Er Elvin i gang med en karriere hvor han lager failvideoer på YouTube? Hvem vet, han gjorde i alle fall et forsøk på sykkelturen vår Oslo rundt.
Vi kjørte til Marinaen og parkerte ved siden av Color Line i Oslo. Derfra gikk sykkelturen mot Tjuvholmen og Aker Brygge for å nyte årets første uteis. Det var det ingen som klaget på! Så gikk turen videre rundt Akershus Festning og inn Barcode labirynten for å utforske. Her var det ikke bare vi som hadde tatt turen en solfylt Skjærtorsdag, så turen gikk fort videre over gangbroa som går over togskinnene på Oslo S. Neste stopp ble Grønland torg hvor vi trengte litt påfyll av mat.
Så tok vi en liten svipptur oppom Urtegata, hvor Theo bodde det første halve året av livet sitt. Det var her Elvin gjorde et forsøk på failvideo. Bare se i videoen under.
Turen gikk så videre til Akerselva, hvor vi syklet forbi en kjendis, det var stor stas! – Jeg kjente han faktisk igjen! kom det fra Elvin. Kjendisen det er snakk om er Magnus Devold.
Fra Akerselva fant vi Torggata, hvor det var heller folketomt, og videre mot Karl Johan. Vi syklet nesten hele paradegata opp til Slottet, men det var ingen 17. mai stemning eller kongelige på balkongen. Her var vi nesten alene i sola. Elvin kunne informere om at han har stått i et av de små husene foran slottet (altså bua til Garden), men bare på MineCraft.
Turen gikk gjennom slottsparken, og videre oppover Markveien mot Frognerparken. Fra Frognerparken fant vi elva som renner ned mot Skøyen. Der er det skikkelig fint, og det virker som et sted ikke alle vet om. Vel nede på Skøyen tok vi den bråkete sykkelveien langs E18 tilbake til bilen. Torkjel hadde rart hår, Elvin bommet med 380 meter når han skulle gjette hvor langt vi hadde syklet, og alle var enige om at det var en fin påskesykkeltur.
Det er vel flere enn oss som er hjemme i påsken. I dag tok vi turen innom Oslo for å gå tur og gjøre noe med matlysten.
På grunn av Covid-19 må alle restauranter her i området holde stengt. Det har ført til at flere av de har blitt gode på Takeaway og home-kit. Det er sistnevnte vi skulle teste ut i dag. Flere restauranter i Oslo tilbyr dette, så jeg googlet litt før vi landet på en 3-retters fra Katla. Den så spennende ut.
Jeg bestilte på nett og betalte med Vipps, og satte opp at jeg skulle hente 17.00 i dag. Om du bor i riktig område (noe vi tydeligvis ikke gjør) kan du få maten levert.
Home kit betyr at restauranten har forberedt mesteparten av maten, men du gjør siste finish hjemme. Enkelt og greit.
Vårlig langs Akerselva
Vi kunne jo ikke fråtse i en 3-retters uten å ha vært på tur først, så da kombinerte vi en tur med henting av mat. Vi parkerte ved DFDS kaia og gikk langs sjøen til Rådhusplassen og opp til Katla som ligger like bak universitetet. Der plukket vi opp maten, og fortsatte turen opp til St Olavs plass, over til Mathallen, ned Akerselva, over Vaterland og så tilbake til bilen via havnepromenaden ved operaen. 7km i deilig vårvær og nesten ikke folk ute!
Vel hjemme varmet vi opp maten og spiste tre deilige retter. Fiskeboller under navnet Takoyaki, lammekebab og sjokoladefondant. Det smakte sykt godt!
Tre gode retter fra Katla
Finn deg en restaurant som gjør det samme du også, og kos deg en dag i påsken!
Dagens oppfordring: La barna også få ta bilder når dere er på tur. Det blir mange morsomme bilder å se på etterpå, og innimellom flere uklare bilder, og bilder bare barn finner på å ta… Så finnes det noen veldig gode blinkskudd!
