tur – En tur ut

Test: Omnia turovn

Omnia er en turovn der du kan lage det du vanligvis lager i stekeovnen hjemme, på tur! Jeg har hatt med ovnen på speidertur, og deler noen erfaringer her.

Først og fremst, Omnia turovn veier ikke veldig mye, men det er litt størrelse på den. Den vil ta litt plass i sekken, så kanskje ikke den du tar med på de lengste turene. På en mellomlang og kort tur derimot, eller der du ikke teller gram på utstyret, er dette et ypperlig turtilbehør når du skal lage noe å spise.

Omnia består av en smultringformet form, et lokk og et slags fat under. Fatet og formen har et hull i midten, og det er her magien skjer. Lokket dekker hele, så det skapes en ovnfunksjon inne under lokket. Det finnes en rekke tilbehør også. Jeg valgte en variant der det fulgte med silikonform, rist og grytekluter i esken. Speidersport har et utvalg av varianter til Omnia, det er der jeg kjøpte min.

Du kan bruke Omnia på alle varmekilder, men den er ikke kompatibel med induksjon. Steketiden vil selvfølgelig variere ut i fra hva slags varmekilde du bruker, men det vil du lære deg ganske fort. Du kan bruke den på bål, på kokeplata hjemme (så lenge det ikke er induksjon), på gass, på en vedfyrt ovn etc. Så langt har jeg selv forsøkt på vedfyrt ovn og på stormkjøkken med gassbluss.

På vedfyrt ovn forsøkte jeg å lage kanelboller. Brukte en ferdigrullet pizzadeig og smørte på smør, kanel og sukker, og rullet den sammen slik at den dekket bunnen i formen. Det var god fyr i ovnen av den gammeldagse typen du fant på kjøkken før de fikk ovn. Men det var nok ikke god nok fyr, for det tok tid! Smøret smelta og kokte i bunnen av formen, men det tok veldig lang tid å få kanelbollene gjennomstekt. Etter over en time var de spiselige, men etter vår mening fortsatt litt deigete. Så ikke en stor høydare. Kanskje det funker bedre med enda varmere ovn!

Neste forsøk var å lage lasagne på primus ute i -13 grader. Jeg hadde med ferdigstekt kjøttdeig og Dolmio lasagnesaus og Bechamelsaus på glass, samt lasagneplater og mozarellaost. Dette la jeg lagvis i formen, og ventet spent på resultatet. Måtte av med lokket opptil flere ganger for å sjekke resultatet, og etter ca. 45 minutter så det ferdig ut. Dette måtte prøves! Så unektelig ut som i ovnen hjemme.

Vi var tre ledere som tok en smak, og ja jeg vet at mat ofte smaker bedre på tur, men kommentaren «dette er den beste lasagnen jeg noen gang har smakt!» traff godt fra en av lederne. Må i grunn si meg enig i det. Der leverte Omnia virkelig! Det er ingen tvil om at den blir fast inventar på alle turer hvor jeg gidder å bære den framover!

Her er den offisielle siden til Omnia, med mange gode tips til retter du kan lage.

Lavterskel tur i nabolaget

Denne helgen hadde fullt program som vanlig, og søndagen ble ekstra bra. Da inviterte Siggerud klatreklubb til familiedag på Frambu, og det måte vi få med oss.

Frambu ligger et lite steinkast unna her vi bor, og det som er veldig bra at det er kortere dit vannveien enn på veien rundt. Derfor valgte 9-åringen og jeg å blåse opp den nye doble packraften fra Kipara som vi har kjøpt brukt, og padle det lille stykket bort til Frambu. Det var spennende å teste ut den nye packraften. Vi hadde god plass, og koste oss på stille vann i sola på vei bort.

Vel framme parkerte vi på brygga og møtte de andre oppe på den fine klatreveggen på ytterveggen av bygget. Noen fra klatreklubben har vært med å skru rutene på veggen, derfor får vi låne den av og til. Hele uteområdet på Frambu er veldig fint, med lekeplasser, brygge og rolige omgivelser. Stedet er et kompetansesenter for sjeldne syndromer i ukedagene. I helgene er det stille og rolig.

