I midten av november 2020 bestemte jeg meg for å logge en aktivitet hver dag i ett år, aller helst ute. Hvilke effekter ga det? Ble livet mitt noe bedre av den grunn? Kom jeg i bedre form? Hvilken effekt det hadde skal jeg fortelle mer om her.
Utover høsten 2020 ble jeg skikkelig slapp og syntes det var var digg å sitte på sofaen å se på TV, og pusle med ting hjemme. Men så skjønte jeg at jeg hadde blitt slapp, trengte mer luft og noe måtte gjøres. Valget falt på å registrere en økt på treningsappen Strava hver dag. Fordelen med Strava er at du kan registrere alt fra gåturer, kajakkturer, skøyteturer, skiturer og spinning til løping og boksing. Jeg er glad i å gjøre varierte aktiviteter, så det passet meg veldig bra.
Den aller første økta jeg registrerte i rekken av 365 dager var en gåtur mens eldstemann var på trening. Økt to var en sen kveldstur her i nabolaget hvor jeg bor. Økt tre ble den samme turen som økt to. Jeg var i gang. Noen dager var motivasjonen på bånn, men jeg angra aldri på at jeg faktisk kom meg ut når jeg minst hadde lyst til det! Motivasjonen økte i takt med antall økter. Jeg begynte å registrere de med nummer for å holde kontroll.
Så hvordan gikk det utover året? Jeg kjente på at den allmenne formen ble bedre, motivasjonen til å komme meg ut ble lettere og flere ganger hadde jeg med venner eller familie ut. Når snøen kom ble det skiturer, noen dager i slalombakken ble registrert, og også mange skøyteturer på Langen og andre vann i området. Om jeg ikke rakk noe annet, så ble det en kilometer rundt åsen her vi bor. Ut skulle jeg! Så fort isen gikk på vannet ble det padleturer med naturopplevelser som bever, soloppganger og solnedganger.
I løpet av hjemmekontortiden har jobbteamet mitt hatt walk and talk møte flere ganger i uka. Gjør underverker for jobbmotivasjonen resten av dagen!
Så, hva gjorde dette med meg? Den største gevinsten er gleden av å være ute, få naturopplevelsene og det å ta bilder av det jeg ser, og dele opplevelsene med andre. Jeg ble mer aktiv på instagram og andre sosiale medier. Men den største overraskelsen var nok den mentale helsa! Jeg oppdaget fort at det var der jeg hadde mest å hente, disse turene gjorde noe med meg! Jeg gikk ikke (nevneverdig) ned i vekt, jeg ble ikke spesielt mye bedre trent. Det var ikke utholdenhetstreninga jeg var ute etter. Jeg var bare ute etter å komme meg ut, få luft, få opplevelser, og ta bilder.
Jeg elsker å dele bilder fra turene mine på Instagramkontoen min
Så, hva skjedde når 365 dager hadde gått? Jo, da stoppet jeg. Jeg ble sittende inne igjen, og ble i dårlig humør av det. Etter to uker innså jeg at jeg bare må fortsette – på ubestemt tid. Så nå skal jeg fortsette med å komme meg ut, gå på skøyter, gå på ski, gå turer, møte venner, ta med familiemedlemmer, og ikke minst ta bilder og dele på Instagramkontoen min en_tur_ut!
Dag 50, år to. Det skal ikke så mye til, noen km rolig skøytetur med minstemann er godt for den mentale helsa, og litt sol på kjøpet så blir alt så mye bedre!
En dag i august tok vi med oss Packraft og oppblåsbar kajakk for å padle ned Akerselva i Oslo. Vi startet ved Mathallen på Vulkan og avsluttet i Bjørvika. En veldig morsom opplevelse!
Jeg har en Packraft av typen Rondane 250 fra Vega Designs og 12-åringen en Intex Challenger K1 oppblåsbar kajakk. En torsdag kveld planla vi å padle ned Akerselva, og dagen etterpå gjennomførte vi planen. Vi kjørte til Vulkan og parkerte der (fantastiske muligheter for EL-bil parkering i parkeringshuset). Over brua fra Mathallen er det en stor gressplen, genial til å blåse opp vanndoningene. Vi gjorde alle forberedelser, og gikk ned trappa til vannet. Det var ekstremt lite vann i elva på dette tidspunktet, så vi var ganske spente på om det var gjennomførbart å komme seg ned.
