En strava hver dag i ett år – hvordan gikk det?

I midten av november 2020 bestemte jeg meg for å logge en aktivitet hver dag i ett år, aller helst ute. Hvilke effekter ga det? Ble livet mitt noe bedre av den grunn? Kom jeg i bedre form? Hvilken effekt det hadde skal jeg fortelle mer om her.

Utover høsten 2020 ble jeg skikkelig slapp og syntes det var var digg å sitte på sofaen å se på TV, og pusle med ting hjemme. Men så skjønte jeg at jeg hadde blitt slapp, trengte mer luft og noe måtte gjøres. Valget falt på å registrere en økt på treningsappen Strava hver dag. Fordelen med Strava er at du kan registrere alt fra gåturer, kajakkturer, skøyteturer, skiturer og spinning til løping og boksing. Jeg er glad i å gjøre varierte aktiviteter, så det passet meg veldig bra.

Den aller første økta jeg registrerte i rekken av 365 dager var en gåtur mens eldstemann var på trening. Økt to var en sen kveldstur her i nabolaget hvor jeg bor. Økt tre ble den samme turen som økt to. Jeg var i gang. Noen dager var motivasjonen på bånn, men jeg angra aldri på at jeg faktisk kom meg ut når jeg minst hadde lyst til det! Motivasjonen økte i takt med antall økter. Jeg begynte å registrere de med nummer for å holde kontroll.

Så hvordan gikk det utover året? Jeg kjente på at den allmenne formen ble bedre, motivasjonen til å komme meg ut ble lettere og flere ganger hadde jeg med venner eller familie ut. Når snøen kom ble det skiturer, noen dager i slalombakken ble registrert, og også mange skøyteturer på Langen og andre vann i området. Om jeg ikke rakk noe annet, så ble det en kilometer rundt åsen her vi bor. Ut skulle jeg! Så fort isen gikk på vannet ble det padleturer med naturopplevelser som bever, soloppganger og solnedganger.

I løpet av hjemmekontortiden har jobbteamet mitt hatt walk and talk møte flere ganger i uka. Gjør underverker for jobbmotivasjonen resten av dagen!

Så, hva gjorde dette med meg? Den største gevinsten er gleden av å være ute, få naturopplevelsene og det å ta bilder av det jeg ser, og dele opplevelsene med andre. Jeg ble mer aktiv på instagram og andre sosiale medier. Men den største overraskelsen var nok den mentale helsa! Jeg oppdaget fort at det var der jeg hadde mest å hente, disse turene gjorde noe med meg! Jeg gikk ikke (nevneverdig) ned i vekt, jeg ble ikke spesielt mye bedre trent. Det var ikke utholdenhetstreninga jeg var ute etter. Jeg var bare ute etter å komme meg ut, få luft, få opplevelser, og ta bilder.

Jeg elsker å dele bilder fra turene mine på Instagramkontoen min

Så, hva skjedde når 365 dager hadde gått? Jo, da stoppet jeg. Jeg ble sittende inne igjen, og ble i dårlig humør av det. Etter to uker innså jeg at jeg bare må fortsette – på ubestemt tid. Så nå skal jeg fortsette med å komme meg ut, gå på skøyter, gå på ski, gå turer, møte venner, ta med familiemedlemmer, og ikke minst ta bilder og dele på Instagramkontoen min en_tur_ut!

Dag 50, år to. Det skal ikke så mye til, noen km rolig skøytetur med minstemann er godt for den mentale helsa, og litt sol på kjøpet så blir alt så mye bedre!

Turtips: Hengekøyetur på Hvaler

Vi setter alltid pris på en langhelg, og denne gangen ble den brukt til å teste ut hengekøyeforholdene på Hvaler. Her er det viktig å sette seg inn i hvilke regler som gjelder for ferdsel i utmark. Vi fikk oss i alle fall en fin tur med knallvær og skikkelig tordenstorm. Nå vet vi hva utstyret tåler.

Den opprinnelige planen var å dra til Storesand og finne noen fine trær å henge opp hengekøyene i. Men etter å ha lest oss opp litt, fant vi ut at det kun var lov å campe på to oppmerkede områder. Siden det var mange andre med samme tanke som oss revurderte vi planen, og fikk tips om Søndre Sandøy, nærmere bestemt Stuevika. Reglene på Søndre Sandøy er ikke like strenge som ved Storesand.

Vi fikk en fin liten rundtur med Hvalerferga, før vi gikk i land på Nedgården. Herfra er det to veier å gå til Stuevika, på andre siden av øya. Vi valgte den rett over, på 1,3 km. Øya er bilfri, og har noen fastboende og ca. 500 hytter.

Stuevika er en campingplass med fasiliteter som toalett og dusj, og på sommeren er det også et lite kjøkken og mulighet til å lade telefon. Vi var der 13. til 15. mai, og da var den ikke offisielt åpnet enda. Tilsynsvakta fortalte at sesongen åpnet 18. mai. For å overnatte booker du på forhånd, og kan velge mellom 30 plasser for hengekøye eller telt. Hengekøyemulighetene er veldig bra i furuskogen ved stranda.

Vi fikk hele campingplassen for oss selv, kun med noen besøkende på dagstur. Stranda er veldig barnevennlig og langgrunn, og den ble testet av alle guttene. De kunne melde om friskt vann. Fra stranda ser du rett over sundet til Sverige. Vi kunne faktisk nesten se hytta i Strømstad, håper vi kan dra dit snart.

Mange velger å sykle rundt på øya. Vi tok beina fatt og gikk en rundtur på noen kilometer på dagen. Det var skikkelig sommerstemning, varmt og mange som jobbet i hyttehagene sine. På øya er det en liten butikk og en Kafe, som vi besøkte. Her serverte de alt fra toast og kaker til burger eller suppe til middag. Det var helt klart samlingspunktet på øya.

Andre kvelden kom stormen. Det blåste og regna så enormt at vi lurte på om takene over hengekøyene våre kom til å blåse av gårde. Etter litt stramming og mer bardunering, holdt de heldigvis, og innen vi krøp ned i posen hadde alt roet seg. Gutta fikk se på Løvenes konge i en av hengekøyene mens stormen herjet som verst, og kunne melde om at det var umulig å høre hva de sa i filmen.

Dette er et sted vi definitivt har lyst til å komme tilbake til! Kanskje med en vennegjeng i sommerferien, for her var det SÅ fint! Anbefales virkelig!