dagstur – En tur ut

Lavterskel tur i nabolaget

Denne helgen hadde fullt program som vanlig, og søndagen ble ekstra bra. Da inviterte Siggerud klatreklubb til familiedag på Frambu, og det måte vi få med oss.

Frambu ligger et lite steinkast unna her vi bor, og det som er veldig bra at det er kortere dit vannveien enn på veien rundt. Derfor valgte 9-åringen og jeg å blåse opp den nye doble packraften fra Kipara som vi har kjøpt brukt, og padle det lille stykket bort til Frambu. Det var spennende å teste ut den nye packraften. Vi hadde god plass, og koste oss på stille vann i sola på vei bort.

Vel framme parkerte vi på brygga og møtte de andre oppe på den fine klatreveggen på ytterveggen av bygget. Noen fra klatreklubben har vært med å skru rutene på veggen, derfor får vi låne den av og til. Hele uteområdet på Frambu er veldig fint, med lekeplasser, brygge og rolige omgivelser. Stedet er et kompetansesenter for sjeldne syndromer i ukedagene. I helgene er det stille og rolig.

Det er veldig gøy å se små og store prøve seg på klatring i klatreveggen, og føle på mestring over å gjøre noe de ikke trodde de skulle få til. Det så jeg mange tilfeller av på søndag. Både blant voksne og barn. Mange forsøkte seg i veggen, og en etter en kom de seg til toppen av den 10 meter høye veggen. Det er god utsikt på toppen!

En 9-årings dag på Siggerud

Vi fikk også låne sykkelbåter. Jeg, 9-åringen og en venninne og hennes 9-åring la ut på bøljan blå. Da vi kom ut på vannet byttet vi plass med guttene, som til stor overraskelse klarte å manøvrere sykkelbåten på eksemplarisk vis. De satte to mammaer på land, og fortsatte ferden alene. Vi ble imponert over hvordan de klarte å lukeparkere etter at de var ferdig. Det var mestringsfølelse på høyt nivå!

Packraftene vi hadde med oss ble også utlånt, og flere koste seg på vannet med de. Vi grillet pølser, skravlet, testet ut slack line og litt fotball. Alle som var med på familiedagen så ut til å kose seg veldig.

Sånne dager trenger jeg flere av!

Test: Therm-a-Rest z lite liggeunderlag

Du har garantert sett Thermarest Z lite liggeunderlag på TV i det siste, i alle fall om du har sett på 71 grader nord, Monsen på villspor eller et annet turprogram. Tilsynelatende alle har det liggeunderlaget stroppet på sekken sin, i sølv og blå eller gul.

Enkelt og greit å feste på sekken. Veier 410 gram.

Så hvorfor har alle dette liggeunderlaget? Jeg lurte jo på det jeg også, så måtte google meg fram til det for en god tid tilbake, og bestilte et. Kiloprisen er ganske stiv, men det gjør ikke så mye når man får et veldig lett liggeunderlag som veier mindre enn halvkiloen.

Underlaget har en R-verdi på 2, noe som tilsvarer vår, sommer og høst. Det egner seg ikke til å sove på når gradestokken bikker 0, i alle fall ikke alene. Det funker fint sammen med et annet underlag da, selv om det blir litt kaldere. Men som sitteunderlag fungerer det veldig fint hele året. I tillegg til overnatting i hengekøye og under presenning har vi brukt det på langrennskiturer, i slalombakken, på hengekøyetur, på stranda, i hagen på en benk, på skøytetur, i hengekøya på dagstur… Lista er lang.

Praktisk å bare brette ut når man skal ha en pause

Hovedgrunnen til at jeg bestilte underlaget var faktisk at minstemann hadde vært på sin første småspeidertur med oppblåsbart liggeunderlag. Han klarte ikke å blåse opp dette selv, og hadde heller ikke spurt en voksen. Ergo, han lå på et rimelig kaldt underlag uten luft, under en presenning, på sin første speidertur som 7-åring. Han trengte et underlag som var litt enklere å håndtere, derfor bestilte jeg dette.