Vi var på tur på Koronatoppen vår i dag, med naboen. Vi fyrte opp bål og grillet pølser og marsmallows. Zipline fikk testet seg etter vinteren, og vi fikk sjekket tilstanden der oppe da det har blitt få turer dit i løpet av snømånedene. Mest fordi vi har funnet på andre ting som skiturer, tur i slalombakken og turer andre steder.
Jeg har nettopp kjøpt meg et nytt kamera som er litt lettere enn speilreflekskameraet til å ta med på tur. Så er det litt mer allsidig enn mobilkameraet. Et Lumix DC-FZ82 ble hentet på posten i går, og måtte testes på tur i dag. Det er et digitalt kamera med fastmontert linse og god zoom. Det tok ikke lang tid før 8-åringen lurte på om han kunne få prøve. Joda, litt nølende ga jeg han mitt splitter nye kamera for å ta bilder av nabokompisene. Han har tatt bilder med speilreflekskameraet tidligere, så han vet at det er lurt å være forsiktig.
Guttene hadde det morsomt, og tok flere bilder av hverandre, og andre ting i nærmiljøet. Og det kom noen veldig fine portretter ut av fotoseansen. Jeg tenker ikke alltid på å ta bilde av maten som er med på tur, men naboens turmat ble dokumentert på denne turen, som du ser på bildet over. Dette kameraet kommer nok Elvin til å få låne mer i månedene som kommer. Han synes det er gøy å ta bilder, og da utnytter jeg det og gir han litt opplæring i hvordan han kan ta fine bilder. Han er allerede godt vant med å bruke GoPro kameraet, og det er også veldig gøy å se på filmene i etterkant. Det tar vel ikke så lang tid før vi har laget en ny film fra tur, eller tatt noen fine bilder, som vi kan dele med dere.
Nok en gang stenger store deler av samfunnet ned, og vi blir tvunget til å gjøre endringer i rutinene våre. For 12-åringen innebærer det at svømmebassenget er stengt, og trenerne er nok en gang flinke til å finne alternative løsninger.
Skitrening og spesielt staking er en treningsform som trener mange av de samme muskelgruppene som i svømming. Derfor har svømmeklubben i flere runder hatt skitrening som alternativ trening når bassenget har vært stengt. Nå er det slik at det ikke er allverdens med snø her, til tross for et sjokk-snøfall forrige uke. Men på golfbanen på Greverud lager de kunstsnø og vedlikeholder skiløypa så lenge det er mulig.
I dag ble svømmetreninga på Greverud – i form av langrenn. Jeg tok også med mine ski, og gikk noen runder i stedet for å se på. Hver runde er på litt i overkant av 1,5 kilometer. Det ble en fin økt på langrenn for min del, mens jeg observerte de tre svømmerne som hadde møtt opp fra sin kohort gå flere runder på ski. Om du bor på denne kanten av Oslo, og ønsker å gå noen runder på ski, så er det i aller høyeste grad fortsatt mulig på Greverud!
I dag har vi vært på langtur til bjørnens rike i Fredrikstad!
I Fredrikstadmarka finner du første, andre og tredje dam. Vi gikk en tur rundt andre dam i dag. Armert med vafler, boller, hengekøyer og glade barn gikk turen ut i marka for å innta bjørnens rike.
Dette er et populært område for å gå på tur, gå på skøyter om vinteren og bade om sommeren. Det er også laget en fin sti med mange utskjæringer av Bjørn. Et perfekt sted å ta med barna på tur!
For vår del var det kosetur i dag. Etter en drøy kilometer ble hengekøyene hengt opp, og vi satte oss i sola for å spise vafler. Litt kald vind, men en fin marsdag.
Hengekøye er for øvrig en vinner på slike turer. Deilig å slappe av litt, med mindre du blir overfalt av et barn eller fire!
