Denne helgen hadde fullt program som vanlig, og søndagen ble ekstra bra. Da inviterte Siggerud klatreklubb til familiedag på Frambu, og det måte vi få med oss.
Frambu ligger et lite steinkast unna her vi bor, og det som er veldig bra at det er kortere dit vannveien enn på veien rundt. Derfor valgte 9-åringen og jeg å blåse opp den nye doble packraften fra Kipara som vi har kjøpt brukt, og padle det lille stykket bort til Frambu. Det var spennende å teste ut den nye packraften. Vi hadde god plass, og koste oss på stille vann i sola på vei bort.
Vel framme parkerte vi på brygga og møtte de andre oppe på den fine klatreveggen på ytterveggen av bygget. Noen fra klatreklubben har vært med å skru rutene på veggen, derfor får vi låne den av og til. Hele uteområdet på Frambu er veldig fint, med lekeplasser, brygge og rolige omgivelser. Stedet er et kompetansesenter for sjeldne syndromer i ukedagene. I helgene er det stille og rolig.
Det er veldig gøy å se små og store prøve seg på klatring i klatreveggen, og føle på mestring over å gjøre noe de ikke trodde de skulle få til. Det så jeg mange tilfeller av på søndag. Både blant voksne og barn. Mange forsøkte seg i veggen, og en etter en kom de seg til toppen av den 10 meter høye veggen. Det er god utsikt på toppen!
En 9-årings dag på Siggerud
Vi fikk også låne sykkelbåter. Jeg, 9-åringen og en venninne og hennes 9-åring la ut på bøljan blå. Da vi kom ut på vannet byttet vi plass med guttene, som til stor overraskelse klarte å manøvrere sykkelbåten på eksemplarisk vis. De satte to mammaer på land, og fortsatte ferden alene. Vi ble imponert over hvordan de klarte å lukeparkere etter at de var ferdig. Det var mestringsfølelse på høyt nivå!
Packraftene vi hadde med oss ble også utlånt, og flere koste seg på vannet med de. Vi grillet pølser, skravlet, testet ut slack line og litt fotball. Alle som var med på familiedagen så ut til å kose seg veldig.
En dag i august tok vi med oss Packraft og oppblåsbar kajakk for å padle ned Akerselva i Oslo. Vi startet ved Mathallen på Vulkan og avsluttet i Bjørvika. En veldig morsom opplevelse!
Jeg har en Packraft av typen Rondane 250 fra Vega Designs og 12-åringen en Intex Challenger K1 oppblåsbar kajakk. En torsdag kveld planla vi å padle ned Akerselva, og dagen etterpå gjennomførte vi planen. Vi kjørte til Vulkan og parkerte der (fantastiske muligheter for EL-bil parkering i parkeringshuset). Over brua fra Mathallen er det en stor gressplen, genial til å blåse opp vanndoningene. Vi gjorde alle forberedelser, og gikk ned trappa til vannet. Det var ekstremt lite vann i elva på dette tidspunktet, så vi var ganske spente på om det var gjennomførbart å komme seg ned.
Starten av turen ved Mathallen
Vi startet langs veggen til smelteverket, der var det en god strøm med vann. De første meterne fikk vi god fart, og smilet satt løst. Vi satt litt fast på noen steiner, men ikke noe problem å komme oss løs. Turen fortsatte videre ned under bruene, og ganske raskt var vi nede ved Blå. Der fikk to damer seg en overraskelse da de lå og duppa i elva med badetøy, med ryggen mot oss. De oppdaget oss, etterfulgt av latterkrampe fordi vi var i ferd med å kjøre på de. Flere på land fikk seg litt underholdning på en fredag ettermiddag.
En liten video fra ferden vår ned Akerselva
I den store svingen på nedsiden av Blå var det veldig lite vann, så her måtte jeg ut og vasse litt. Heldigvis var det eneste stedet jeg faktisk måtte ut av båten. Vi fortsatte nedover bittesmå stryk og litt raskt vann. Det er ganske gøy å se Oslo fra vannsiden også. En rotte ble observert på land langs kanten, og flere gjenger som satt litt gjemt og holdt på med sitt. Ned mot Vaterland var vannet ekstremt rolig, så her måtte vi padle en del.
Så kom vi til den lange tunellen som er 500 meter og går under Oslo S. Her var vi forberedt og hadde med hodelykt. Det var spennende å se om vi så noen svømmende rotter, men det slapp vi heldigvis. Andre enden av tunellen kommer ut i Bjørvika, og du padler ned mot det nye Munch museet. Her var det liv og røre, og flere som badet når vi padlet forbi.
Vi duppet litt i vannet mellom Sørenga og Bjørvika, før vi padlet inn ved Bjørvika og pakket sammen båtene før vi tok bussen opp igjen til Vulkan.