Det er veldig gøy å se små og store prøve seg på klatring i klatreveggen, og føle på mestring over å gjøre noe de ikke trodde de skulle få til. Det så jeg mange tilfeller av på søndag. Både blant voksne og barn. Mange forsøkte seg i veggen, og en etter en kom de seg til toppen av den 10 meter høye veggen. Det er god utsikt på toppen!

En 9-årings dag på Siggerud

Vi fikk også låne sykkelbåter. Jeg, 9-åringen og en venninne og hennes 9-åring la ut på bøljan blå. Da vi kom ut på vannet byttet vi plass med guttene, som til stor overraskelse klarte å manøvrere sykkelbåten på eksemplarisk vis. De satte to mammaer på land, og fortsatte ferden alene. Vi ble imponert over hvordan de klarte å lukeparkere etter at de var ferdig. Det var mestringsfølelse på høyt nivå!

Packraftene vi hadde med oss ble også utlånt, og flere koste seg på vannet med de. Vi grillet pølser, skravlet, testet ut slack line og litt fotball. Alle som var med på familiedagen så ut til å kose seg veldig.

Sånne dager trenger jeg flere av!

En strava hver dag i ett år – hvordan gikk det?

I midten av november 2020 bestemte jeg meg for å logge en aktivitet hver dag i ett år, aller helst ute. Hvilke effekter ga det? Ble livet mitt noe bedre av den grunn? Kom jeg i bedre form? Hvilken effekt det hadde skal jeg fortelle mer om her.

Utover høsten 2020 ble jeg skikkelig slapp og syntes det var var digg å sitte på sofaen å se på TV, og pusle med ting hjemme. Men så skjønte jeg at jeg hadde blitt slapp, trengte mer luft og noe måtte gjøres. Valget falt på å registrere en økt på treningsappen Strava hver dag. Fordelen med Strava er at du kan registrere alt fra gåturer, kajakkturer, skøyteturer, skiturer og spinning til løping og boksing. Jeg er glad i å gjøre varierte aktiviteter, så det passet meg veldig bra.

Den aller første økta jeg registrerte i rekken av 365 dager var en gåtur mens eldstemann var på trening. Økt to var en sen kveldstur her i nabolaget hvor jeg bor. Økt tre ble den samme turen som økt to. Jeg var i gang. Noen dager var motivasjonen på bånn, men jeg angra aldri på at jeg faktisk kom meg ut når jeg minst hadde lyst til det! Motivasjonen økte i takt med antall økter. Jeg begynte å registrere de med nummer for å holde kontroll.

Så hvordan gikk det utover året? Jeg kjente på at den allmenne formen ble bedre, motivasjonen til å komme meg ut ble lettere og flere ganger hadde jeg med venner eller familie ut. Når snøen kom ble det skiturer, noen dager i slalombakken ble registrert, og også mange skøyteturer på Langen og andre vann i området. Om jeg ikke rakk noe annet, så ble det en kilometer rundt åsen her vi bor. Ut skulle jeg! Så fort isen gikk på vannet ble det padleturer med naturopplevelser som bever, soloppganger og solnedganger.

I løpet av hjemmekontortiden har jobbteamet mitt hatt walk and talk møte flere ganger i uka. Gjør underverker for jobbmotivasjonen resten av dagen!

Så, hva gjorde dette med meg? Den største gevinsten er gleden av å være ute, få naturopplevelsene og det å ta bilder av det jeg ser, og dele opplevelsene med andre. Jeg ble mer aktiv på instagram og andre sosiale medier. Men den største overraskelsen var nok den mentale helsa! Jeg oppdaget fort at det var der jeg hadde mest å hente, disse turene gjorde noe med meg! Jeg gikk ikke (nevneverdig) ned i vekt, jeg ble ikke spesielt mye bedre trent. Det var ikke utholdenhetstreninga jeg var ute etter. Jeg var bare ute etter å komme meg ut, få luft, få opplevelser, og ta bilder.

Jeg elsker å dele bilder fra turene mine på Instagramkontoen min

Så, hva skjedde når 365 dager hadde gått? Jo, da stoppet jeg. Jeg ble sittende inne igjen, og ble i dårlig humør av det. Etter to uker innså jeg at jeg bare må fortsette – på ubestemt tid. Så nå skal jeg fortsette med å komme meg ut, gå på skøyter, gå på ski, gå turer, møte venner, ta med familiemedlemmer, og ikke minst ta bilder og dele på Instagramkontoen min en_tur_ut!