Turen vår startet i Oredalsveien, hvor det ble en liten rundt. Vi rastet ved 3. dam, men gikk rundt 2. dam. Til høyre for 2. dam på bildet av kartet over finner du bjørnestien.
Skøytesesongen er definitivt ikke over for i år, jeg tør nesten påstå at den er på sitt beste. I alle fall hvis du har litt peiling på god og dårlig is.
Denne uka har jeg vært flere småturer på Svartkulp og Brokkenhustjern. Os-hullene begynner å synes litt her og der, men de er tydelige. Det er der isen legger seg først og går først.
Fin is på Langen nå.
Lørdag morgen fikk jeg med meg Torkjel for å gå en tur på langen. Vi valgte å starte i Vellumstadvika da deler av isen ved Bru begynner å tynnes nå, siden Bruelva kommer inn der.
Lite folk, glatt is med noen rugler, sola skinner nesten gjennom skydekket. Dette er digg! Men se deg for, det er sprekker som lurer litt her og der. Først holder jeg på å tryne da skøyta skjærer litt gjennom overflaten. Noen minutter senere er det Torkjel sin skøyte som finner en sprekk, men han redder seg inn og holder seg på beina. Men så smeller det! Skøyta mi finner en liten sprekk og det neste jeg vet er at jeg ligger langflat, og vannflaska fra sekken fyker som en rakett bortover isen. Men jeg er like hel, bare litt såre knær… Bare stoltheten som fikk seg en knekk.
Veldig fin is på Langen nå
Vi fortsetter turen til enden av vannet, snur og sklir tilbake. Temperaturen ligger rundt 0, og det er så og si vindstille. Vi avslutter den 15 km lange turen gjennom bjørkeskog. Ikke hver dag man går på skøyter i sikksakk mellom trær. Nok en fin tur denne vinteren!
Årets vinterferie ble tilbragt i Ål. Vi fant en leilighet på finn.no som vi fikk leie, og det ble et godt utgangspunkt for turer i området.
I videoen fra vinterferien ser det jo ut som alt er bare fryd og gammen, blå himmel, sol, snø, glade barn. Mesteparten av tiden stemte jo det. Men på dag to tok vi turen til Bergsjø for å gå på langrenn. Det blåste en del da vi satte av gårde, men vi hadde deilig medvind i helt nypreparerte løyper med DEN utsikten over snøkledde topper.
Tre fine dager i Hemsedal og Ål
Etter et par kilometer står vi på toppen av en laaaaang og deilig nedoverbakke. Men både Torkjel og jeg vet at den er TUNG å gå oppover igjen i motvind. Vi beslutter å snu mens leken er god, men det er det to gutter som ikke er helt enige i. De vil jo ned den bakken! Nå er det jo sånn at vi voksne stort sett vinner slike diskusjoner, og det var ikke mange meterne før det var to gutter som skjønte hva vi mente. Det å gå på langrenn i motvind var plutselig ikke så gøy! Det er ikke uten grunn at det var et kite-eldorado på Bergsjø denne lørdagen. Vi kom oss over vannet og fant en sitteplass litt i le for vinden. Det var godt å få i seg litt brødskive og varm saft. Humøret var på topp igjen.
Like nedenfor rasteplassen vår hadde noen bygget en kjempestor snøborg med mange tuneller og rom. Det var stor stas å utforske alle kriker og kroker.
En video som viser mye blå himmel, sol og snø. Tre dager med aktiviteter i Ål og Hemsedal.
