Skøyter – En tur ut

En strava hver dag i ett år – hvordan gikk det?

I midten av november 2020 bestemte jeg meg for å logge en aktivitet hver dag i ett år, aller helst ute. Hvilke effekter ga det? Ble livet mitt noe bedre av den grunn? Kom jeg i bedre form? Hvilken effekt det hadde skal jeg fortelle mer om her.

Utover høsten 2020 ble jeg skikkelig slapp og syntes det var var digg å sitte på sofaen å se på TV, og pusle med ting hjemme. Men så skjønte jeg at jeg hadde blitt slapp, trengte mer luft og noe måtte gjøres. Valget falt på å registrere en økt på treningsappen Strava hver dag. Fordelen med Strava er at du kan registrere alt fra gåturer, kajakkturer, skøyteturer, skiturer og spinning til løping og boksing. Jeg er glad i å gjøre varierte aktiviteter, så det passet meg veldig bra.

Den aller første økta jeg registrerte i rekken av 365 dager var en gåtur mens eldstemann var på trening. Økt to var en sen kveldstur her i nabolaget hvor jeg bor. Økt tre ble den samme turen som økt to. Jeg var i gang. Noen dager var motivasjonen på bånn, men jeg angra aldri på at jeg faktisk kom meg ut når jeg minst hadde lyst til det! Motivasjonen økte i takt med antall økter. Jeg begynte å registrere de med nummer for å holde kontroll.

Så hvordan gikk det utover året? Jeg kjente på at den allmenne formen ble bedre, motivasjonen til å komme meg ut ble lettere og flere ganger hadde jeg med venner eller familie ut. Når snøen kom ble det skiturer, noen dager i slalombakken ble registrert, og også mange skøyteturer på Langen og andre vann i området. Om jeg ikke rakk noe annet, så ble det en kilometer rundt åsen her vi bor. Ut skulle jeg! Så fort isen gikk på vannet ble det padleturer med naturopplevelser som bever, soloppganger og solnedganger.

I løpet av hjemmekontortiden har jobbteamet mitt hatt walk and talk møte flere ganger i uka. Gjør underverker for jobbmotivasjonen resten av dagen!

Så, hva gjorde dette med meg? Den største gevinsten er gleden av å være ute, få naturopplevelsene og det å ta bilder av det jeg ser, og dele opplevelsene med andre. Jeg ble mer aktiv på instagram og andre sosiale medier. Men den største overraskelsen var nok den mentale helsa! Jeg oppdaget fort at det var der jeg hadde mest å hente, disse turene gjorde noe med meg! Jeg gikk ikke (nevneverdig) ned i vekt, jeg ble ikke spesielt mye bedre trent. Det var ikke utholdenhetstreninga jeg var ute etter. Jeg var bare ute etter å komme meg ut, få luft, få opplevelser, og ta bilder.

Jeg elsker å dele bilder fra turene mine på Instagramkontoen min

Så, hva skjedde når 365 dager hadde gått? Jo, da stoppet jeg. Jeg ble sittende inne igjen, og ble i dårlig humør av det. Etter to uker innså jeg at jeg bare må fortsette – på ubestemt tid. Så nå skal jeg fortsette med å komme meg ut, gå på skøyter, gå på ski, gå turer, møte venner, ta med familiemedlemmer, og ikke minst ta bilder og dele på Instagramkontoen min en_tur_ut!

Dag 50, år to. Det skal ikke så mye til, noen km rolig skøytetur med minstemann er godt for den mentale helsa, og litt sol på kjøpet så blir alt så mye bedre!

To blå knær og et fornøyd hode!

Skøytesesongen er definitivt ikke over for i år, jeg tør nesten påstå at den er på sitt beste. I alle fall hvis du har litt peiling på god og dårlig is.

Denne uka har jeg vært flere småturer på Svartkulp og Brokkenhustjern. Os-hullene begynner å synes litt her og der, men de er tydelige. Det er der isen legger seg først og går først.

Lørdag morgen fikk jeg med meg Torkjel for å gå en tur på langen. Vi valgte å starte i Vellumstadvika da deler av isen ved Bru begynner å tynnes nå, siden Bruelva kommer inn der.

