januar 2021 – En tur ut

Briller som dugger og årets kjipeste skispor

Elvin og jeg skal på skitur, det går ikke helt som planlagt. Vi starter dagen sent i dag. Gutta spiller og vi sover lenge. Deilig. Etter frokost drar Torkjel og Theo på en lengre skitur. Elvin og jeg tar det litt roligere.

Etter pakking av en flaske saft og to Stratos er vi på leting etter skiskoa til Elvin. De kan jo ikke være så langt unna, de ble brukt for bare noen dager siden. Etter noen runder dukker de opp, i en av mange blå IKEA-poser i kjelleren. Skoa er på, og vi kjører til parkeringen ved Stallerud-hytta. Det er strålende sol, blå himmel, vindstille og ti minusgrader.

Jeg kikket på Skiforeningen sitt løypekart før vi dro. Ingen nykjørte løyper i vårt område på noen dager, men denne løypa pleier å være fin. Vi går de få meterne fra bilen og opp til løypa. Nedtur! Hvor er løypa? Vi ser konturene av noe som har vært skiløype en gang, i kanten… nå er det fotspor over alt! Vi spenner likevel på oss skia og går et par hundre meter mot krysset ved hytta. Men det er ikke tegn til bedre spor. Flere folk passerer oss gående og joggende.. her har vi bomma! Vi snur, Elvin lurer litt på hvor sporene er, men humøret er på topp!

Dårlige skiløyper men humøret er på topp enn så lenge

Så får vi øye på naturens egen sklie! En bekk har fryst skikkelig til. Vi tar av skia og Elvin tester. Joda, den skia fungerer utmerket. Vi blir en stund og leker på isen.

Naturens egen sklie

Etter en stund går vi videre. Vi studerer og tar bilder av iskrystaller, og jammen meg er det noen istapper på fjellveggen også. En liten stund glemmer vi de elendige skisporene. Helt til Elvin faller og lander hardt på rumpa. Da er ingen ting gøy en liten stund. Brillene dugger, og Elvin ser ingen ting!

Etter noen hundre meter snur vi. Dette gidder vi ikke. Vi bestemmer oss for å dra hjem og ta på skøyter og gå på isen hjemme i stedet.

Den siste lille bakken ned til parkeringsplassen ramler Elvin. «Ååååh, hvorfor er det så mange store hull i løypa?!» Det er fotspor det Elvin…

I morgen går vi en tur på beina også, men ikke i skiløypa 😉

Turen i dag startet ved parkeringen like ved Stallerud-hytta langs Vevelstadveien. Vi gikk først til venstre opp til selve Stallerud-hytta før vi snudde. Vi kom ikke lenger enn bak «Bulk Park» byggene før vi snudde. Totalt to kilometer.

Noen ganger blir turen mye bedre enn du håper!

«I dag SKAL vi ut på tur!» Det er søndag og vi spiser frokost sammen, det snør litt ute, og vi har startet på et par ryddeprosjekter inne. Da er det lett å bli oppslukt i det vi driver med, og glemme å komme oss ut. I dag har vi planer om en nærtur som vi har gått mange ganger før!

Turen vi har planlagt går til Tømmerholtjern i Østmarka. Du kan starte fra parkeringsplassen ved Sandbakken, og gå veien opp til Sandbakken. Akkurat passe langt for små bein, ca. 800 meter. Akkurat nå er det stengt der, men de har åpent utsalg i kiosken onsdag-søndag. På baksiden er det en stor plen, hvor det går en blå og rødmerka sti oppover til høyre. Det er dit turen går.

Stien oppover er en slags gammel kjerrevei. Følg den noen hundre meter opp, så vil den blå og den røde stien dele seg. Hvis du ikke følger godt nok med, mister du dette krysset. Du skal opp til venstre, og følge blåmerkinga. Det er noen høydemeter opp, før stien flater ut over en åsrygg. Etter en liten stund ser du vannet. Når du kommer til vannet, holdt stien til venstre, og du vil se en opparbeidet bålplass. Dette er et populært turmål, og det er stor sjans for at noen har kommet før deg på en fin turdag.

Nå er det litt snø i marka. Akkurat nok til at det er noen oppkjørte skispor, men akkurat lite nok til at det går fint å gå på sti også. Vi kom oss ut ganske sent denne søndagen. Vi passerer noen som aker på Sandbakken, før vi tusler videre oppover stien. Snøen er kram, og vi ser hvem som klarer å treffe trestammene med snøballer. Det er jammen ikke lett! 8-åringen er litt sliten, og vi finner fort ut at han er litt for godt kledd. En ulljakke blir tatt av og lagt i sekken, da ble det litt lettere å gå!