Dag 50, år to. Det skal ikke så mye til, noen km rolig skøytetur med minstemann er godt for den mentale helsa, og litt sol på kjøpet så blir alt så mye bedre!

Packraft ned Akerselva i Oslo

En dag i august tok vi med oss Packraft og oppblåsbar kajakk for å padle ned Akerselva i Oslo. Vi startet ved Mathallen på Vulkan og avsluttet i Bjørvika. En veldig morsom opplevelse!

Jeg har en Packraft av typen Rondane 250 fra Vega Designs og 12-åringen en Intex Challenger K1 oppblåsbar kajakk. En torsdag kveld planla vi å padle ned Akerselva, og dagen etterpå gjennomførte vi planen. Vi kjørte til Vulkan og parkerte der (fantastiske muligheter for EL-bil parkering i parkeringshuset). Over brua fra Mathallen er det en stor gressplen, genial til å blåse opp vanndoningene. Vi gjorde alle forberedelser, og gikk ned trappa til vannet. Det var ekstremt lite vann i elva på dette tidspunktet, så vi var ganske spente på om det var gjennomførbart å komme seg ned.

Vi startet langs veggen til smelteverket, der var det en god strøm med vann. De første meterne fikk vi god fart, og smilet satt løst. Vi satt litt fast på noen steiner, men ikke noe problem å komme oss løs. Turen fortsatte videre ned under bruene, og ganske raskt var vi nede ved Blå. Der fikk to damer seg en overraskelse da de lå og duppa i elva med badetøy, med ryggen mot oss. De oppdaget oss, etterfulgt av latterkrampe fordi vi var i ferd med å kjøre på de. Flere på land fikk seg litt underholdning på en fredag ettermiddag.

En liten video fra ferden vår ned Akerselva

I den store svingen på nedsiden av Blå var det veldig lite vann, så her måtte jeg ut og vasse litt. Heldigvis var det eneste stedet jeg faktisk måtte ut av båten. Vi fortsatte nedover bittesmå stryk og litt raskt vann. Det er ganske gøy å se Oslo fra vannsiden også. En rotte ble observert på land langs kanten, og flere gjenger som satt litt gjemt og holdt på med sitt. Ned mot Vaterland var vannet ekstremt rolig, så her måtte vi padle en del.

Så kom vi til den lange tunellen som er 500 meter og går under Oslo S. Her var vi forberedt og hadde med hodelykt. Det var spennende å se om vi så noen svømmende rotter, men det slapp vi heldigvis. Andre enden av tunellen kommer ut i Bjørvika, og du padler ned mot det nye Munch museet. Her var det liv og røre, og flere som badet når vi padlet forbi.

Vi duppet litt i vannet mellom Sørenga og Bjørvika, før vi padlet inn ved Bjørvika og pakket sammen båtene før vi tok bussen opp igjen til Vulkan.

En fin tur på en fredag kveld, som er gjennomførbart for de aller fleste som har tatt i en padleåre før. Turen anbefales!

Ferietips del 6: Fantastiske Voss og området rundt

Når vi planla ferien vår booket vi overnatting i Førde, og så i Bergen noen dager senere. Dagene i mellom var ikke planlagt, og i det vi ankom Florø måtte vi finne ut hva vi skulle gjøre. Etter litt googling og noen telefonsamtaler hadde vi booket oss inn tre netter i Myrkdalen, tre mil fra Voss. Det skulle vise seg å være ganske så bra!

Vi forlot Florø i øs pøs regnvær, men det tok ikke mange minuttene før det ga seg etter vi begynte å kjøre. Kjøreturen mellom Florø og Myrkdalen var nok den mest spektakulære på hele ferien vår, og det sier litt, for vi kjørte mange spektakulære steder!! Vi hadde ikke kjørt langt før vi tok første avstikker – til Ausevika helleristningsfelt med over 300 helleristninger som er over 3000 år gamle. Siden begge guttene er opptatt av historie var dette stor stas. Tilbake på veien var det ikke lenge før første brune skilt viste seg, Huldefossen. Joda, vi måtte stoppe for å utforske hva det var for noe! Vi parkerte ved Mo og Øyrane videregåande skule, og gikk noen hundre meter bort til fossen. Den var verdt å stoppe for, en fantastisk foss!

