Godt nyttår!

Da var plutselig 2020 forbi – året da vi begynte å være enda mer ute! Vi har alltid tilbragt mye tid ute, men vi har også reist en del. Reisene våre til utlandet ble erstattet med turer i nærområdet. Også nyttårsaften 2020 ble tilbragt ute, på 910 høydemeter i Rondane.

• 

• 

• 

• 

• 

• 

• 

Etter et par dager med julefeiring, aking og herjing i snøen hos min familie på Lillehammer, gikk turen videre oppover Gudbrandsdalen til Kvam. På Kiwi møtte vi våre faste turvenner for å handle inn til hyttekos, bålkos, middagskos og annet kos i noen dager på fjellet. Kjøreturen opp foregikk nesten uten spennende hendelser. Bare en liten utgraving av vår bil måtte til, før vi kunne kjøre videre. Ikke alltid like lett å vite hvor veien slutter og snøfonna i grøfta starter…

Vel framme ble to biler tømt, og 8-åringen, 11-åringen og de to andre barna gikk ut for å teste snøhuleforholdene. Konklusjonen var vel at det ikke fungerte helt som forventet. Men det ble likevel laget både stue og sofa ute i snøen. De nye hodelyktene ble også testet ut, og fikk karakter godkjent.

Etter en runde med spillet Ryktet går, ble nyttårsmiddagen inntatt, ikke helt uten skrik og skrål og alle som snakket i munnen på hverandre – akkurat slik det skal være når åtte personer kjemper om oppmerksomheten. Etter middag stakk vi mammaene av på en liten gåtur i fjellufta, og fikk se både fyrverkeri og harespor.

Tida fram til klokka tolv gikk for en gangs skyld veldig fort. Da vi gikk ut for å tenne våre stjerneskudd og se om det var noen andre som hadde fyrverkeri på fjellet, hadde skylaget lettet og det var helt stjerneklart. En helt fantastisk stemning her oppe på fjellet! Vi fikk se mer fyrverkeri enn vi hadde regnet med, og sagt Godt Nyttår til hverandre. Synet av hytta i måneskinn med blinkende snø rundt var faktisk helt magisk! Den starten på 2021 må jo bety noe bra!

Første nyttårsdag sov vi alle lenge, og startet dagen med en sen frokost. Litt etter det normale mennesker kaller lunch, begynte vi å forberede oss på en skitur. Når åtte mennesker skal ut døra samtidig med pølser, kakao, saft, ekstra votter, ved, fyrstikker, hodelykter (ja, det kan faktisk bli mørkt før vi kommer tilbake) og alt det andre som hører med, da blir det kaos. Og det ble det! Som vanlig. Vi er ikke supermennesker som kommer oss ut døra smertefritt hver gang vi heller. Men når man etter masse skrik og skrål og kaos endelig kommer seg i skiløypa, så er det faktisk verdt det! Vi gikk en liten tur, ikke helt to km, før vi fant ut at nå var alle sultne nok til at det var greit å stoppe for å tenne bål. Alle ble nok litt kalde før pølsene ble grillet, men de smakte godt.

Innen vi hadde grillet pølser, kranglet litt (mest barna da), drukket saft, klaget på kalde føtter og fingre, og kost oss en hel del, var det på tide å gå tilbake til hytta. Vi kom oss tilbake omtrent akkurat da det ble litt for mørkt å gå uten lykt. God timing kaller vi det.

Vi har fortsatt et par dager igjen på denne fantastiske hytta, og i morgen skal vi prøve å komme oss ut døra uten kaos, skrik og skrål. Så gjenstår det å se om vi klarer det denne gangen!