Lite folk, glatt is med noen rugler, sola skinner nesten gjennom skydekket. Dette er digg! Men se deg for, det er sprekker som lurer litt her og der. Først holder jeg på å tryne da skøyta skjærer litt gjennom overflaten. Noen minutter senere er det Torkjel sin skøyte som finner en sprekk, men han redder seg inn og holder seg på beina. Men så smeller det! Skøyta mi finner en liten sprekk og det neste jeg vet er at jeg ligger langflat, og vannflaska fra sekken fyker som en rakett bortover isen. Men jeg er like hel, bare litt såre knær… Bare stoltheten som fikk seg en knekk.

Veldig fin is på Langen nå

Vi fortsetter turen til enden av vannet, snur og sklir tilbake. Temperaturen ligger rundt 0, og det er så og si vindstille. Vi avslutter den 15 km lange turen gjennom bjørkeskog. Ikke hver dag man går på skøyter i sikksakk mellom trær. Nok en fin tur denne vinteren!

Torkjel går sikksakk mellom trærne.

En gang, og så en gang til!

Noen ganger får man bare ikke nok, og må tilbake dagen etter. Slik ble det i helgen. Lørdag dro vi til Maridalsvannet for å gå på skøyter, etter å ha sett utallige bilder av soloppganger og solnedganger på vannet den siste uken.

Det ble jo skøyteis, men så kom det snø like etterpå. De fleste vannene er dekket av snø. Som jeg skrev på fredag, så brøytet lokale ildsjeler skøytebane på Langen. På Maridalsvannet er det naturen selv som tok grep, og blåste all snøen av vannet. Resultatet: Stålis med noen snø-øyer utover hele vannet. Magisk!

Det var litt surmuling i heimen da jeg foreslo å komme oss av gårde tidlig lørdag morgen. Ikke alle var like fornøyde med det. Torkjel ville nok helst sove litt lenger, og ungene hadde mer lyst til å bruke et par timer på å spille. Men lørdag vant jeg, og når klokka var kvart på ti satt vi i bilen. Riktignok 45 minutter senere enn jeg egentlig hadde tenkt. Det hører med til historien at termometeret viste 20 blå da vi sto opp. Jeg trøstet meg med at Siggerud er det kaldeste stedet på jord, og at det sikkert var varmere ved Maridalsvannet. Jeg hadde rett, der viste gradestokken -13, det var knallblå himmel og sola hadde nettopp stått opp. Heldigvis var det fortsatt god plass på parkeringsplassen.

Vi stablet skøyter og hjelmer på akebrettet, og gikk det lille stykket ned til vannet. Alle fikk på skøyter, og magien startet. FOR en is! Bildene jeg hadde sett var ikke løgn, om mulig var det enda bedre enn jeg trodde. Isen var helt blank, og det var fullt mulig å se tykkelsen i sprekkene. Jeg tipper 20-30 cm. Da vi startet, var vi nesten helt alene utpå isen.

Vi gikk noen hundre meter før Elvin mente han var sulten. Opp med en sjokoladebit. Rart hvordan den sjokoladebiten utvider energien og rekkevidden noe helt enormt. Theo skulle nok helst ønske han hadde med noen jevnaldrende å leke med. Familietur var vel kanskje ikke det største på ønskelista denne dagen. Men han var helt enig at det var fantastisk is, og fantastisk vær!

Etter en stund fant vi oss en «snø-øy», og fant fram varm saft, kakao og brødskiver med nugatti. Det smakte godt etter noen kilometer på isen. Både Elvin og Theo fikk prøve seg med å sitte på akebrettet mens pappa dro og svingte i full fart, til stor glede for gutta! Det blir man aldri for stor til!

Etter noen timer på isen bar det hjem. Søndag var planen å dra på skitur. Men så pratet vi med fetter Benjamin. Han og tante-Tuva var veldig klare for å bli med på skøyter de også. Så da ble det reprise på søndag. Riktignok uteble sola, men isen var like fantastisk og vi fikk oss rundt en mil på isen i dag også. Det er ikke mange som gikk like langt utpå vannet som oss, og det oppleves som å være nesten alene, til tross for flere hundre mennesker på skøyter ved bredden av vannet. Alle var enige om at de burde ha gått lenger ut, men glade for at de ikke gjorde det.