I sekken har jeg to flasker vann og to Kvikk Lunch, vi spiste en god lunch rett før vi gikk ut. Opp til Tømmerholtjern er det ca. 1,7 km fra parkeringsplassen, så akkurat passe for en ettermiddagstur. Da vi kommer fram, er det fortsatt glør i bålet fra de forrige turgåerne. Vi legger på noen kvister vi finner rundt i området, og vipps så har vi et deilig bål! Gutta leker på isen, og lager tegninger i det lille snølaget på toppen. De koser seg. Jeg sitter på tømmerstokken ved bålet og nyter stillheten, varmen fra bålet, og gutta som er venner. Det er sånne øyeblikk som gjør disse turene så verdifulle!

Vi går ned igjen i skumringen, det går en del raskere enn turen opp. Nå er vi klare for en uke med hjemmekontor, hjemmeskole og stopp i all trening. Jeg tror jammen meg vi må på tur hver dag!

Dagens tur. Nederst på kartet er Sandbakken parkeringsplass, og øverst er Tømmerholtjern. Svingen til venstre midt på er Sandbakken.

Den nye normalen er herved avlyst…

Fredag lunch: «Vi får ta oss en tur i slalåmbakken på Tryvann på søndag da.» To minutter senere, nyhetsvarsel på telefonen: Nordre Follo kommune stenger ned, ikke forlat kommunen de nærmeste fem dagene. Ok, da kansellerer vi den planen da..

Da er det på’n igjen. Hjemmeskole, stengte butikker, ingen besøk, ingen reiser, hjemmekontor (det er ikke nytt da) og det som hører med.

Heldigvis er ikke ute stengt! I dag var det sinnsykt deilig å komme seg en tur ut, helt alene! Noen ganger er det nødvendig og! Vi var riktignok ute i hagen alle fire først, rydda litt og sjekket isforholdene nede på brygga. Det blir nok skøyteis igjen i løpet av noen dager. Det var ekstra urettferdig at snøen regnet bort rett før nedstigningen.

Turen i dag gikk hjemmefra og rundt vannet i 0 grader og sol. Det blir mange slike turer de nærmeste dagene. Om du ikke har prøvd det, kom deg en tur ut! Det anbefales! Og snart blir alt bra, det MÅ vi bare tro på.

Hør på myndighetene, hold deg hjemme og følg reglene, selv om det føles utrolig kjipt akkurat nå. Det synes jeg og!

En gang, og så en gang til!

Noen ganger får man bare ikke nok, og må tilbake dagen etter. Slik ble det i helgen. Lørdag dro vi til Maridalsvannet for å gå på skøyter, etter å ha sett utallige bilder av soloppganger og solnedganger på vannet den siste uken.

Det ble jo skøyteis, men så kom det snø like etterpå. De fleste vannene er dekket av snø. Som jeg skrev på fredag, så brøytet lokale ildsjeler skøytebane på Langen. På Maridalsvannet er det naturen selv som tok grep, og blåste all snøen av vannet. Resultatet: Stålis med noen snø-øyer utover hele vannet. Magisk!

Det var litt surmuling i heimen da jeg foreslo å komme oss av gårde tidlig lørdag morgen. Ikke alle var like fornøyde med det. Torkjel ville nok helst sove litt lenger, og ungene hadde mer lyst til å bruke et par timer på å spille. Men lørdag vant jeg, og når klokka var kvart på ti satt vi i bilen. Riktignok 45 minutter senere enn jeg egentlig hadde tenkt. Det hører med til historien at termometeret viste 20 blå da vi sto opp. Jeg trøstet meg med at Siggerud er det kaldeste stedet på jord, og at det sikkert var varmere ved Maridalsvannet. Jeg hadde rett, der viste gradestokken -13, det var knallblå himmel og sola hadde nettopp stått opp. Heldigvis var det fortsatt god plass på parkeringsplassen.

Vi stablet skøyter og hjelmer på akebrettet, og gikk det lille stykket ned til vannet. Alle fikk på skøyter, og magien startet. FOR en is! Bildene jeg hadde sett var ikke løgn, om mulig var det enda bedre enn jeg trodde. Isen var helt blank, og det var fullt mulig å se tykkelsen i sprekkene. Jeg tipper 20-30 cm. Da vi startet, var vi nesten helt alene utpå isen.