Bilturen gikk så videre gjennom Vallestad og Vik før vi startet stigningen opp mot Gaularfjellet – også en nasjonal turistveg. På veien kom vi forbi et skilt til Likholefossen. Navnet i seg selv er jo ganske groteskt, men vi måtte stoppe, og igjen var det verdt det! Over fossen er det bygget en jernbru, som er et spennende tilskudd til landskapet. Langs hele elva er det tilrettelagt en sti, hvor store deler går på plankeveier. Utrolig fint i dette området! Her kunne vi brukt mye mer tid, men når man har en plan om å komme seg fra A til B, så må man videre.

Vi kjørte fine veier over fjellet, og neste stopp ble Gaularfjellet utsikten. Utrolig nok hadde jeg ikke hørt om dette stedet før vi kom dit, men det kan i aller høyeste grad måle seg med både Geiranger og Trollstigen. FOR en utsikt, og det var nesten ikke et menneske der! Veien ned var også spennende og svingete, og vi nøt enda mer fin utsikt.

Vi kjørte langs fjorden til Tjugum, og tok ferge over til Vangsnes. Vi var generelt sett veldig heldige med trafikk og fergetider, og ventet vel maks ti minutter på ferge hele turen. Vi kjørte til Seim, og så et skilt til stavkirke. Måtte utforskes, og vi fant den. Hopperstad stavkirke ble besøkt, og vi har en stavkirke til i lista over de vi har besøkt. De er utrolig imponerende disse gamle kirkene!

Fra stavkirka gikk veien oppover mot fjellet, og et begrep de fleste kjenner fra værvarselet kom til syne foran oss – Vikafjellet. Jepp, det var snø der oppe, og jepp vi fant litt tåke. Men nok en fin kjøretur denne dagen. Myrkdalen som var vår destinasjon for dagen ligger rett på andre siden av fjellet, på vei ned mot Voss. Vi fant fram til Vossestrand Hotel og Apartments, som skulle være vårt hjem de neste tre dagene. Vi fikk en penthouse leilighet med hems og fantastisk utsikt, til stor glede for gutta!

Neste dag kjørte vi ned til Vossevangen for å se hva byen hadde å tilby. Vi fikk øye på den nye gondolen som går opp på Hangurstoppen, og bestilte billett og tok turen opp. I det vi gikk ut av gondolen ble det tykk tåke og øs pøs regnvær – dårlig timing! Heldigvis er det en kafe på toppen, og vi gikk inn i varmen der mens vi så uværet passere. Planen var egentlig å gå en tur på toppen, men på grunn av værforholdene holdt vi oss til den tilrettelagte stien som går en runde rundt på flere utsiktspunkter. Det var også en knallfin tur, selv om det blåste godt og vi fikk noen regndråper innimellom.

Neste dag kjørte vi til Gudvangen, en times kjøretur fra Myrkdalen. Utrolig fantastisk sted med høye fjell på begge sider av fjorden, og blikkstille grønn sjø. Vi måtte se litt mer av området, og kjørte ut til Undredal som ligger midt mellom Flåm og Gudvangen, og fikk med oss Norges minste stavkirke. En sjarmerende liten bygd, som også hadde ostebutikk/kafe og fin utsikt ned til sjøen. Bygda fikk ikke vei helt fram før i 1987. Ferden gikk så videre via Flåm og til Aurlandsvangen. Her måtte vi kjøre opp til Stegastein for å se på utsikten. Denne gangen satte vi pris på at det ikke var noen turistbusser på de smale veiene på vei opp.

Etter flere smale veier og mye fin utsikt var vi ikke helt mettet for dagen. Da vi kom tilbake til Gudvangen måtte vi finne ut hva som var på andre siden av fjorden også, og kjørte ut til en bitteliten bygd med en kirke og noen hus. Utrolig vakker natur, og fortsatt stor fasinasjon over de grønne vannet i fjorden. Jeg er fortsatt litt usikker på hva stedet heter, men tror det var Bakka. I alle fall finner du Bakka kyrkje der.

Vel tilbake i Myrkdalen ønsket vi å gå en tur etter mange timer i bil. Vi kjørte opp på motsatt siden av dalen fra hotellet, og fikk en fin tur i solnedgang forbi en seter. Vi telte ikke mindre enn 19 hester på beite som gikk fritt rundt på fjellet der, og fikk nærkontakt med noen kuer. De vasket til og med bilen for oss – med tunga! Jeg har hørt at det er så god smak på Hyunday Kona’er!

