Er Elvin i gang med en karriere hvor han lager failvideoer på YouTube? Hvem vet, han gjorde i alle fall et forsøk på sykkelturen vår Oslo rundt.
Vi kjørte til Marinaen og parkerte ved siden av Color Line i Oslo. Derfra gikk sykkelturen mot Tjuvholmen og Aker Brygge for å nyte årets første uteis. Det var det ingen som klaget på! Så gikk turen videre rundt Akershus Festning og inn Barcode labirynten for å utforske. Her var det ikke bare vi som hadde tatt turen en solfylt Skjærtorsdag, så turen gikk fort videre over gangbroa som går over togskinnene på Oslo S. Neste stopp ble Grønland torg hvor vi trengte litt påfyll av mat.
Så tok vi en liten svipptur oppom Urtegata, hvor Theo bodde det første halve året av livet sitt. Det var her Elvin gjorde et forsøk på failvideo. Bare se i videoen under.
Turen gikk så videre til Akerselva, hvor vi syklet forbi en kjendis, det var stor stas! – Jeg kjente han faktisk igjen! kom det fra Elvin. Kjendisen det er snakk om er Magnus Devold.
Fra Akerselva fant vi Torggata, hvor det var heller folketomt, og videre mot Karl Johan. Vi syklet nesten hele paradegata opp til Slottet, men det var ingen 17. mai stemning eller kongelige på balkongen. Her var vi nesten alene i sola. Elvin kunne informere om at han har stått i et av de små husene foran slottet (altså bua til Garden), men bare på MineCraft.
Turen gikk gjennom slottsparken, og videre oppover Markveien mot Frognerparken. Fra Frognerparken fant vi elva som renner ned mot Skøyen. Der er det skikkelig fint, og det virker som et sted ikke alle vet om. Vel nede på Skøyen tok vi den bråkete sykkelveien langs E18 tilbake til bilen. Torkjel hadde rart hår, Elvin bommet med 380 meter når han skulle gjette hvor langt vi hadde syklet, og alle var enige om at det var en fin påskesykkeltur.
Ja hvorfor gjør vi ikke det? For å finne det ut må du egentlig lytte til samtalene Elvin og jeg har på turene våre. Vi snakker om mye rart. Aller helst vil 8-åringen snakke om Minecraft, Among Us eller andre spill jeg har lite peiling på. Men i dag snakket vi om oransje Laban.
Hele familien gikk på skitur fra Bysetermåsan til Skjelbreia i Østmarka i dag, en tur på 3,8km hver vei. Ganske flatt og fint, og perfekt for litt mindre barn som ikke er helt stødige i altfor bratte bakker enda.
Det betyr ikke at det ikke er bakker. Og det er nettopp i bakkene på vei tilbake at denne Labansamtalen fant sted. «Elvin, hvis du går til toppen av denne bakken skal vi ta en Labanpause på toppen», sier jeg. «Ok, men du kan ikke spise en oransje,» svarer Elvin. Lettere forvirret svarer jeg «hvorfor det?». «Fordi da spiser du meg», svarer Elvin med den største selvfølgelighet!
Da kommer jeg på det! Den første skøyteturen vi hadde for en måneds tid siden, så ble Elvin sliten og la seg i stjerneform på ryggen på isen. «Du ser ut som en laban på skøyter» sa jeg da, der jeg kikket på han i den oransje dressen liggende på isen. Jeg tok et bilde av han, og han var helt enig!
Elvin i Labanstilling på skøyteisen
Så da spiste vi bare de røde og de grønne Labanene i dag. Vi får se da, om han godtar at de oransje blir spist når han har tatt av seg dressen og ikke ser ut som en Laban lenger!
«I dag SKAL vi ut på tur!» Det er søndag og vi spiser frokost sammen, det snør litt ute, og vi har startet på et par ryddeprosjekter inne. Da er det lett å bli oppslukt i det vi driver med, og glemme å komme oss ut. I dag har vi planer om en nærtur som vi har gått mange ganger før!
Turen vi har planlagt går til Tømmerholtjern i Østmarka. Du kan starte fra parkeringsplassen ved Sandbakken, og gå veien opp til Sandbakken. Akkurat passe langt for små bein, ca. 800 meter. Akkurat nå er det stengt der, men de har åpent utsalg i kiosken onsdag-søndag. På baksiden er det en stor plen, hvor det går en blå og rødmerka sti oppover til høyre. Det er dit turen går.