Vi gikk noen hundre meter før Elvin mente han var sulten. Opp med en sjokoladebit. Rart hvordan den sjokoladebiten utvider energien og rekkevidden noe helt enormt. Theo skulle nok helst ønske han hadde med noen jevnaldrende å leke med. Familietur var vel kanskje ikke det største på ønskelista denne dagen. Men han var helt enig at det var fantastisk is, og fantastisk vær!

Etter en stund fant vi oss en «snø-øy», og fant fram varm saft, kakao og brødskiver med nugatti. Det smakte godt etter noen kilometer på isen. Både Elvin og Theo fikk prøve seg med å sitte på akebrettet mens pappa dro og svingte i full fart, til stor glede for gutta! Det blir man aldri for stor til!

Etter noen timer på isen bar det hjem. Søndag var planen å dra på skitur. Men så pratet vi med fetter Benjamin. Han og tante-Tuva var veldig klare for å bli med på skøyter de også. Så da ble det reprise på søndag. Riktignok uteble sola, men isen var like fantastisk og vi fikk oss rundt en mil på isen i dag også. Det er ikke mange som gikk like langt utpå vannet som oss, og det oppleves som å være nesten alene, til tross for flere hundre mennesker på skøyter ved bredden av vannet. Alle var enige om at de burde ha gått lenger ut, men glade for at de ikke gjorde det.

Nå er vi spent på hva været denne uka vil bringe. Blir det mer skøyter i år, eller var dette det for denne sesongen?

I dag var det helt greit med hjemmekontor

Det er klar himmel, -18,9 grader og snøen knaker under beina våre. Klokka er 06.50 når vi står opp til nok en hjemmekontordag. «Torkjel, blir du med på skøytetur i lunchen?» Noen lokale ildsjeler har måket en 8km lang skøytebane på Langen. Torkjel er med!

Dagen starter som vanlig med frokost, pakking av sekker og en avsjekk på hvem som skal ha med hva i dag. Elvin skal ha uteskole, og har fått beskjed om å ta med rattkjelke og en vedkubbe. Han ville ikke ha med pølser i dag, fersk tortellini med pesto i mattermos var mye mer fristende. Pasta kokes, kakao lages, frokost spises, sekker pakkes. Det er mye som skal skje her i huset på morgenen.

Det er krise når bilen skal pakkes. Kjelka går ikke inn i bagasjerommet på Kona’n. Da må Leafen ut av garasjen og trå til, og 8-åringen er fornøyd. Ungene kjøres til skolen, og arbeidsdagen kan begynne.

Vi følger med på gradestokken, den ser ikke ut til å gå høyere enn -17 grader. Blir det skøytetur likevel? Joda, vi konkluderer med å ta på varme klær. Stillongs, ulltrøye, skibukse, Ulvang Rav genser (elsker den genseren!), ullhals, dunjakke, fjellsko, lue og votter. Vi er klare! Vi kjører de få minuttene til Bru, der Langen starter og parkerer. Sola har stått opp, og det er knallblå himmel! Gradestokken i bilen viser -16 grader. Joda, dette må vi bare gjøre! Vi kommer oss ned på isen, og får på oss skøytene. Torkjel er litt bekymra for at fingrene skal fryse fast i metallfestene til skøytene. Det går fint, alle fingre i behold. Vi har begge såkalte turskøyter eller markaskøyter, som festes på fjellskoene våre. Genial oppfinnelse!

Vi begynner å gå utover. Det har vært overvann i begynnelsen, og isen er veldig ruglete. Jeg sliter litt med balansen, men kommer meg over. Endelig, stålis med et tynt snødryss på. Det er måket veldig fine skøytespor, flere meter bredt. Ved siden av er det skiløyper – både klassisk og skøyting. Langen er lang, det sier seg selv fra navnet på vannet. Det går fra Bru ved Siggerud til Høljern i Ytre Enebakk. Sist vi var her var i høst, da vi padlet hjemmefra til Våg i Ytre Enebakk. I dag er det skøyter som er framkomstmiddelet.

Etter noen hundre meter kommer vi ut av skyggen, og sola blender oss. FOR en dag! Det er kaldt, og vi hører isen smeller under oss. Et godt tegn på at det er trygg is akkurat her. Mesteparten av isen er kjempefin, litt ruglete noen steder, og et par steder har det vært litt overvann. Jeg blir sliten i anklene til å begynne med, men det går over. Etter hvert er det i lårene jeg kjenner det, og til sist i hoftene. Jeg har tatt med meg skistaver for å få litt bedre fart, og de er fine å bruke til å avlaste litt med innimellom Vi kommer oss til Gjersenga badeplass, og finner ut at vi skal gå til enden av vannet. Nesten i enden går vi forbi to andre skøyteløpere. De eneste vi har sett i dag!