Neste feriepost blir den siste denne runden, fra dagene våre i Bergen og på Langedrag.

Ferietips del 3: Biltur fra Siggerud til Geiranger via Vågå

Geiranger er en perle! Jeg har reist gjennom Geiranger hvert år gjennom oppveksten, men aldri overnattet der før i voksen alder. Det er et stykke å kjøre fra Siggerud/Oslo, så vi valgte å overnatte på veien.

Første etappe gikk strake veien til Lillehammer for å hente gutta som hadde vært på ferie der noen dager. Planen var så å kjøre i retning Geiranger og finne en campingplass på veien. Vi kjørte til Otta, og tok av mot Vågå. Langs elva Otta stoppet vi på Holungsøy camping, de hadde ledig hytte for natta. Campingplassen ligger fint til ved elva, og bare noen km fra Vågå.

Natten ble tilbragt i en liten hytte, og vi betalte ikke mer enn 400 kr. En hyggelig campingplass hvor det var stille og rolig.

Neste dag fortsatte ferden mot Geiranger. Første stopp ble i Lom, vi måtte jo innom bakeriet i Lom. Det er vi aldri alene om, køen sto langt ut på plassen. Ikke så rart når de har helt fantastiske kaker, brød og boller.

En tur innom bakeriet i Lom er obligatorisk om du kjører forbi.

Med magen full av boller gikk turen videre mot fjellet og Grotli. Plutselig fikk vi øye på en kul foss på høyre side, og fikk bråbremset og kjørt inn mot fossen. Dette skulle vise seg å bli dagens høydepunkt. Vi fant ut at vi var ved Billingen Seterpensjonat ved foten av Reinheim nasjonalpark. Her var det fine områder å gå tur i. Vi gikk opp langs fossen til en veldig spennende bru. Vannet i elva var helt turkis. Anbefaler en stopp der om dere kjører forbi. De tilbyr også overnatting og har en kafe med servering.

Etter et par timers morro gikk turen inn i bilen igjen, og vi var snart over fjellet. Planen var å kjøre opp på Dalsnibba, utsiktspunktet på 1500 meter ned mot Geiranger, men der var tåka veldig tykk så vi kom oss ikke dit denne gangen. Turen ned mot Geiranger er spennende i seg selv, med skarpe svinger og spennende utsiktspunkter. Skal ikke legge skjul på at det var litt deilig å kjøre denne veien uten å møte flere store turistbusser. Vi stoppet flere steder for å ta bilder og se på utsikten, selv om været var litt dårlig med regn i lufta.

Vi hadde booket en hytte hos Hole hytter for overnatting. Hytta lå fint til med nydelig utsikt ned mot Geiranger. Den var nyoppusset med fire køyesenger, et spisebord og kjøkkenkrok. I tillegg var det et helt nytt bad. Hyttene ligger litt oppe i åssiden. Videre opp veien fra hytta ligger Westerås gård, som serverer god mat med fantastisk utsikt. De har også hytter man kan overnatte i. Vi har overnattet der ved en tidligere anledning, og det anbefales virkelig.

Vi tok turen ned til Geiranger sentrum for å handle på Joker og se oss litt rundt. Vi fikk også ladet bilen ved Norsk Fjordsenter. Det er ikke så mange elbil-ladere i Geiranger, men her var det 3-4 stykker.

Etter en god natts søvn i høyden, kjørte vi opp til Westerås for å gå en spektakulær tur vi har gått før. Det går en sti mot Løsta fra gården, med mange fantastiske utsiktspunkter ned i fjorden. Løsta ligger på 500 meter, og du ser Geiranger, fjorden og Ørnevegen derfra. Det er mulig å parkere ved gården, men da forplikter du deg til å enten spise der eller overnatte, men det er det verdt. Det er virkelig verdt å gå turen til Løsta før man tar seg en matbit i restauranten. Det kan hende du må booke på forhånd, for her har vi inntrykk av at det er populært. På gården har de sauer, geiter og lamaer som går rundt, og det er fullt mulig å hilse på de. Jeg vil vel påstå at det er vanskelig å ikke hilse på de. Vi fikk i alle fall følge av noen geiter et godt stykke på veien, til stor glede for guttene!

