Vi parkerer på Vulkan, og blåser opp kajakken på gressletta på andre siden av brua fra Mathallen. Det er litt lite vann i elva, men vi tester likevel. Det går veldig greit. 12-åringen setter seg lite fast, til tross for at det er lav vannføring. Kajakken ligger ganske grunt i vannet, så den krever ikke så mye vann før den fungerer helt fint. Ned strykene går det fint å manøvrere den, og den gjør det i grunn bedre enn Rondane Packraft 250 i strykene der det er litt lite vann. Den er stabil, er ikke i nærheten av å velte og er lett å manøvrere. Selv på de flate partiene går det fint å padle, selv om kjølen ikke er på. Den er mer retningsstabil enn Packraften. Turen går nedover uten problemer. Fint med nett foran, slik at man kan legge en drybag under. Vil dog anbefale å feste denne med en karabinkrok e.l. tilfelle den skulle falle ut.
Vi forsøker også å padle Svartoren i Østmarka. Dette er en tur på 6 km t/r et langt smalt vann. 12-åringen padler også her raskere enn jeg gjør i min Packraft. Vi bytter et stykke, og da padler jeg fra han, så da har vi i alle fall funnet ut at det ikke er padleren det kommer an på! Kajakken er retningsstabil, og padler fint selv med en del motvind. Igjen er det fint å ha med litt bagasje og en vannflaske under nettet foran.
Fint sted å slappe av
Siste test er den hvor vi testet hvor slitesterk den er. Vi satte av gårde ned Sørkedalselva i Oslo med veldig lite vann. Den første kilometeren var det knapt vann til anklene. Allikevel bestemte 12-åringen seg for å forsøke å padle. Kajakken skrapet stadig nedi steiner og grus, og han måtte ut en del for å dra og dytte. Her var jeg spent på hvor lang tid det skulle gå før han fikk hull i bunn. Lenger ned i elva satte han seg fast inni trær og på steiner flere ganger, uten at dette har klart å punktere kajakken. Jeg vil påstå at den ble testet til randen i forhold til hvor mye den kan tåle. Men ingen hull, ikke en antydning en gang! Turen var 7,5km lang, og kajakken svarte til forventningene hele veien.
Konklusjon: – Er kajakken verdt kjøpet? JA, definitivt! Du får mye for pengene med denne. – Den kan lett fraktes i bagasjerommet i bilen, eller på ferie for den saks skyld. – Den er nok litt tung å bære over lange distanser i bagen som følger med, men dette kan løses ved å putte den i en sekk. – Åra som følger med fungerer utmerket for den bruken som kajakken passer til. Litt kortere padleturer, litt stille elver etc. Bonus at den kan deles i fire og tar liten plass. God å holde i. Litt slarkete i leddene. – Enkel å ta ut og sette sammen/blåse opp. Selv barn klarer dette på egenhånd. – Kan brukes av både barn og voksne. Enkel å manøvrere for barn. – Tåler en hel del. Testet mot både kvister, store steiner, steiner i lavt vann og stryk. Ikke klart å få hull på den. Om du skulle få hull på den, så følger det med små reparasjonslapper (samme som man får til plaskebasseng). Vil nok anbefale å ha med Gorillatape e.l. om du skal på tur utenfor allfarvei – for å være på den sikre siden.
Kajakken er raskere å padle enn packraften
Jeg tror ikke du kommer til å angre om du kjøper denne. Det er kajakken for de som alltid har ønsket seg en kajakk, men ikke har plass til en stor en. Eller for de som har liten plass når de skal frakte den med seg. Og den fungerer også ypperlig som «leke» i strandkanten eller på små vann for barn og voksne.
Da har vi testet familiens nyeste doning på vann, en Riot junior sit on top kajakk.
Det er ingen hemmelighet at vi tilbringer en del tid på vannet. De siste årene har vi blitt litt bitt av kajakk-basillen, men har kun Riot 13 kajakker, som passer best til oss voksne. Da jeg kom over denne junior kajakken, tenkte jeg det var verdt et forsøk så den ble bestilt og hentet på XXL (ikke sponset).
8-åringen har brukt mye tid til å sitte på denne på verandaen. Han har prøvd seg i en av våre voksenkajakker en gang, og det gikk i grunn veldig greit. Derfor var vi alle spente på hvordan denne skulle fungere.
Først og fremst litt fakta. Kajakken er 185 cm lang, sånn tålelig tung (det er ikke noe problem for oss voksne å bære den i en arm) og fin og rød. Den kommer med en enkel barneåre. Det er ryggstøtte i kajakken som legger seg ned når det ikke er i bruk, og som kan justeres. Bak er det et lite «lasterom» med mesh over, og foran er det en fordypning med strikk over, så det er mulig å ha med litt bagasje. Mellom beina i kajakken er det et hull som er ment for at vannet skal renne ned i, og en fordypning hvor man kan legge en flaske. På sidene er det bærehemper, og foran er det et håndtak. Under bak er det et lite hjul, slik at det er mulig å dra kajakken på land. Det er anbefalt maksvekt på 55 kilo på personen som skal bruke kajakken.
Som navnet tilsier er det en «sit on top» kajakk, det vil si at man ikke sitter nede i et hull som på de fleste kajakker. Dette er greit da det ikke er noen fare for at barnet sitter fast inni kajakken om den skulle velte. Åren er to-delt slik at den kan ta mindre plass ved transport.