Starten av turen ved Mathallen
Vi startet langs veggen til smelteverket, der var det en god strøm med vann. De første meterne fikk vi god fart, og smilet satt løst. Vi satt litt fast på noen steiner, men ikke noe problem å komme oss løs. Turen fortsatte videre ned under bruene, og ganske raskt var vi nede ved Blå. Der fikk to damer seg en overraskelse da de lå og duppa i elva med badetøy, med ryggen mot oss. De oppdaget oss, etterfulgt av latterkrampe fordi vi var i ferd med å kjøre på de. Flere på land fikk seg litt underholdning på en fredag ettermiddag.
En liten video fra ferden vår ned Akerselva
I den store svingen på nedsiden av Blå var det veldig lite vann, så her måtte jeg ut og vasse litt. Heldigvis var det eneste stedet jeg faktisk måtte ut av båten. Vi fortsatte nedover bittesmå stryk og litt raskt vann. Det er ganske gøy å se Oslo fra vannsiden også. En rotte ble observert på land langs kanten, og flere gjenger som satt litt gjemt og holdt på med sitt. Ned mot Vaterland var vannet ekstremt rolig, så her måtte vi padle en del.
Så kom vi til den lange tunellen som er 500 meter og går under Oslo S. Her var vi forberedt og hadde med hodelykt. Det var spennende å se om vi så noen svømmende rotter, men det slapp vi heldigvis. Andre enden av tunellen kommer ut i Bjørvika, og du padler ned mot det nye Munch museet. Her var det liv og røre, og flere som badet når vi padlet forbi.
Vi duppet litt i vannet mellom Sørenga og Bjørvika, før vi padlet inn ved Bjørvika og pakket sammen båtene før vi tok bussen opp igjen til Vulkan.
Spennende tur gjennom og ut av tunellen
En fin tur på en fredag kveld, som er gjennomførbart for de aller fleste som har tatt i en padleåre før. Turen anbefales!
12-åringen i huset fikk en Intex Challenger K1 oppblåsbar kajakk for et par måneder siden, og har testet den grundig! Kajakken kommer i et sett med kajakk, åre og pumpe, så du har alt du trenger ved å kjøpe den!
For å teste Intex Challenger K1 oppblåsbar kajakk har den blitt utsatt for litt av hvert, alt fra stille vann uten bølger til «langtur» med litt motvind og lett elvepadling.
Kajakken kan lastes med en vekt på opptil 100 kilo inkludert den som padler og bagasje. I pakken følger det med en håndpumpe, selve kajakken, en bærebag til å ha alt i, et oppblåsbart sete, en slags pute til å legge i front for å støtte opp samt en 4-delt åre. Hele pakken veier 13 kilo. Noe som kan høres veldig mye ut, men det er ikke så verst, i alle fall ikke til prisen. Vi betalte 1499,- i sommer, men i skrivende stund ser jeg flere nettbutikker har satt den ned til 999,-
Selve kajakken blåses lett opp med to hovedventiler – en for bunnen og en for overdelen. Setet og støtteputa blåses opp separat, og monteres enkelt. Hele kajakken er klar på 5-10 minutter når du har gjort det et par ganger. Åra settes sammen med klikk-system.
Førsteinntrykket er at dette fungerte veldig bra! 12-åringen klarer helt fint å montere og blåse opp denne helt på egenhånd. Det følger også med en kjøl, som slides på under kajakken om du ikke skal padle i grunt vann.
Kajakken har blitt godt testet!
Første turen er på stille vann uten noen store utfordringer i været. Det blåser ikke, og vannet er rolig. Sittekomforten er myk og god. Setet kan strammes med to stropper på sidene, for å justere hvor langt bak man ønsker å lene seg. Åra virker solid med tanke på prisen. Den er litt slarkete i festene, men ikke så mye at det irriterer eller blir nevneverdig lagt merke til ved padling. Den er ikke den letteste på markedet, men til prisen fungerer den utmerket.