Det er flere hytter, campingplasser og hoteller i Geiranger, og jeg anbefaler virkelig en tur. Bli gjerne en natt eller to for å utforske området, og ikke minst gå tur. Nylig har de også fått egen klatrepark. En annen anbefaling er å gå langs elva fra Norsk Fjordsenter og nedover mot sentrum. Her er det godt tilrettelagt med gangbroer og trapper.

Snart kommer ferietips del 4 – Trollstigen, Ålesund, Sula og Alnes.

Tidligere poster:

Ferietips del 1: Langesund og Evje
Ferietips del 2: Et par dager i Larvik
Ferietips del 3: Biltur fra Siggerud til Geiranger via Vågå
Ferietips del 4: Trollstigen, Sula, Ålesund og Alnes
Ferietips del 5: Måløy og Florø

Ferietips del 2: Et par dager i Larvik

Vi booket hotell i Larvik, uten å vite noe særlig om byen. Til tross for litt regn fikk vi to fine døgn. Her er våre tips til hva man kan gjøre.

Vi hadde booket oss inn på Quality hotel grand farris som ligger rett ved togstasjonen. Fin utsikt over havnepromenaden og sjøen.

Første kvelden fant vi en veldig koselig indisk restaurant med god mat og hyggelig betjening. Og etter en god natts søvn måtte vi utforske byen. Jeg har hørt om Bøkeskogen, og vi var alle enige om at en tur dit var obligatorisk. Mens jeg googlet litt fant jeg en side om bystien – en merket løype på 7,5km som går rundt hele byen og innom mange utsiktspunkter og severdigheter. Den måtte vi prøve! Stien er blåmerket hele veien. https://www.larvik.kommune.no/kultur-idrett-og-fritid/parker-og-friluftsliv/turomraader/bystien-larvik/

Første del av stien tok oss gjennom fine gater med trebebyggelse, og opp til Bøkeskogen. Vi fikk en fin tur gjennom skogen før stien viste vei videre. Det er en kupert og spennende tur som går litt på vei og litt gjennom spennende skog. Turen anbefales!

Etter rundturen ble det en god lunch på Pakkhuset helt nede ved sjøen. Vi spiste noen fantastisk gode burgere der.

Resten av dagen ble brukt til å utforske havneområdet. Det er pent tilrettelagt med treningspark, minigolf og promenade. Vi gikk ut på odden bortenfor, hvor det er tilrettelagt for bading i en inngjerdet kulp med grunt vann. Perfekt for de med mindre barn. For de andre er det fint å bade ute i sjøen. Fantastisk fint område!

Dagen ble avsluttet med et slag minigolf før vi gjemte oss innendørs før regnet på nytt plasket ned. Vi var heldige som fikk en lang og fantastisk dag i Larvik! God mat, spennende tur og fin utsikt er det vi sitter igjen med etter to netter i Larvik.

Tidligere poster:

Blå himmel og hvit snø, tre dager på rad!

Årets vinterferie ble tilbragt i Ål. Vi fant en leilighet på finn.no som vi fikk leie, og det ble et godt utgangspunkt for turer i området.

I videoen fra vinterferien ser det jo ut som alt er bare fryd og gammen, blå himmel, sol, snø, glade barn. Mesteparten av tiden stemte jo det. Men på dag to tok vi turen til Bergsjø for å gå på langrenn. Det blåste en del da vi satte av gårde, men vi hadde deilig medvind i helt nypreparerte løyper med DEN utsikten over snøkledde topper.

Etter et par kilometer står vi på toppen av en laaaaang og deilig nedoverbakke. Men både Torkjel og jeg vet at den er TUNG å gå oppover igjen i motvind. Vi beslutter å snu mens leken er god, men det er det to gutter som ikke er helt enige i. De vil jo ned den bakken! Nå er det jo sånn at vi voksne stort sett vinner slike diskusjoner, og det var ikke mange meterne før det var to gutter som skjønte hva vi mente. Det å gå på langrenn i motvind var plutselig ikke så gøy! Det er ikke uten grunn at det var et kite-eldorado på Bergsjø denne lørdagen. Vi kom oss over vannet og fant en sitteplass litt i le for vinden. Det var godt å få i seg litt brødskive og varm saft. Humøret var på topp igjen.

