vann – En tur ut

Lavterskel tur i nabolaget

Denne helgen hadde fullt program som vanlig, og søndagen ble ekstra bra. Da inviterte Siggerud klatreklubb til familiedag på Frambu, og det måte vi få med oss.

Frambu ligger et lite steinkast unna her vi bor, og det som er veldig bra at det er kortere dit vannveien enn på veien rundt. Derfor valgte 9-åringen og jeg å blåse opp den nye doble packraften fra Kipara som vi har kjøpt brukt, og padle det lille stykket bort til Frambu. Det var spennende å teste ut den nye packraften. Vi hadde god plass, og koste oss på stille vann i sola på vei bort.

Vel framme parkerte vi på brygga og møtte de andre oppe på den fine klatreveggen på ytterveggen av bygget. Noen fra klatreklubben har vært med å skru rutene på veggen, derfor får vi låne den av og til. Hele uteområdet på Frambu er veldig fint, med lekeplasser, brygge og rolige omgivelser. Stedet er et kompetansesenter for sjeldne syndromer i ukedagene. I helgene er det stille og rolig.

Det er veldig gøy å se små og store prøve seg på klatring i klatreveggen, og føle på mestring over å gjøre noe de ikke trodde de skulle få til. Det så jeg mange tilfeller av på søndag. Både blant voksne og barn. Mange forsøkte seg i veggen, og en etter en kom de seg til toppen av den 10 meter høye veggen. Det er god utsikt på toppen!

En 9-årings dag på Siggerud

Vi fikk også låne sykkelbåter. Jeg, 9-åringen og en venninne og hennes 9-åring la ut på bøljan blå. Da vi kom ut på vannet byttet vi plass med guttene, som til stor overraskelse klarte å manøvrere sykkelbåten på eksemplarisk vis. De satte to mammaer på land, og fortsatte ferden alene. Vi ble imponert over hvordan de klarte å lukeparkere etter at de var ferdig. Det var mestringsfølelse på høyt nivå!

Packraftene vi hadde med oss ble også utlånt, og flere koste seg på vannet med de. Vi grillet pølser, skravlet, testet ut slack line og litt fotball. Alle som var med på familiedagen så ut til å kose seg veldig.

Sånne dager trenger jeg flere av!

Packraft ned Akerselva i Oslo

En dag i august tok vi med oss Packraft og oppblåsbar kajakk for å padle ned Akerselva i Oslo. Vi startet ved Mathallen på Vulkan og avsluttet i Bjørvika. En veldig morsom opplevelse!

Jeg har en Packraft av typen Rondane 250 fra Vega Designs og 12-åringen en Intex Challenger K1 oppblåsbar kajakk. En torsdag kveld planla vi å padle ned Akerselva, og dagen etterpå gjennomførte vi planen. Vi kjørte til Vulkan og parkerte der (fantastiske muligheter for EL-bil parkering i parkeringshuset). Over brua fra Mathallen er det en stor gressplen, genial til å blåse opp vanndoningene. Vi gjorde alle forberedelser, og gikk ned trappa til vannet. Det var ekstremt lite vann i elva på dette tidspunktet, så vi var ganske spente på om det var gjennomførbart å komme seg ned.

Vi startet langs veggen til smelteverket, der var det en god strøm med vann. De første meterne fikk vi god fart, og smilet satt løst. Vi satt litt fast på noen steiner, men ikke noe problem å komme oss løs. Turen fortsatte videre ned under bruene, og ganske raskt var vi nede ved Blå. Der fikk to damer seg en overraskelse da de lå og duppa i elva med badetøy, med ryggen mot oss. De oppdaget oss, etterfulgt av latterkrampe fordi vi var i ferd med å kjøre på de. Flere på land fikk seg litt underholdning på en fredag ettermiddag.

En liten video fra ferden vår ned Akerselva

I den store svingen på nedsiden av Blå var det veldig lite vann, så her måtte jeg ut og vasse litt. Heldigvis var det eneste stedet jeg faktisk måtte ut av båten. Vi fortsatte nedover bittesmå stryk og litt raskt vann. Det er ganske gøy å se Oslo fra vannsiden også. En rotte ble observert på land langs kanten, og flere gjenger som satt litt gjemt og holdt på med sitt. Ned mot Vaterland var vannet ekstremt rolig, så her måtte vi padle en del.

Så kom vi til den lange tunellen som er 500 meter og går under Oslo S. Her var vi forberedt og hadde med hodelykt. Det var spennende å se om vi så noen svømmende rotter, men det slapp vi heldigvis. Andre enden av tunellen kommer ut i Bjørvika, og du padler ned mot det nye Munch museet. Her var det liv og røre, og flere som badet når vi padlet forbi.

Vi duppet litt i vannet mellom Sørenga og Bjørvika, før vi padlet inn ved Bjørvika og pakket sammen båtene før vi tok bussen opp igjen til Vulkan.

En fin tur på en fredag kveld, som er gjennomførbart for de aller fleste som har tatt i en padleåre før. Turen anbefales!

Syverudtjern rundt en lørdag formiddag

Det er lørdag, det er fint vær, og vi voksne har sittet inne på hjemmekontor hele uka. Da er det på tide å ta med familien ut på tur. Dette var lørdag for snart to uker siden. Syverudtjern ble dagens destinasjon, en kort kjøretur hjemmefra. Turen er 3,6 km på sti rundt vannet.

Vi kjører til Sørmarka konferansehotell og parkerer. Alle er faktisk i godt humør før denne turen. Vi forventer at det er vått på stien, og jeg har minnet om vanntett skotøy. For en gangs skyld er det ingen som krangler på hva de skal ha på seg, kan være de lærte på forrige tur når det ble litt vått…

«Mamma, jeg håper du har tatt med noe snacks i sekken!» kommer det fra 8-åringen. Av erfaring drar vi aldri på tur uten noen form for motivator. Jepp, det er det vi kaller det – motivator. På turen i dag har jeg pakket lett. To flasker vann, en melkesjokolade og en mentos. Det holder lenge til en slik tur. Skift har vi ikke med, om noen blir våte, klarer de å gå turen tilbake til bilen. Dette er en nærtur med lite planlegging og forarbeid.

Stien er som forventet litt våt, men det er sol og vindstille. Helt blikkstille vann faktisk. Vi må stadig ned til vannkanten for å se, eller ta et bilde eller to. Gutta kaster pinner, steiner og kongler i vannet, bare for å se at speilet «går i stykker».

Et tre har falt ut i vannet. Torkjel drister seg langt ut, og Theo følger etter. Jeg minner de på at den som blir våt må gå våt hjem, men ingen bryr seg som vanlig. På andre siden av vannet har to familier slått seg ned og tent bål.

Før vi kommer til enden av vannet må vi stoppe og finne fram sjokolade. En fornøyd 8-åring tar i mot med glede, og lurer på når vi skal stoppe for å spise mer sjokolade. Innerst i vika har bålrøyken lagt seg over vannet, mens sola så vidt klarer å komme seg over tretoppene.

Turen tilbake på andre siden er flatere, og går raskere. Vi prater om Among Us, Minecraft og Pokemon. 8-åringen kan gå langt når vi ber han fortelle om sin favoritt-pokemon, eller hva han gjorde på Among Us på morgenen. Det er ingen tvil om at spillfantasien fint kan tas med ut på tur. Han glemmer at han var sliten i beina for et par minutter siden.

Etter halvannen time er vi tilbake ved bilen. Vi har gjennomført nok en tur, denne gangen alle fire sammen, og 8-åringen har glemt at vi fortsatt har en halv melkesjokolade igjen i sekken.