Stien oppover er en slags gammel kjerrevei. Følg den noen hundre meter opp, så vil den blå og den røde stien dele seg. Hvis du ikke følger godt nok med, mister du dette krysset. Du skal opp til venstre, og følge blåmerkinga. Det er noen høydemeter opp, før stien flater ut over en åsrygg. Etter en liten stund ser du vannet. Når du kommer til vannet, holdt stien til venstre, og du vil se en opparbeidet bålplass. Dette er et populært turmål, og det er stor sjans for at noen har kommet før deg på en fin turdag.
Nå er det litt snø i marka. Akkurat nok til at det er noen oppkjørte skispor, men akkurat lite nok til at det går fint å gå på sti også. Vi kom oss ut ganske sent denne søndagen. Vi passerer noen som aker på Sandbakken, før vi tusler videre oppover stien. Snøen er kram, og vi ser hvem som klarer å treffe trestammene med snøballer. Det er jammen ikke lett! 8-åringen er litt sliten, og vi finner fort ut at han er litt for godt kledd. En ulljakke blir tatt av og lagt i sekken, da ble det litt lettere å gå!
I sekken har jeg to flasker vann og to Kvikk Lunch, vi spiste en god lunch rett før vi gikk ut. Opp til Tømmerholtjern er det ca. 1,7 km fra parkeringsplassen, så akkurat passe for en ettermiddagstur. Da vi kommer fram, er det fortsatt glør i bålet fra de forrige turgåerne. Vi legger på noen kvister vi finner rundt i området, og vipps så har vi et deilig bål! Gutta leker på isen, og lager tegninger i det lille snølaget på toppen. De koser seg. Jeg sitter på tømmerstokken ved bålet og nyter stillheten, varmen fra bålet, og gutta som er venner. Det er sånne øyeblikk som gjør disse turene så verdifulle!
Vi går ned igjen i skumringen, det går en del raskere enn turen opp. Nå er vi klare for en uke med hjemmekontor, hjemmeskole og stopp i all trening. Jeg tror jammen meg vi må på tur hver dag!
Dagens tur. Nederst på kartet er Sandbakken parkeringsplass, og øverst er Tømmerholtjern. Svingen til venstre midt på er Sandbakken.
Fredag lunch: «Vi får ta oss en tur i slalåmbakken på Tryvann på søndag da.» To minutter senere, nyhetsvarsel på telefonen: Nordre Follo kommune stenger ned, ikke forlat kommunen de nærmeste fem dagene. Ok, da kansellerer vi den planen da..
Da er det på’n igjen. Hjemmeskole, stengte butikker, ingen besøk, ingen reiser, hjemmekontor (det er ikke nytt da) og det som hører med.
Heldigvis er ikke ute stengt! I dag var det sinnsykt deilig å komme seg en tur ut, helt alene! Noen ganger er det nødvendig og! Vi var riktignok ute i hagen alle fire først, rydda litt og sjekket isforholdene nede på brygga. Det blir nok skøyteis igjen i løpet av noen dager. Det var ekstra urettferdig at snøen regnet bort rett før nedstigningen.
Det blir nok skøyteis igjen snart..
Turen i dag gikk hjemmefra og rundt vannet i 0 grader og sol. Det blir mange slike turer de nærmeste dagene. Om du ikke har prøvd det, kom deg en tur ut! Det anbefales! Og snart blir alt bra, det MÅ vi bare tro på.
Hør på myndighetene, hold deg hjemme og følg reglene, selv om det føles utrolig kjipt akkurat nå. Det synes jeg og!
Noen ganger får man bare ikke nok, og må tilbake dagen etter. Slik ble det i helgen. Lørdag dro vi til Maridalsvannet for å gå på skøyter, etter å ha sett utallige bilder av soloppganger og solnedganger på vannet den siste uken.
Det ble jo skøyteis, men så kom det snø like etterpå. De fleste vannene er dekket av snø. Som jeg skrev på fredag, så brøytet lokale ildsjeler skøytebane på Langen. På Maridalsvannet er det naturen selv som tok grep, og blåste all snøen av vannet. Resultatet: Stålis med noen snø-øyer utover hele vannet. Magisk!