Så var vi klare for kajakkdåpen. Den ble båret ned på brygga, og jeg satte den på vannet klart for at 8-åringen kunne gå om bord. Det var knyttet stor spenning til stabiliteten. Ville han gå rundt med en gang. De fleste som kjenner en 8-åring vet at de ikke er kjent for å sitte så veldig rolig. Han er på plass, og de første padletakene blir tatt. Dette går jo som en drøm, han har full kontroll fra første padletak. Det ser ut til at kajakken er lett å manøvrere. 12-åringen setter seg i en av voksenkajakkene, etterfulgt av meg i den andre. Tanken var at vi bare skulle leke litt rundt brygga, men vi forstår fort at 8-åringen er klar for å utforske litt lenger enn det. Vi padler av gårde.
Aller første test av kajakken
Jeg ser etter kort tid at buksa til 8-åringen er litt våt. Da innser jeg at årene hans ikke har dryppringer, så hver gang han tar et padletak så renner vannet ned i fanget på han. Dette kombinert med at han er litt «plaskete» i padlinga enda. Men vi padler likevel videre.
På vannet «vårt» er det mange kriker og kroker å utforske, og vi er innom de fleste av de. 8-åringen har god kontroll på kajakken, både bakover og framover. Han snur enkelt, og holder greit følge når han padler på litt. Etter å ha lekt litt i sivet skal vi snu og padle tilbake. Da ser jeg hvor vått det faktisk er i kajakken hans. Han er klissvåt og sitter i en vanndam. Det er bare å komme seg inn og skifte.
Når kajakken blir ledig vil 12-åringen også teste. Han er større og tyngre, men godt innafor maksvekta på 55 kilo. Til å begynne med synes han kajakken er veldig vinglete, og er redd for å tippe rundt, men etter å ha padla en liten stund føler han seg mer komfortabel og tar en liten tur. Han klarer også fint å manøvrere den. Riktignok bruker han en voksenåre, og slipper å bli klissvåt slik som lillebroren.
Så for å oppsummere:
En veldig fin kajakk for lek og morro, og for å lære å manøvrere en kajakk. 8-åringen storkoste seg, og padlet 2 kilometer på første tur uten problemer. Bortsett fra at han ble klissvåt da. Vi har bestilt dryppringer til årene, og håper det gjør opplevelsen litt tørrere. Kajakken er nok perfekt for barn i 6-10 års alder litt avhengig av hvor store de er. 8-åringen veier rundt midten av 20-tallet og er nok midt i riktig aldersgruppe. Kajakken er veldig lett å svinge og manøvrere og blir nok mye brukt framover. Jeg er usikker på om jeg ville tatt den med på en padledag med familien på grunn av problemet med at det drypper så mye vann inn, men det kan nok løses med en annen åre, eller forhåpentligvis med dryppringer på de årene som fulgte med.
Skulle jeg gitt terningkast hadde jeg nok endt på en helt ok 4’er.
Årets første kajakktur er gjennomført, ikke helt uten et aldri så lite klesskifte…
Når det er 19. april, isen har gått på vannet og gradestokken viser 19 grader i skyggen, da er det ikke annet å gjøre enn å grave fram kajakkene fra garasjen. Et nytt tilskudd – Riot Junior kajakk – fikk også sin førstereis i dag.
Jeg var ganske spent da jeg skulle sende 8-åringen ut i ny kajakk. Vannet er fortsatt iskaldt, så jeg krysset fingrene for at han ikke gikk rett rundt og fikk seg en dukkert. Det gikk heldigvis over all forventning! Kajakken var lett å manøvrere, og det kunne se ut som han har padlet før (han har riktignok prøvd en av de store kajakkene i fem min en gang). Han var i alle fall strålende fornøyd der han satt og trallet og sang mens han padlet av gårde. Det jeg trodde skulle bli litt lek foran brygga endte med en liten utforskningsekspedisjon på Svartkulp og Brokkenhustjern. 12-åringen var også med, og ledet an. Det var ikke mange kriker og kroker i sivet som ikke ble utforsket på turen.
Jeg innser at en ting er det slutt på – når man har med 8-åringen på kajakktur. STILLHET… Fordelen er at man til enhver til har full oversikt over hvor han er!
Jeg undrer meg stadig over hva som foregår oppe i hodet til en 8-åring da. På turen i dag hadde vi mange fantasisamtaler om troll som ligger med fotsålene i vannkanten, beverhytter, undring om hvordan de to ekornene vi så lever i skogen og hva de egentlig lekte og hvilken fantasiverden den nye kajakken kan tas med inn i. Men under middagen en time senere var det dype samtaler om livet på mars og andre store livsspørsmål som sto i fokus. Jeg klarer i alle fall ikke å følge tankemønsteret hans. Det må jo være utrolig gøy å være 8 år og ha alle de tankene i hodet!
På badet henger dryppende våte klær, en bukse, t-skjorte, sokker, genser og boxer. Joda, 8-åringen ble våt, men ikke fordi han ramlet i vannet. Vi erfarte at årene til den nye kajakken mangler dryppringer, så alt vannet fra åra rant ned i fanget på han. Det får vi gjøre noe med til neste tur. Tror jeg skal skrive en liten anmeldelse av kajakken også – i neste post.
En tur ut 