Nå er vi spent på hva været denne uka vil bringe. Blir det mer skøyter i år, eller var dette det for denne sesongen?

I dag var det helt greit med hjemmekontor

Det er klar himmel, -18,9 grader og snøen knaker under beina våre. Klokka er 06.50 når vi står opp til nok en hjemmekontordag. «Torkjel, blir du med på skøytetur i lunchen?» Noen lokale ildsjeler har måket en 8km lang skøytebane på Langen. Torkjel er med!

Dagen starter som vanlig med frokost, pakking av sekker og en avsjekk på hvem som skal ha med hva i dag. Elvin skal ha uteskole, og har fått beskjed om å ta med rattkjelke og en vedkubbe. Han ville ikke ha med pølser i dag, fersk tortellini med pesto i mattermos var mye mer fristende. Pasta kokes, kakao lages, frokost spises, sekker pakkes. Det er mye som skal skje her i huset på morgenen.

Det er krise når bilen skal pakkes. Kjelka går ikke inn i bagasjerommet på Kona’n. Da må Leafen ut av garasjen og trå til, og 8-åringen er fornøyd. Ungene kjøres til skolen, og arbeidsdagen kan begynne.

Vi følger med på gradestokken, den ser ikke ut til å gå høyere enn -17 grader. Blir det skøytetur likevel? Joda, vi konkluderer med å ta på varme klær. Stillongs, ulltrøye, skibukse, Ulvang Rav genser (elsker den genseren!), ullhals, dunjakke, fjellsko, lue og votter. Vi er klare! Vi kjører de få minuttene til Bru, der Langen starter og parkerer. Sola har stått opp, og det er knallblå himmel! Gradestokken i bilen viser -16 grader. Joda, dette må vi bare gjøre! Vi kommer oss ned på isen, og får på oss skøytene. Torkjel er litt bekymra for at fingrene skal fryse fast i metallfestene til skøytene. Det går fint, alle fingre i behold. Vi har begge såkalte turskøyter eller markaskøyter, som festes på fjellskoene våre. Genial oppfinnelse!

Vi begynner å gå utover. Det har vært overvann i begynnelsen, og isen er veldig ruglete. Jeg sliter litt med balansen, men kommer meg over. Endelig, stålis med et tynt snødryss på. Det er måket veldig fine skøytespor, flere meter bredt. Ved siden av er det skiløyper – både klassisk og skøyting. Langen er lang, det sier seg selv fra navnet på vannet. Det går fra Bru ved Siggerud til Høljern i Ytre Enebakk. Sist vi var her var i høst, da vi padlet hjemmefra til Våg i Ytre Enebakk. I dag er det skøyter som er framkomstmiddelet.

Etter noen hundre meter kommer vi ut av skyggen, og sola blender oss. FOR en dag! Det er kaldt, og vi hører isen smeller under oss. Et godt tegn på at det er trygg is akkurat her. Mesteparten av isen er kjempefin, litt ruglete noen steder, og et par steder har det vært litt overvann. Jeg blir sliten i anklene til å begynne med, men det går over. Etter hvert er det i lårene jeg kjenner det, og til sist i hoftene. Jeg har tatt med meg skistaver for å få litt bedre fart, og de er fine å bruke til å avlaste litt med innimellom Vi kommer oss til Gjersenga badeplass, og finner ut at vi skal gå til enden av vannet. Nesten i enden går vi forbi to andre skøyteløpere. De eneste vi har sett i dag!

Turen tilbake går like radig. Nå har flere mennesker kommet seg ut, og vi møter et par til på skøyter, og noen som er ute og lufter hundene sine. I det vi kommer tilbake til bilen har vi gått litt i overkant av 15 kilometer. En utrolig deilig tur! Ikke ble vi kalde heller, sånn bortsett fra Torkjel sin ene stortå. Jeg vil anbefale alle som har mulighet til å teste ut Langen i helgen. Sporene er kjempefine, og jeg sender en takk til de lokale ildsjelene som bidrar til at dette er mulig! Tusen takk!