Siste dagen i ferien hadde vi en overraskelse til Elvin og Theo. 15 minutter unna leiligheten lå Skarslia ski og kjelkeanlegg, med Norges lengste kjelkebakke. To kjelkebakker faktisk! Det kunne vi ikke få la være utestet, så etter vi hadde pakket sammen alt i bilen, gikk turen til bakken. Det var ikke mange mennesker der, og vi fikk bakkene så og si for oss selv. To bakker på halvannen kilometer hver, med fart og spenning for både store og små. Siden det var 10-års grense for å kjøre alene fikk Elvin sitte på med oss voksne på tur, og storkoste seg med snøsprut og høy fart. Dette anbefales på det varmeste til alle som liker fart og spenning.
For de som også kunne tenke seg å reise til Ål følger litt info fra der vi bodde og det vi gjorde her:
I dag har vi kjørt nedoverski, og dagen var helt strålende! Det er selvfølgelig alltid like mye kaos når vi skal ut av bilen, få på slalomsko og hjelm, og passe på at vi har med alt vi skal av utstyr. Men når vi kommer i bakken er det glemt.
Årets vinterferie tilbringes i Ål, hvor vi har leid en leilighet på Actif hotel. Den ble funnet på finn, ikke så lenge før ferien. Helt strålende.
Leiligheten er i bunnen av en slalombakke. Men så kom jeg på at Ål ikke er så langt fra Hemsedal. Og vi har årskort i Tryvann, nærmere bestemt gjennom Skimore (ikke sponset). Inkludert i årskortet er et dagskort i Trysil og ett i Hemsedal. Det er her tipset kommer inn i bildet. Vi booket dagskort i Hemsedal for noen dager siden og «sparte» 1950 kroner! Det føles ekstra greit når årskortet koster oss 600 kroner i måneden, for hele familien!
Så i dag har vi hatt en strålende dag i Hemsedal. Sol, glade barn og mange turer opp og ned. Vi hadde med termos, sjokolade og smurte baguetter og fikk oss en pause på en benk litt utpå dagen.
Vi er dødsslitne i beina alle sammen, og satser på at det er igjen litt energi til en langrennstur i morgen.
Fra toppen av Hemsedal, Totten. Over 1400 høydemeter. Det blåste ganske kraftig, men FOR en utsikt!
Ja hvorfor gjør vi ikke det? For å finne det ut må du egentlig lytte til samtalene Elvin og jeg har på turene våre. Vi snakker om mye rart. Aller helst vil 8-åringen snakke om Minecraft, Among Us eller andre spill jeg har lite peiling på. Men i dag snakket vi om oransje Laban.
Hele familien gikk på skitur fra Bysetermåsan til Skjelbreia i Østmarka i dag, en tur på 3,8km hver vei. Ganske flatt og fint, og perfekt for litt mindre barn som ikke er helt stødige i altfor bratte bakker enda.
Det betyr ikke at det ikke er bakker. Og det er nettopp i bakkene på vei tilbake at denne Labansamtalen fant sted. «Elvin, hvis du går til toppen av denne bakken skal vi ta en Labanpause på toppen», sier jeg. «Ok, men du kan ikke spise en oransje,» svarer Elvin. Lettere forvirret svarer jeg «hvorfor det?». «Fordi da spiser du meg», svarer Elvin med den største selvfølgelighet!
Da kommer jeg på det! Den første skøyteturen vi hadde for en måneds tid siden, så ble Elvin sliten og la seg i stjerneform på ryggen på isen. «Du ser ut som en laban på skøyter» sa jeg da, der jeg kikket på han i den oransje dressen liggende på isen. Jeg tok et bilde av han, og han var helt enig!
Elvin i Labanstilling på skøyteisen
Så da spiste vi bare de røde og de grønne Labanene i dag. Vi får se da, om han godtar at de oransje blir spist når han har tatt av seg dressen og ikke ser ut som en Laban lenger!
Søndag våknet vi til nok en dag med gnistrende vintervær. Vi bestemte oss raskt for at den skulle inneholde familietur, kanelboller og bål.
