Vi setter alltid pris på en langhelg, og denne gangen ble den brukt til å teste ut hengekøyeforholdene på Hvaler. Her er det viktig å sette seg inn i hvilke regler som gjelder for ferdsel i utmark. Vi fikk oss i alle fall en fin tur med knallvær og skikkelig tordenstorm. Nå vet vi hva utstyret tåler.
Den opprinnelige planen var å dra til Storesand og finne noen fine trær å henge opp hengekøyene i. Men etter å ha lest oss opp litt, fant vi ut at det kun var lov å campe på to oppmerkede områder. Siden det var mange andre med samme tanke som oss revurderte vi planen, og fikk tips om Søndre Sandøy, nærmere bestemt Stuevika. Reglene på Søndre Sandøy er ikke like strenge som ved Storesand.
Vi fikk en fin liten rundtur med Hvalerferga, før vi gikk i land på Nedgården. Herfra er det to veier å gå til Stuevika, på andre siden av øya. Vi valgte den rett over, på 1,3 km. Øya er bilfri, og har noen fastboende og ca. 500 hytter.
Stuevika er en campingplass med fasiliteter som toalett og dusj, og på sommeren er det også et lite kjøkken og mulighet til å lade telefon. Vi var der 13. til 15. mai, og da var den ikke offisielt åpnet enda. Tilsynsvakta fortalte at sesongen åpnet 18. mai. For å overnatte booker du på forhånd, og kan velge mellom 30 plasser for hengekøye eller telt. Hengekøyemulighetene er veldig bra i furuskogen ved stranda.
Vi fikk hele campingplassen for oss selv, kun med noen besøkende på dagstur. Stranda er veldig barnevennlig og langgrunn, og den ble testet av alle guttene. De kunne melde om friskt vann. Fra stranda ser du rett over sundet til Sverige. Vi kunne faktisk nesten se hytta i Strømstad, håper vi kan dra dit snart.
Mange velger å sykle rundt på øya. Vi tok beina fatt og gikk en rundtur på noen kilometer på dagen. Det var skikkelig sommerstemning, varmt og mange som jobbet i hyttehagene sine. På øya er det en liten butikk og en Kafe, som vi besøkte. Her serverte de alt fra toast og kaker til burger eller suppe til middag. Det var helt klart samlingspunktet på øya.
Andre kvelden kom stormen. Det blåste og regna så enormt at vi lurte på om takene over hengekøyene våre kom til å blåse av gårde. Etter litt stramming og mer bardunering, holdt de heldigvis, og innen vi krøp ned i posen hadde alt roet seg. Gutta fikk se på Løvenes konge i en av hengekøyene mens stormen herjet som verst, og kunne melde om at det var umulig å høre hva de sa i filmen.
Dette er et sted vi definitivt har lyst til å komme tilbake til! Kanskje med en vennegjeng i sommerferien, for her var det SÅ fint! Anbefales virkelig!
En tur ut 