Det var litt surmuling i heimen da jeg foreslo å komme oss av gårde tidlig lørdag morgen. Ikke alle var like fornøyde med det. Torkjel ville nok helst sove litt lenger, og ungene hadde mer lyst til å bruke et par timer på å spille. Men lørdag vant jeg, og når klokka var kvart på ti satt vi i bilen. Riktignok 45 minutter senere enn jeg egentlig hadde tenkt. Det hører med til historien at termometeret viste 20 blå da vi sto opp. Jeg trøstet meg med at Siggerud er det kaldeste stedet på jord, og at det sikkert var varmere ved Maridalsvannet. Jeg hadde rett, der viste gradestokken -13, det var knallblå himmel og sola hadde nettopp stått opp. Heldigvis var det fortsatt god plass på parkeringsplassen.
Vi stablet skøyter og hjelmer på akebrettet, og gikk det lille stykket ned til vannet. Alle fikk på skøyter, og magien startet. FOR en is! Bildene jeg hadde sett var ikke løgn, om mulig var det enda bedre enn jeg trodde. Isen var helt blank, og det var fullt mulig å se tykkelsen i sprekkene. Jeg tipper 20-30 cm. Da vi startet, var vi nesten helt alene utpå isen.
Vi gikk noen hundre meter før Elvin mente han var sulten. Opp med en sjokoladebit. Rart hvordan den sjokoladebiten utvider energien og rekkevidden noe helt enormt. Theo skulle nok helst ønske han hadde med noen jevnaldrende å leke med. Familietur var vel kanskje ikke det største på ønskelista denne dagen. Men han var helt enig at det var fantastisk is, og fantastisk vær!
Etter en stund fant vi oss en «snø-øy», og fant fram varm saft, kakao og brødskiver med nugatti. Det smakte godt etter noen kilometer på isen. Både Elvin og Theo fikk prøve seg med å sitte på akebrettet mens pappa dro og svingte i full fart, til stor glede for gutta! Det blir man aldri for stor til!
Etter noen timer på isen bar det hjem. Søndag var planen å dra på skitur. Men så pratet vi med fetter Benjamin. Han og tante-Tuva var veldig klare for å bli med på skøyter de også. Så da ble det reprise på søndag. Riktignok uteble sola, men isen var like fantastisk og vi fikk oss rundt en mil på isen i dag også. Det er ikke mange som gikk like langt utpå vannet som oss, og det oppleves som å være nesten alene, til tross for flere hundre mennesker på skøyter ved bredden av vannet. Alle var enige om at de burde ha gått lenger ut, men glade for at de ikke gjorde det.
Nå er vi spent på hva været denne uka vil bringe. Blir det mer skøyter i år, eller var dette det for denne sesongen?
Planene våre for helga var skøyter på lørdag og slalom på søndag. Lørdag gikk alt greit for seg, men søndag derimot… gikk ikke som planlagt!
Isen har endelig lagt seg på Svartkulp
Sola titter også fram
Enkelte steder er det stålis
Herlig vinterdag
3cm nysnø på isen
Knallføre i slalombakken
På fredag sa Elvin at han ville gå på skøyter. Vi har fulgt nøye med på forholdene nede på vannet hos oss den siste uken, og nå var isen trygg ved brygga. Vi kjenner vannet godt, og vet hvor isen legger seg sist, og hvor vi må være ekstra forsiktige eller ikke gå i det hele tatt.
Så fredag hentet jeg Elvin tidlig nok til at vi rakk en time med skøyter nede ved brygga. Theo var med en kompis hjem som også bor ved vannet, og gikk noen timer på skøyter der.
Elvin koser seg på skøyter
Lørdag var vi klare til å tilbringe dagen på isen. Torkjel tok med Theo en runde for å vise hvor det er trygt å gå, og hvor det ikke er det. Theo inviterte en kompis og vi tok med kakao, saft og sjokolade. Det var litt varierende iskvalitet, men vi koste oss veldig! Sola tittet til og med fram en stund.
Planen for søndag var klar. Stå opp tidlig og kjøre til Kongsberg. Litt over ni var alle klare i bilen. Når vi kjører gjennom Oslo sjekker jeg kapasiteten i bakken. 0%, fullt, bli hjemme, står det… Det kan da ikke stemme, vi vet det har vært fullt i Tryvann, men ikke Kongsberg. Jeg sjekker webkamera, joda der ser det folksomt ut.
Vi bestemmer oss for å fortsette likevel. Nå er det fullt i Tryvann og. Det blir sikkert ledig utover dagen. Vi passerer Asker og Elvin er sint på spillet han spiller med Theo. De joiner på Minecraft i baksetet. Så får han vondt i magen, veldig vondt i magen. Vi kjører av ved Liertoppen for å sjekke. Det gjør så vondt at han ikke klarer å stå. Vi bestemmer oss for å snu. Må vi på legevakta?