Litt utpå dagen gjør vi oss klar til tur. I sekken pakker jeg: Kakao, varm saft, te, hengekøye, ullteppe, sjokolade, vann, sitteunderlag, kniv, ved, ekstra ullgenser og tortillawraps i folie fylt med ost, skinke, mais, paprika og tomat. I sekken har vi også alltid litt dopapir, fyrstikker og enkelt førstehjelpsutstyr.
Også denne helgen går turen fra parkeringsplassen på Sandbakken og oppover mot Tømmerholtjern. Vi stopper på Sandbakken og kjøper tre kanelboller og et skolebrød. Litt luksus må vi ha med! Turen oppover stien i dag gir mange stopp. Flere bekker har fryst til is, og gutta koser seg med å skli nedover der det er mulig. Naturen er ganske spennende nå med lite snø og masse is.
Lite snø og masse is i skogen her nå.
Like før vi kommer til Tømmerholtjern går det en sti vil venstre oppå åsen. Det er hit vi har bestemt oss for å ta turen i dag. Bare to-tre hundre meter fra krysset er vi oppe på åsen hvor sola skinner. Vi henger opp hengekøya og går i gang med å finne litt kvister.
Alltid gøy med hengekøye på tur!
I dag er det ikke så lett å fyre opp bål, men vi lykkes etter en stund. Det er -12 grader, vindstille og sola viser seg så vidt over åsen. Til slutt er det god fyr på bålet og vi kan legge på foliepakkene med tortillawraps. Elvin er sååå sulten og kan ikke vente! Vi vet at det er bollene som frister mest, men det er greit med litt mat i magen først.
Det smaker godt med wraps. Så er det bollekos! De har blitt litt kalde, så vi legger de litt ned i restvarmen på bålet. Nam! «Dette er den beste middagen i år!» Sier Elvin.
Klokka går fort når man har det gøy, og det begynner å bli mørkt. Vi pakker sammen og begynner hjemturen. Jeg kjenner at tærne begynner å bli kalde, så det er godt å bevege seg, få igjen varmen. Vi har med to rumpeakebrett, og turen ned igjen går veldig fort. Begge gutta koser seg med å ake der det er mulig. Vi krysser fingrene for like fint vær neste helg!
Elvin og jeg skal på skitur, det går ikke helt som planlagt. Vi starter dagen sent i dag. Gutta spiller og vi sover lenge. Deilig. Etter frokost drar Torkjel og Theo på en lengre skitur. Elvin og jeg tar det litt roligere.
Etter pakking av en flaske saft og to Stratos er vi på leting etter skiskoa til Elvin. De kan jo ikke være så langt unna, de ble brukt for bare noen dager siden. Etter noen runder dukker de opp, i en av mange blå IKEA-poser i kjelleren. Skoa er på, og vi kjører til parkeringen ved Stallerud-hytta. Det er strålende sol, blå himmel, vindstille og ti minusgrader.
Jeg kikket på Skiforeningen sitt løypekart før vi dro. Ingen nykjørte løyper i vårt område på noen dager, men denne løypa pleier å være fin. Vi går de få meterne fra bilen og opp til løypa. Nedtur! Hvor er løypa? Vi ser konturene av noe som har vært skiløype en gang, i kanten… nå er det fotspor over alt! Vi spenner likevel på oss skia og går et par hundre meter mot krysset ved hytta. Men det er ikke tegn til bedre spor. Flere folk passerer oss gående og joggende.. her har vi bomma! Vi snur, Elvin lurer litt på hvor sporene er, men humøret er på topp!
Dårlige skiløyper men humøret er på topp enn så lenge
Så får vi øye på naturens egen sklie! En bekk har fryst skikkelig til. Vi tar av skia og Elvin tester. Joda, den skia fungerer utmerket. Vi blir en stund og leker på isen.
Naturens egen sklie
Etter en stund går vi videre. Vi studerer og tar bilder av iskrystaller, og jammen meg er det noen istapper på fjellveggen også. En liten stund glemmer vi de elendige skisporene. Helt til Elvin faller og lander hardt på rumpa. Da er ingen ting gøy en liten stund. Brillene dugger, og Elvin ser ingen ting!