Turen tilbake går like radig. Nå har flere mennesker kommet seg ut, og vi møter et par til på skøyter, og noen som er ute og lufter hundene sine. I det vi kommer tilbake til bilen har vi gått litt i overkant av 15 kilometer. En utrolig deilig tur! Ikke ble vi kalde heller, sånn bortsett fra Torkjel sin ene stortå. Jeg vil anbefale alle som har mulighet til å teste ut Langen i helgen. Sporene er kjempefine, og jeg sender en takk til de lokale ildsjelene som bidrar til at dette er mulig! Tusen takk!

Her er kartet over turen vår i dag, og hvor løypene er kjørt.

«Denne dagen her er helt bortkasta.»

Planene våre for helga var skøyter på lørdag og slalom på søndag. Lørdag gikk alt greit for seg, men søndag derimot… gikk ikke som planlagt!

På fredag sa Elvin at han ville gå på skøyter. Vi har fulgt nøye med på forholdene nede på vannet hos oss den siste uken, og nå var isen trygg ved brygga. Vi kjenner vannet godt, og vet hvor isen legger seg sist, og hvor vi må være ekstra forsiktige eller ikke gå i det hele tatt.

Så fredag hentet jeg Elvin tidlig nok til at vi rakk en time med skøyter nede ved brygga. Theo var med en kompis hjem som også bor ved vannet, og gikk noen timer på skøyter der.

Lørdag var vi klare til å tilbringe dagen på isen. Torkjel tok med Theo en runde for å vise hvor det er trygt å gå, og hvor det ikke er det. Theo inviterte en kompis og vi tok med kakao, saft og sjokolade. Det var litt varierende iskvalitet, men vi koste oss veldig! Sola tittet til og med fram en stund.

Planen for søndag var klar. Stå opp tidlig og kjøre til Kongsberg. Litt over ni var alle klare i bilen. Når vi kjører gjennom Oslo sjekker jeg kapasiteten i bakken. 0%, fullt, bli hjemme, står det… Det kan da ikke stemme, vi vet det har vært fullt i Tryvann, men ikke Kongsberg. Jeg sjekker webkamera, joda der ser det folksomt ut.

Vi bestemmer oss for å fortsette likevel. Nå er det fullt i Tryvann og. Det blir sikkert ledig utover dagen. Vi passerer Asker og Elvin er sint på spillet han spiller med Theo. De joiner på Minecraft i baksetet. Så får han vondt i magen, veldig vondt i magen. Vi kjører av ved Liertoppen for å sjekke. Det gjør så vondt at han ikke klarer å stå. Vi bestemmer oss for å snu. Må vi på legevakta?

Når vi passerer Asker fem min senere er alt bra igjen! Gutten hadde nok bare mageknip… men vi bestemmer oss for å kjøre hjem likevel. Surt å ta den avgjørelsen. Når vi er nesten hjemme står det at det er ledig kapasitet i Kongsberg.. Ekstra surt. Vi følger med på Tryvann, får heller ta en ettermiddagstur dit. 0% enda.

Gutta fortsetter spillinga hjemme. Det er knallsol, så jeg tar med Torkjel og vi drar på skøytetur. Vi tar med staver og går 9km på Svartkulp og Sværsvann. Det er varierende føre med 3cm nysnø oppå isen, men utrolig deilig. Vi møter mange andre på skøyter, ski eller beina. Noen måker hockeybane.

Vel hjemme spiser vi lunch, nå er det 10% ledig på Tryvann. Vi kommer oss i bilen, og har kveldskjøring i sikte. Etter en km står trafikken bom stille. Kø. Vi snur og kjører via Siggerud ut på motorveien. Det hadde vært en ulykke på veien. 15.59 parkerer vi på Tryvann. Jeg henter de nye årskortene, vi får på slalomsko, hjelmer og utetøy nesten uten krangling. Endelig! Vi er i bakken!

Fantastisk vinterstemning i slalombakken

Forholdene er fantastiske, det er nesten ikke folk! Vi kommer oss ned bakken, og kjører heisen til toppen igjen. Torkjel og Theo suser ned igjen, mens Elvin og jeg tar det litt mer med ro. Dette er så herlig! Trærne er dekket med nysnø, og vi har akkurat sett en fantastisk solnedgang over Oslo. Vi tar heisen opp igjen. Jeg legger merke til at noen har mista staven sin under heisen.