Kjølen er satt på, og kajakken virker lett å padle. Den får fort god fart, og med kjølen er den faktisk overraskende retningsstabil. Det kommer et parti med vannliljeblader, og da går farten drastisk ned. Det er som de suger seg fast under kajakken. Her gjør en vanlig kajakk jobben bedre, og 12-åringen blir litt motløs. Men så fort vi er forbi bladene får han opp farta igjen, og det går veldig fint framover. Konklusjonen på flatt vann er at så lenge det er åpent vann, så er den helg glimrende å padle.
Neste test er Akerselva ned fra Mathallen til Sørenga og Barcode. Her kommer bagen til sin rett, da alt kan pakkes i den. Skal man bære over lenger distanse ville jeg nok puttet den i en sekk. Men det går fint å bære den over skuldra noen hundre meter. Vi parkerer på Vulkan, og blåser opp kajakken på gressletta på andre siden av brua fra Mathallen. Det er litt lite vann i elva, men vi tester likevel. Det går veldig greit. 12-åringen setter seg lite fast, til tross for at det er lav vannføring. Kajakken ligger ganske grunt i vannet, så den krever ikke så mye vann før den fungerer helt fint. Ned strykene går det fint å manøvrere den, og den gjør det i grunn bedre enn Rondane Packraft 250 i strykene der det er litt lite vann. Den er stabil, er ikke i nærheten av å velte og er lett å manøvrere. Selv på de flate partiene går det fint å padle, selv om kjølen ikke er på. Den er mer retningsstabil enn Packraften. Turen går nedover uten problemer. Fint med nett foran, slik at man kan legge en drybag under. Vil dog anbefale å feste denne med en karabinkrok e.l. tilfelle den skulle falle ut.
Vi forsøker også å padle Svartoren i Østmarka. Dette er en tur på 6 km t/r et langt smalt vann. 12-åringen padler også her raskere enn jeg gjør i min Packraft. Vi bytter et stykke, og da padler jeg fra han, så da har vi i alle fall funnet ut at det ikke er padleren det kommer an på! Kajakken er retningsstabil, og padler fint selv med en del motvind. Igjen er det fint å ha med litt bagasje og en vannflaske under nettet foran.
Fint sted å slappe av
Siste test er den hvor vi testet hvor slitesterk den er. Vi satte av gårde ned Sørkedalselva i Oslo med veldig lite vann. Den første kilometeren var det knapt vann til anklene. Allikevel bestemte 12-åringen seg for å forsøke å padle. Kajakken skrapet stadig nedi steiner og grus, og han måtte ut en del for å dra og dytte. Her var jeg spent på hvor lang tid det skulle gå før han fikk hull i bunn. Lenger ned i elva satte han seg fast inni trær og på steiner flere ganger, uten at dette har klart å punktere kajakken. Jeg vil påstå at den ble testet til randen i forhold til hvor mye den kan tåle. Men ingen hull, ikke en antydning en gang! Turen var 7,5km lang, og kajakken svarte til forventningene hele veien.
Konklusjon: – Er kajakken verdt kjøpet? JA, definitivt! Du får mye for pengene med denne. – Den kan lett fraktes i bagasjerommet i bilen, eller på ferie for den saks skyld. – Den er nok litt tung å bære over lange distanser i bagen som følger med, men dette kan løses ved å putte den i en sekk. – Åra som følger med fungerer utmerket for den bruken som kajakken passer til. Litt kortere padleturer, litt stille elver etc. Bonus at den kan deles i fire og tar liten plass. God å holde i. Litt slarkete i leddene. – Enkel å ta ut og sette sammen/blåse opp. Selv barn klarer dette på egenhånd. – Kan brukes av både barn og voksne. Enkel å manøvrere for barn. – Tåler en hel del. Testet mot både kvister, store steiner, steiner i lavt vann og stryk. Ikke klart å få hull på den. Om du skulle få hull på den, så følger det med små reparasjonslapper (samme som man får til plaskebasseng). Vil nok anbefale å ha med Gorillatape e.l. om du skal på tur utenfor allfarvei – for å være på den sikre siden.