Når vi passerer Asker fem min senere er alt bra igjen! Gutten hadde nok bare mageknip… men vi bestemmer oss for å kjøre hjem likevel. Surt å ta den avgjørelsen. Når vi er nesten hjemme står det at det er ledig kapasitet i Kongsberg.. Ekstra surt. Vi følger med på Tryvann, får heller ta en ettermiddagstur dit. 0% enda.
Gutta fortsetter spillinga hjemme. Det er knallsol, så jeg tar med Torkjel og vi drar på skøytetur. Vi tar med staver og går 9km på Svartkulp og Sværsvann. Det er varierende føre med 3cm nysnø oppå isen, men utrolig deilig. Vi møter mange andre på skøyter, ski eller beina. Noen måker hockeybane.
Vel hjemme spiser vi lunch, nå er det 10% ledig på Tryvann. Vi kommer oss i bilen, og har kveldskjøring i sikte. Etter en km står trafikken bom stille. Kø. Vi snur og kjører via Siggerud ut på motorveien. Det hadde vært en ulykke på veien. 15.59 parkerer vi på Tryvann. Jeg henter de nye årskortene, vi får på slalomsko, hjelmer og utetøy nesten uten krangling. Endelig! Vi er i bakken!
Fantastisk vinterstemning i slalombakken
Forholdene er fantastiske, det er nesten ikke folk! Vi kommer oss ned bakken, og kjører heisen til toppen igjen. Torkjel og Theo suser ned igjen, mens Elvin og jeg tar det litt mer med ro. Dette er så herlig! Trærne er dekket med nysnø, og vi har akkurat sett en fantastisk solnedgang over Oslo. Vi tar heisen opp igjen. Jeg legger merke til at noen har mista staven sin under heisen.
«Takk for i dag» sier han som står på toppen da vi går av heisen. Der står Theo og Torkjel og. «Hæ, stenger dere?» «Ja, nå er det stengt» får jeg til svar. Vi går bort til de andre, og Torkjel sier «typisk at de stenger den ene gangen jeg mister noe fra heisen». Da legger jeg merke til at han mangler en stav… Jeg sjekker nettsiden, og joda de stenger 17.00. Det var selvfølgelig Kongsberg som skulle ha åpent til 21.00 i dag.
Jaja, vi rakk to turer i bakken da, på fantastisk føre! Theo er ganske sur, og i det vi går over parkeringsplassen sier han «denne dagen har vært helt bortkasta». Vi får krysse fingrene for flere gode dager i slalåmbakken senere i vinter! Og forhåpentligvis vil Theo se tilbake på dagen i dag og le han også – om en stund. Og Torkjel må nok erstatte de 30 år gamle slalomstavene sine…
Jul er jo synonymt med snø, er det ikke? De siste årene har jeg begynt å lure… Her ute er i alle fall gresset fint og grønt. For to år siden gjorde vi noe lurt, vi dro på hyttetur de siste dagene før jul! Det er noe jeg ønsker å fortsette med! Finne snøen, roen, være sammen bare vi fire. Så det gjorde vi i år også!
Fredag 18. desember pakket vi bilen og reiste til Nesfjellet ved Nesbyen. Og FOR en julestemning som ventet oss da vi kom frem på kvelden! Snøen lå tungt på trærne, den knaket under skoa, og stillheten var slik den kun er når det er nysnø på trærne. Jeg tok meg en liten kveldstur, bare for å nyte vinteren.
Men det varte ikke… Dagen etter våknet vi til tre plussgrader og vind. All snøen var borte fra trærne, og snøen var blitt våt. Men ut på ski skulle vi! Etter en litt treg morgen tok vi med oss ski og akebrett, og kjørte ned til langrennsløypene. Som alle andre første skiturer i sesongen, konstaterte vi at ikke alt skiutstyret passet denne gangen heller. Theo trenger nok både nye ski og staver. Siden Elvin arver alt etter Theo, så har han alltid en neste størrelse å ta av. Heldigvis passet skiskoene til alle.
Theo var førstemann på med nysmurte ski og. Hva smører man med når det er tre plussgrader, litt regn i lufta og litt sterk vind? Torkjel gikk for rød. På toppen av den første bakken konstaterte Theo at han trengte litt mer smøring, så smørehjelpen pappa trådde til.