Spennende tur gjennom og ut av tunellen
En fin tur på en fredag kveld, som er gjennomførbart for de aller fleste som har tatt i en padleåre før. Turen anbefales!
Da har vi testet familiens nyeste doning på vann, en Riot junior sit on top kajakk.
Det er ingen hemmelighet at vi tilbringer en del tid på vannet. De siste årene har vi blitt litt bitt av kajakk-basillen, men har kun Riot 13 kajakker, som passer best til oss voksne. Da jeg kom over denne junior kajakken, tenkte jeg det var verdt et forsøk så den ble bestilt og hentet på XXL (ikke sponset).
8-åringen har brukt mye tid til å sitte på denne på verandaen. Han har prøvd seg i en av våre voksenkajakker en gang, og det gikk i grunn veldig greit. Derfor var vi alle spente på hvordan denne skulle fungere.
Først og fremst litt fakta. Kajakken er 185 cm lang, sånn tålelig tung (det er ikke noe problem for oss voksne å bære den i en arm) og fin og rød. Den kommer med en enkel barneåre. Det er ryggstøtte i kajakken som legger seg ned når det ikke er i bruk, og som kan justeres. Bak er det et lite «lasterom» med mesh over, og foran er det en fordypning med strikk over, så det er mulig å ha med litt bagasje. Mellom beina i kajakken er det et hull som er ment for at vannet skal renne ned i, og en fordypning hvor man kan legge en flaske. På sidene er det bærehemper, og foran er det et håndtak. Under bak er det et lite hjul, slik at det er mulig å dra kajakken på land. Det er anbefalt maksvekt på 55 kilo på personen som skal bruke kajakken.
Som navnet tilsier er det en «sit on top» kajakk, det vil si at man ikke sitter nede i et hull som på de fleste kajakker. Dette er greit da det ikke er noen fare for at barnet sitter fast inni kajakken om den skulle velte. Åren er to-delt slik at den kan ta mindre plass ved transport.
Så var vi klare for kajakkdåpen. Den ble båret ned på brygga, og jeg satte den på vannet klart for at 8-åringen kunne gå om bord. Det var knyttet stor spenning til stabiliteten. Ville han gå rundt med en gang. De fleste som kjenner en 8-åring vet at de ikke er kjent for å sitte så veldig rolig. Han er på plass, og de første padletakene blir tatt. Dette går jo som en drøm, han har full kontroll fra første padletak. Det ser ut til at kajakken er lett å manøvrere. 12-åringen setter seg i en av voksenkajakkene, etterfulgt av meg i den andre. Tanken var at vi bare skulle leke litt rundt brygga, men vi forstår fort at 8-åringen er klar for å utforske litt lenger enn det. Vi padler av gårde.
Aller første test av kajakken
Jeg ser etter kort tid at buksa til 8-åringen er litt våt. Da innser jeg at årene hans ikke har dryppringer, så hver gang han tar et padletak så renner vannet ned i fanget på han. Dette kombinert med at han er litt «plaskete» i padlinga enda. Men vi padler likevel videre.
På vannet «vårt» er det mange kriker og kroker å utforske, og vi er innom de fleste av de. 8-åringen har god kontroll på kajakken, både bakover og framover. Han snur enkelt, og holder greit følge når han padler på litt. Etter å ha lekt litt i sivet skal vi snu og padle tilbake. Da ser jeg hvor vått det faktisk er i kajakken hans. Han er klissvåt og sitter i en vanndam. Det er bare å komme seg inn og skifte.
Når kajakken blir ledig vil 12-åringen også teste. Han er større og tyngre, men godt innafor maksvekta på 55 kilo. Til å begynne med synes han kajakken er veldig vinglete, og er redd for å tippe rundt, men etter å ha padla en liten stund føler han seg mer komfortabel og tar en liten tur. Han klarer også fint å manøvrere den. Riktignok bruker han en voksenåre, og slipper å bli klissvåt slik som lillebroren.
Så for å oppsummere:
En veldig fin kajakk for lek og morro, og for å lære å manøvrere en kajakk. 8-åringen storkoste seg, og padlet 2 kilometer på første tur uten problemer. Bortsett fra at han ble klissvåt da. Vi har bestilt dryppringer til årene, og håper det gjør opplevelsen litt tørrere. Kajakken er nok perfekt for barn i 6-10 års alder litt avhengig av hvor store de er. 8-åringen veier rundt midten av 20-tallet og er nok midt i riktig aldersgruppe. Kajakken er veldig lett å svinge og manøvrere og blir nok mye brukt framover. Jeg er usikker på om jeg ville tatt den med på en padledag med familien på grunn av problemet med at det drypper så mye vann inn, men det kan nok løses med en annen åre, eller forhåpentligvis med dryppringer på de årene som fulgte med.
Skulle jeg gitt terningkast hadde jeg nok endt på en helt ok 4’er.
En tur ut 