«Takk for i dag» sier han som står på toppen da vi går av heisen. Der står Theo og Torkjel og. «Hæ, stenger dere?» «Ja, nå er det stengt» får jeg til svar. Vi går bort til de andre, og Torkjel sier «typisk at de stenger den ene gangen jeg mister noe fra heisen». Da legger jeg merke til at han mangler en stav… Jeg sjekker nettsiden, og joda de stenger 17.00. Det var selvfølgelig Kongsberg som skulle ha åpent til 21.00 i dag.

Jaja, vi rakk to turer i bakken da, på fantastisk føre! Theo er ganske sur, og i det vi går over parkeringsplassen sier han «denne dagen har vært helt bortkasta». Vi får krysse fingrene for flere gode dager i slalåmbakken senere i vinter! Og forhåpentligvis vil Theo se tilbake på dagen i dag og le han også – om en stund. Og Torkjel må nok erstatte de 30 år gamle slalomstavene sine…

Denne dagen har vært helt bortkasta!
– Theo 11år

Godt nyttår!

Da var plutselig 2020 forbi – året da vi begynte å være enda mer ute! Vi har alltid tilbragt mye tid ute, men vi har også reist en del. Reisene våre til utlandet ble erstattet med turer i nærområdet. Også nyttårsaften 2020 ble tilbragt ute, på 910 høydemeter i Rondane.

Etter et par dager med julefeiring, aking og herjing i snøen hos min familie på Lillehammer, gikk turen videre oppover Gudbrandsdalen til Kvam. På Kiwi møtte vi våre faste turvenner for å handle inn til hyttekos, bålkos, middagskos og annet kos i noen dager på fjellet. Kjøreturen opp foregikk nesten uten spennende hendelser. Bare en liten utgraving av vår bil måtte til, før vi kunne kjøre videre. Ikke alltid like lett å vite hvor veien slutter og snøfonna i grøfta starter…

Vel framme ble to biler tømt, og 8-åringen, 11-åringen og de to andre barna gikk ut for å teste snøhuleforholdene. Konklusjonen var vel at det ikke fungerte helt som forventet. Men det ble likevel laget både stue og sofa ute i snøen. De nye hodelyktene ble også testet ut, og fikk karakter godkjent.

Etter en runde med spillet Ryktet går, ble nyttårsmiddagen inntatt, ikke helt uten skrik og skrål og alle som snakket i munnen på hverandre – akkurat slik det skal være når åtte personer kjemper om oppmerksomheten. Etter middag stakk vi mammaene av på en liten gåtur i fjellufta, og fikk se både fyrverkeri og harespor.

Tida fram til klokka tolv gikk for en gangs skyld veldig fort. Da vi gikk ut for å tenne våre stjerneskudd og se om det var noen andre som hadde fyrverkeri på fjellet, hadde skylaget lettet og det var helt stjerneklart. En helt fantastisk stemning her oppe på fjellet! Vi fikk se mer fyrverkeri enn vi hadde regnet med, og sagt Godt Nyttår til hverandre. Synet av hytta i måneskinn med blinkende snø rundt var faktisk helt magisk! Den starten på 2021 må jo bety noe bra!

Første nyttårsdag sov vi alle lenge, og startet dagen med en sen frokost. Litt etter det normale mennesker kaller lunch, begynte vi å forberede oss på en skitur. Når åtte mennesker skal ut døra samtidig med pølser, kakao, saft, ekstra votter, ved, fyrstikker, hodelykter (ja, det kan faktisk bli mørkt før vi kommer tilbake) og alt det andre som hører med, da blir det kaos. Og det ble det! Som vanlig. Vi er ikke supermennesker som kommer oss ut døra smertefritt hver gang vi heller. Men når man etter masse skrik og skrål og kaos endelig kommer seg i skiløypa, så er det faktisk verdt det! Vi gikk en liten tur, ikke helt to km, før vi fant ut at nå var alle sultne nok til at det var greit å stoppe for å tenne bål. Alle ble nok litt kalde før pølsene ble grillet, men de smakte godt.

Innen vi hadde grillet pølser, kranglet litt (mest barna da), drukket saft, klaget på kalde føtter og fingre, og kost oss en hel del, var det på tide å gå tilbake til hytta. Vi kom oss tilbake omtrent akkurat da det ble litt for mørkt å gå uten lykt. God timing kaller vi det.

Vi har fortsatt et par dager igjen på denne fantastiske hytta, og i morgen skal vi prøve å komme oss ut døra uten kaos, skrik og skrål. Så gjenstår det å se om vi klarer det denne gangen!