Kajakken er raskere å padle enn packraften
Jeg tror ikke du kommer til å angre om du kjøper denne. Det er kajakken for de som alltid har ønsket seg en kajakk, men ikke har plass til en stor en. Eller for de som har liten plass når de skal frakte den med seg. Og den fungerer også ypperlig som «leke» i strandkanten eller på små vann for barn og voksne.
Når vi planla ferien vår booket vi overnatting i Førde, og så i Bergen noen dager senere. Dagene i mellom var ikke planlagt, og i det vi ankom Florø måtte vi finne ut hva vi skulle gjøre. Etter litt googling og noen telefonsamtaler hadde vi booket oss inn tre netter i Myrkdalen, tre mil fra Voss. Det skulle vise seg å være ganske så bra!
Vi forlot Florø i øs pøs regnvær, men det tok ikke mange minuttene før det ga seg etter vi begynte å kjøre. Kjøreturen mellom Florø og Myrkdalen var nok den mest spektakulære på hele ferien vår, og det sier litt, for vi kjørte mange spektakulære steder!! Vi hadde ikke kjørt langt før vi tok første avstikker – til Ausevika helleristningsfelt med over 300 helleristninger som er over 3000 år gamle. Siden begge guttene er opptatt av historie var dette stor stas. Tilbake på veien var det ikke lenge før første brune skilt viste seg, Huldefossen. Joda, vi måtte stoppe for å utforske hva det var for noe! Vi parkerte ved Mo og Øyrane videregåande skule, og gikk noen hundre meter bort til fossen. Den var verdt å stoppe for, en fantastisk foss!
Bilturen gikk så videre gjennom Vallestad og Vik før vi startet stigningen opp mot Gaularfjellet – også en nasjonal turistveg. På veien kom vi forbi et skilt til Likholefossen. Navnet i seg selv er jo ganske groteskt, men vi måtte stoppe, og igjen var det verdt det! Over fossen er det bygget en jernbru, som er et spennende tilskudd til landskapet. Langs hele elva er det tilrettelagt en sti, hvor store deler går på plankeveier. Utrolig fint i dette området! Her kunne vi brukt mye mer tid, men når man har en plan om å komme seg fra A til B, så må man videre.
Vi kjørte fine veier over fjellet, og neste stopp ble Gaularfjellet utsikten. Utrolig nok hadde jeg ikke hørt om dette stedet før vi kom dit, men det kan i aller høyeste grad måle seg med både Geiranger og Trollstigen. FOR en utsikt, og det var nesten ikke et menneske der! Veien ned var også spennende og svingete, og vi nøt enda mer fin utsikt.
Vi kjørte langs fjorden til Tjugum, og tok ferge over til Vangsnes. Vi var generelt sett veldig heldige med trafikk og fergetider, og ventet vel maks ti minutter på ferge hele turen. Vi kjørte til Seim, og så et skilt til stavkirke. Måtte utforskes, og vi fant den. Hopperstad stavkirke ble besøkt, og vi har en stavkirke til i lista over de vi har besøkt. De er utrolig imponerende disse gamle kirkene!
Fra stavkirka gikk veien oppover mot fjellet, og et begrep de fleste kjenner fra værvarselet kom til syne foran oss – Vikafjellet. Jepp, det var snø der oppe, og jepp vi fant litt tåke. Men nok en fin kjøretur denne dagen. Myrkdalen som var vår destinasjon for dagen ligger rett på andre siden av fjellet, på vei ned mot Voss. Vi fant fram til Vossestrand Hotel og Apartments, som skulle være vårt hjem de neste tre dagene. Vi fikk en penthouse leilighet med hems og fantastisk utsikt, til stor glede for gutta!
Neste dag kjørte vi ned til Vossevangen for å se hva byen hadde å tilby. Vi fikk øye på den nye gondolen som går opp på Hangurstoppen, og bestilte billett og tok turen opp. I det vi gikk ut av gondolen ble det tykk tåke og øs pøs regnvær – dårlig timing! Heldigvis er det en kafe på toppen, og vi gikk inn i varmen der mens vi så uværet passere. Planen var egentlig å gå en tur på toppen, men på grunn av værforholdene holdt vi oss til den tilrettelagte stien som går en runde rundt på flere utsiktspunkter. Det var også en knallfin tur, selv om det blåste godt og vi fikk noen regndråper innimellom.