Like nedenfor rasteplassen vår hadde noen bygget en kjempestor snøborg med mange tuneller og rom. Det var stor stas å utforske alle kriker og kroker.

En video som viser mye blå himmel, sol og snø. Tre dager med aktiviteter i Ål og Hemsedal.

Siste dagen i ferien hadde vi en overraskelse til Elvin og Theo. 15 minutter unna leiligheten lå Skarslia ski og kjelkeanlegg, med Norges lengste kjelkebakke. To kjelkebakker faktisk! Det kunne vi ikke få la være utestet, så etter vi hadde pakket sammen alt i bilen, gikk turen til bakken. Det var ikke mange mennesker der, og vi fikk bakkene så og si for oss selv. To bakker på halvannen kilometer hver, med fart og spenning for både store og små. Siden det var 10-års grense for å kjøre alene fikk Elvin sitte på med oss voksne på tur, og storkoste seg med snøsprut og høy fart. Dette anbefales på det varmeste til alle som liker fart og spenning.

For de som også kunne tenke seg å reise til Ål følger litt info fra der vi bodde og det vi gjorde her:

Vi leide leilighet på Actif hotell privat gjennom finn.no.

Første dagen sto vi på slalom i Hemsedal. Det tok litt under en time å kjøre.

Kjelkekjøringa foregikk i Skarslia. Klikk her for mer info.

Vi gikk på langrenn ved Bergsjø, og fant parkering like før Bergsjø leiligheter. Det kostet 70 kroner å parkere der for en dag.

Syverudtjern rundt en lørdag formiddag

Det er lørdag, det er fint vær, og vi voksne har sittet inne på hjemmekontor hele uka. Da er det på tide å ta med familien ut på tur. Dette var lørdag for snart to uker siden. Syverudtjern ble dagens destinasjon, en kort kjøretur hjemmefra. Turen er 3,6 km på sti rundt vannet.

Vi kjører til Sørmarka konferansehotell og parkerer. Alle er faktisk i godt humør før denne turen. Vi forventer at det er vått på stien, og jeg har minnet om vanntett skotøy. For en gangs skyld er det ingen som krangler på hva de skal ha på seg, kan være de lærte på forrige tur når det ble litt vått…

«Mamma, jeg håper du har tatt med noe snacks i sekken!» kommer det fra 8-åringen. Av erfaring drar vi aldri på tur uten noen form for motivator. Jepp, det er det vi kaller det – motivator. På turen i dag har jeg pakket lett. To flasker vann, en melkesjokolade og en mentos. Det holder lenge til en slik tur. Skift har vi ikke med, om noen blir våte, klarer de å gå turen tilbake til bilen. Dette er en nærtur med lite planlegging og forarbeid.

Stien er som forventet litt våt, men det er sol og vindstille. Helt blikkstille vann faktisk. Vi må stadig ned til vannkanten for å se, eller ta et bilde eller to. Gutta kaster pinner, steiner og kongler i vannet, bare for å se at speilet «går i stykker».

Et tre har falt ut i vannet. Torkjel drister seg langt ut, og Theo følger etter. Jeg minner de på at den som blir våt må gå våt hjem, men ingen bryr seg som vanlig. På andre siden av vannet har to familier slått seg ned og tent bål.

Før vi kommer til enden av vannet må vi stoppe og finne fram sjokolade. En fornøyd 8-åring tar i mot med glede, og lurer på når vi skal stoppe for å spise mer sjokolade. Innerst i vika har bålrøyken lagt seg over vannet, mens sola så vidt klarer å komme seg over tretoppene.

Turen tilbake på andre siden er flatere, og går raskere. Vi prater om Among Us, Minecraft og Pokemon. 8-åringen kan gå langt når vi ber han fortelle om sin favoritt-pokemon, eller hva han gjorde på Among Us på morgenen. Det er ingen tvil om at spillfantasien fint kan tas med ut på tur. Han glemmer at han var sliten i beina for et par minutter siden.

Etter halvannen time er vi tilbake ved bilen. Vi har gjennomført nok en tur, denne gangen alle fire sammen, og 8-åringen har glemt at vi fortsatt har en halv melkesjokolade igjen i sekken.