Han har derimot ikke fått lov til å beholde det for seg selv. Det er min absolutte favoritt til dagsturer sommer, vinter, vår og høst, og ikke minst i hengekøya og til overnatting når det ikke er spesielt kaldt ute. Men jeg liker det aller best til dagsturer! Det er lett å ta med, enkelt å folde ut, og så mye romsligere enn et lite sitteunderlag. Og så gir det så morsomt mønster på snøen når man løfter det opp etter rasten er ferdig! Eggekartongmønsteret gjør også at det er mer behagelig å sitte på, rett og slett litt fjæring.

Nå er i alle fall tiden inne for å skaffe minst ett til Therm a Rest z lite underlag, sånn at det ikke blir så mye krangling når vi skal på tur med familien, for det er nemlig ikke bare jeg som har blitt glad i dette underlaget!

Et lite utvalg steder som selger Therm-a-Rest z lite:
Outnorth
Milrab
Sportsnett
Hekta på tur
Fjellsport

En liten hvil på Thermarest z lite i slalombakken

En strava hver dag i ett år – hvordan gikk det?

I midten av november 2020 bestemte jeg meg for å logge en aktivitet hver dag i ett år, aller helst ute. Hvilke effekter ga det? Ble livet mitt noe bedre av den grunn? Kom jeg i bedre form? Hvilken effekt det hadde skal jeg fortelle mer om her.

Utover høsten 2020 ble jeg skikkelig slapp og syntes det var var digg å sitte på sofaen å se på TV, og pusle med ting hjemme. Men så skjønte jeg at jeg hadde blitt slapp, trengte mer luft og noe måtte gjøres. Valget falt på å registrere en økt på treningsappen Strava hver dag. Fordelen med Strava er at du kan registrere alt fra gåturer, kajakkturer, skøyteturer, skiturer og spinning til løping og boksing. Jeg er glad i å gjøre varierte aktiviteter, så det passet meg veldig bra.

Den aller første økta jeg registrerte i rekken av 365 dager var en gåtur mens eldstemann var på trening. Økt to var en sen kveldstur her i nabolaget hvor jeg bor. Økt tre ble den samme turen som økt to. Jeg var i gang. Noen dager var motivasjonen på bånn, men jeg angra aldri på at jeg faktisk kom meg ut når jeg minst hadde lyst til det! Motivasjonen økte i takt med antall økter. Jeg begynte å registrere de med nummer for å holde kontroll.

Så hvordan gikk det utover året? Jeg kjente på at den allmenne formen ble bedre, motivasjonen til å komme meg ut ble lettere og flere ganger hadde jeg med venner eller familie ut. Når snøen kom ble det skiturer, noen dager i slalombakken ble registrert, og også mange skøyteturer på Langen og andre vann i området. Om jeg ikke rakk noe annet, så ble det en kilometer rundt åsen her vi bor. Ut skulle jeg! Så fort isen gikk på vannet ble det padleturer med naturopplevelser som bever, soloppganger og solnedganger.

I løpet av hjemmekontortiden har jobbteamet mitt hatt walk and talk møte flere ganger i uka. Gjør underverker for jobbmotivasjonen resten av dagen!

Så, hva gjorde dette med meg? Den største gevinsten er gleden av å være ute, få naturopplevelsene og det å ta bilder av det jeg ser, og dele opplevelsene med andre. Jeg ble mer aktiv på instagram og andre sosiale medier. Men den største overraskelsen var nok den mentale helsa! Jeg oppdaget fort at det var der jeg hadde mest å hente, disse turene gjorde noe med meg! Jeg gikk ikke (nevneverdig) ned i vekt, jeg ble ikke spesielt mye bedre trent. Det var ikke utholdenhetstreninga jeg var ute etter. Jeg var bare ute etter å komme meg ut, få luft, få opplevelser, og ta bilder.

Jeg elsker å dele bilder fra turene mine på Instagramkontoen min

Så, hva skjedde når 365 dager hadde gått? Jo, da stoppet jeg. Jeg ble sittende inne igjen, og ble i dårlig humør av det. Etter to uker innså jeg at jeg bare må fortsette – på ubestemt tid. Så nå skal jeg fortsette med å komme meg ut, gå på skøyter, gå på ski, gå turer, møte venner, ta med familiemedlemmer, og ikke minst ta bilder og dele på Instagramkontoen min en_tur_ut!