Neste dag kjørte vi til Gudvangen, en times kjøretur fra Myrkdalen. Utrolig fantastisk sted med høye fjell på begge sider av fjorden, og blikkstille grønn sjø. Vi måtte se litt mer av området, og kjørte ut til Undredal som ligger midt mellom Flåm og Gudvangen, og fikk med oss Norges minste stavkirke. En sjarmerende liten bygd, som også hadde ostebutikk/kafe og fin utsikt ned til sjøen. Bygda fikk ikke vei helt fram før i 1987. Ferden gikk så videre via Flåm og til Aurlandsvangen. Her måtte vi kjøre opp til Stegastein for å se på utsikten. Denne gangen satte vi pris på at det ikke var noen turistbusser på de smale veiene på vei opp.
Etter flere smale veier og mye fin utsikt var vi ikke helt mettet for dagen. Da vi kom tilbake til Gudvangen måtte vi finne ut hva som var på andre siden av fjorden også, og kjørte ut til en bitteliten bygd med en kirke og noen hus. Utrolig vakker natur, og fortsatt stor fasinasjon over de grønne vannet i fjorden. Jeg er fortsatt litt usikker på hva stedet heter, men tror det var Bakka. I alle fall finner du Bakka kyrkje der.
Vel tilbake i Myrkdalen ønsket vi å gå en tur etter mange timer i bil. Vi kjørte opp på motsatt siden av dalen fra hotellet, og fikk en fin tur i solnedgang forbi en seter. Vi telte ikke mindre enn 19 hester på beite som gikk fritt rundt på fjellet der, og fikk nærkontakt med noen kuer. De vasket til og med bilen for oss – med tunga! Jeg har hørt at det er så god smak på Hyunday Kona’er!
Neste feriepost blir den siste denne runden, fra dagene våre i Bergen og på Langedrag.
Geiranger er en perle! Jeg har reist gjennom Geiranger hvert år gjennom oppveksten, men aldri overnattet der før i voksen alder. Det er et stykke å kjøre fra Siggerud/Oslo, så vi valgte å overnatte på veien.
Første etappe gikk strake veien til Lillehammer for å hente gutta som hadde vært på ferie der noen dager. Planen var så å kjøre i retning Geiranger og finne en campingplass på veien. Vi kjørte til Otta, og tok av mot Vågå. Langs elva Otta stoppet vi på Holungsøy camping, de hadde ledig hytte for natta. Campingplassen ligger fint til ved elva, og bare noen km fra Vågå.
Natten ble tilbragt i en liten hytte, og vi betalte ikke mer enn 400 kr. En hyggelig campingplass hvor det var stille og rolig.
Neste dag fortsatte ferden mot Geiranger. Første stopp ble i Lom, vi måtte jo innom bakeriet i Lom. Det er vi aldri alene om, køen sto langt ut på plassen. Ikke så rart når de har helt fantastiske kaker, brød og boller.
En tur innom bakeriet i Lom er obligatorisk om du kjører forbi.
Med magen full av boller gikk turen videre mot fjellet og Grotli. Plutselig fikk vi øye på en kul foss på høyre side, og fikk bråbremset og kjørt inn mot fossen. Dette skulle vise seg å bli dagens høydepunkt. Vi fant ut at vi var ved Billingen Seterpensjonat ved foten av Reinheim nasjonalpark. Her var det fine områder å gå tur i. Vi gikk opp langs fossen til en veldig spennende bru. Vannet i elva var helt turkis. Anbefaler en stopp der om dere kjører forbi. De tilbyr også overnatting og har en kafe med servering.
Etter et par timers morro gikk turen inn i bilen igjen, og vi var snart over fjellet. Planen var å kjøre opp på Dalsnibba, utsiktspunktet på 1500 meter ned mot Geiranger, men der var tåka veldig tykk så vi kom oss ikke dit denne gangen. Turen ned mot Geiranger er spennende i seg selv, med skarpe svinger og spennende utsiktspunkter. Skal ikke legge skjul på at det var litt deilig å kjøre denne veien uten å møte flere store turistbusser. Vi stoppet flere steder for å ta bilder og se på utsikten, selv om været var litt dårlig med regn i lufta.