Vi fikk oss en fin skitur da, på nesten fire kilometer. Noen steder stakk det opp litt busker og steiner, men ikke mer enn at det ble en fin tur. Vi trosset det lille som kom av regn – du vet sånn regn som kommer ned fra blå himmel, og man skjønner ikke helt hvor det startet? Etter et par kilometer var Elvin i ferd med å gi opp, men så hadde vi lurt litt sjokolade ned i sekken, og det gjorde underverker! Etterpå fikk skia en voldsom fart! Rart det der.
Tilbake ved bilen gikk vi på kafe, før akebakken skulle prøves ut. Det er en liten slalombakke der, som ikke er åpnet for sesongen. Den var delvis kjørt med tråkkemaskin, så vi fikk god fart på akebrettene! Det ble både en og to og tre tryn, og ikke minst noen vonde rumper etterpå. Men vi hadde det utrolig morro!
Vi var alle klissvåte når vi kom tilbake til hytta, så vi slappet av og spiste taco og godteri resten av kvelden.
Søndag laget vi akebakke utenfor hytta, og fikk flere ublide møter med stubber, busker og dumper. Jeg har ikke tall på hvor mange blåmerker vi tok med hjem, men vi kunne jo ikke la de være igjen!
Konklusjonen er nok at dette må vi gjøre igjen! Heldigvis er det ikke så mange dagene før vi skal reise til snøen igjen, og vi gleder oss allerede!
I mars kom covid19, eller Koronaen som vi sier, og vi ble alle beordret til hjemmekontor og hjemmeskole. Da var vi ekstremt glade for å bo slik vi gjør, med god plass rundt oss og skogen like i nærheten. Det var da Coronatoppen ble grunnlagt.
Naboen tok med seg sag og øks på åsen der vi bor, og tente et bål og laget en gapahuk. Da var det hele i gang! De neste ukene hadde vi vår egen kohort sammen med to naboer, og mange av ettermiddagene ble tilbragt oppe på åsen, eller Coronatoppen da. Vi hadde med hengekøye, og så laget vi en huske… Hver dag dukket det opp noe nytt.
Ungene var også med. De snekret bord, benker, kasser, en scene kom opp etter hvert, og så gikk vi til innkjøp av en zipline som ble montert. Den går litt i raskeste laget, så mange får seg en overraskelse når de havner opp ned på slutten, men latteren sitter løst og alle ungene koser seg!
Etter hvert kom det en trehytte på plass også, og i påsken kom påskeharen på besøk! Vi har alltid pleid å feire påsken på hytta i Strømstad, men med stengte grenser ble ikke det mulig i år. Det var med stor glede at 7-åringen skjønte at påskeharen hadde funnet oss på Coronatoppen også! Vi fikk en fin utendørs feiring med rebus, påskeegg, pinjata og grilling.
Coronatoppen har blitt et fint sted å dra til når vi trenger en nærtur, har lyst til å spise middagen ute eller bare gå og leke litt. I høst har vi både hatt Halloweenfest for 11-åringens kompiser og bursdagsfest for 7-åringen (når han ble 8) der oppe. Naboen har snekret et kjempefint piknikbord så det å spise middag der er ikke noe problem.
Det å ha et sted å dra til like i nærheten av der du bor er veldig fint! Det trenger ikke å være mer enn en stein, ved et vann, eller en bålplass. Kanskje bare en lekeplass i nabolaget. Turen ut trenger ikke kreve så mye, bare at man kommer seg over dørstokken. Det har coronatoppen bidratt til her i huset i alle fall!
Velkommen til enturut.no! Her vil du etter hvert få ta del i turene våre. Vi er en helt vanlig familie på fire personer. Elvin 8 år, Theo (snart) 12 år og oss foreldre Torkjel og Cecilie.
Vi er glade i å dra på tur. I løpet av et år blir det mange turer, mange forskjellige turer. Noen er planlagte, og noen tar vi helt på sparket. Fellesnevneren er at det alltid er litt stress å komme seg ut døra, men utrolig deilig når vi har kommet i gang med turen!
Vi er heldige og har Østmarka utenfor Oslo som nærmeste nabo. Her bor vi fint til ved vannet og har gode muligheter til å bade, padle kano og kajakk om sommeren, og gå på ski og skøyter om vinteren.
Vi liker å både filme og ta bilder fra turene våre, så vi håper du vil ta del i turene våre her på enturut.no framover.
En tur ut 