Vi hadde booket en hytte hos Hole hytter for overnatting. Hytta lå fint til med nydelig utsikt ned mot Geiranger. Den var nyoppusset med fire køyesenger, et spisebord og kjøkkenkrok. I tillegg var det et helt nytt bad. Hyttene ligger litt oppe i åssiden. Videre opp veien fra hytta ligger Westerås gård, som serverer god mat med fantastisk utsikt. De har også hytter man kan overnatte i. Vi har overnattet der ved en tidligere anledning, og det anbefales virkelig.
Vi tok turen ned til Geiranger sentrum for å handle på Joker og se oss litt rundt. Vi fikk også ladet bilen ved Norsk Fjordsenter. Det er ikke så mange elbil-ladere i Geiranger, men her var det 3-4 stykker.
Etter en god natts søvn i høyden, kjørte vi opp til Westerås for å gå en spektakulær tur vi har gått før. Det går en sti mot Løsta fra gården, med mange fantastiske utsiktspunkter ned i fjorden. Løsta ligger på 500 meter, og du ser Geiranger, fjorden og Ørnevegen derfra. Det er mulig å parkere ved gården, men da forplikter du deg til å enten spise der eller overnatte, men det er det verdt. Det er virkelig verdt å gå turen til Løsta før man tar seg en matbit i restauranten. Det kan hende du må booke på forhånd, for her har vi inntrykk av at det er populært. På gården har de sauer, geiter og lamaer som går rundt, og det er fullt mulig å hilse på de. Jeg vil vel påstå at det er vanskelig å ikke hilse på de. Vi fikk i alle fall følge av noen geiter et godt stykke på veien, til stor glede for guttene!
Det er flere hytter, campingplasser og hoteller i Geiranger, og jeg anbefaler virkelig en tur. Bli gjerne en natt eller to for å utforske området, og ikke minst gå tur. Nylig har de også fått egen klatrepark. En annen anbefaling er å gå langs elva fra Norsk Fjordsenter og nedover mot sentrum. Her er det godt tilrettelagt med gangbroer og trapper.
Snart kommer ferietips del 4 – Trollstigen, Ålesund, Sula og Alnes.
Vi booket hotell i Larvik, uten å vite noe særlig om byen. Til tross for litt regn fikk vi to fine døgn. Her er våre tips til hva man kan gjøre.
Vi hadde booket oss inn på Quality hotel grand farris som ligger rett ved togstasjonen. Fin utsikt over havnepromenaden og sjøen.
Første kvelden fant vi en veldig koselig indisk restaurant med god mat og hyggelig betjening. Og etter en god natts søvn måtte vi utforske byen. Jeg har hørt om Bøkeskogen, og vi var alle enige om at en tur dit var obligatorisk. Mens jeg googlet litt fant jeg en side om bystien – en merket løype på 7,5km som går rundt hele byen og innom mange utsiktspunkter og severdigheter. Den måtte vi prøve! Stien er blåmerket hele veien. https://www.larvik.kommune.no/kultur-idrett-og-fritid/parker-og-friluftsliv/turomraader/bystien-larvik/
Første del av stien tok oss gjennom fine gater med trebebyggelse, og opp til Bøkeskogen. Vi fikk en fin tur gjennom skogen før stien viste vei videre. Det er en kupert og spennende tur som går litt på vei og litt gjennom spennende skog. Turen anbefales!
Etter rundturen ble det en god lunch på Pakkhuset helt nede ved sjøen. Vi spiste noen fantastisk gode burgere der.
Pulled pork burger på Pakkhuset
Resten av dagen ble brukt til å utforske havneområdet. Det er pent tilrettelagt med treningspark, minigolf og promenade. Vi gikk ut på odden bortenfor, hvor det er tilrettelagt for bading i en inngjerdet kulp med grunt vann. Perfekt for de med mindre barn. For de andre er det fint å bade ute i sjøen. Fantastisk fint område!
Dagen ble avsluttet med et slag minigolf før vi gjemte oss innendørs før regnet på nytt plasket ned. Vi var heldige som fikk en lang og fantastisk dag i Larvik! God mat, spennende tur og fin utsikt er det vi sitter igjen med etter to netter i Larvik.
En tur ut 