Etter noen hundre meter snur vi. Dette gidder vi ikke. Vi bestemmer oss for å dra hjem og ta på skøyter og gå på isen hjemme i stedet.
Været er strålende
Naturens egen sklie
Dette var de beste løypene på turen
Nydelige snøkrystaller
Istapper er gøy
Den siste lille bakken ned til parkeringsplassen ramler Elvin. «Ååååh, hvorfor er det så mange store hull i løypa?!» Det er fotspor det Elvin…
I morgen går vi en tur på beina også, men ikke i skiløypa 😉
Turen i dag startet ved parkeringen like ved Stallerud-hytta langs Vevelstadveien. Vi gikk først til venstre opp til selve Stallerud-hytta før vi snudde. Vi kom ikke lenger enn bak «Bulk Park» byggene før vi snudde. Totalt to kilometer.
«I dag SKAL vi ut på tur!» Det er søndag og vi spiser frokost sammen, det snør litt ute, og vi har startet på et par ryddeprosjekter inne. Da er det lett å bli oppslukt i det vi driver med, og glemme å komme oss ut. I dag har vi planer om en nærtur som vi har gått mange ganger før!
Turen vi har planlagt går til Tømmerholtjern i Østmarka. Du kan starte fra parkeringsplassen ved Sandbakken, og gå veien opp til Sandbakken. Akkurat passe langt for små bein, ca. 800 meter. Akkurat nå er det stengt der, men de har åpent utsalg i kiosken onsdag-søndag. På baksiden er det en stor plen, hvor det går en blå og rødmerka sti oppover til høyre. Det er dit turen går.
Stien oppover er en slags gammel kjerrevei. Følg den noen hundre meter opp, så vil den blå og den røde stien dele seg. Hvis du ikke følger godt nok med, mister du dette krysset. Du skal opp til venstre, og følge blåmerkinga. Det er noen høydemeter opp, før stien flater ut over en åsrygg. Etter en liten stund ser du vannet. Når du kommer til vannet, holdt stien til venstre, og du vil se en opparbeidet bålplass. Dette er et populært turmål, og det er stor sjans for at noen har kommet før deg på en fin turdag.
Nå er det litt snø i marka. Akkurat nok til at det er noen oppkjørte skispor, men akkurat lite nok til at det går fint å gå på sti også. Vi kom oss ut ganske sent denne søndagen. Vi passerer noen som aker på Sandbakken, før vi tusler videre oppover stien. Snøen er kram, og vi ser hvem som klarer å treffe trestammene med snøballer. Det er jammen ikke lett! 8-åringen er litt sliten, og vi finner fort ut at han er litt for godt kledd. En ulljakke blir tatt av og lagt i sekken, da ble det litt lettere å gå!
I sekken har jeg to flasker vann og to Kvikk Lunch, vi spiste en god lunch rett før vi gikk ut. Opp til Tømmerholtjern er det ca. 1,7 km fra parkeringsplassen, så akkurat passe for en ettermiddagstur. Da vi kommer fram, er det fortsatt glør i bålet fra de forrige turgåerne. Vi legger på noen kvister vi finner rundt i området, og vipps så har vi et deilig bål! Gutta leker på isen, og lager tegninger i det lille snølaget på toppen. De koser seg. Jeg sitter på tømmerstokken ved bålet og nyter stillheten, varmen fra bålet, og gutta som er venner. Det er sånne øyeblikk som gjør disse turene så verdifulle!
Vi går ned igjen i skumringen, det går en del raskere enn turen opp. Nå er vi klare for en uke med hjemmekontor, hjemmeskole og stopp i all trening. Jeg tror jammen meg vi må på tur hver dag!
Dagens tur. Nederst på kartet er Sandbakken parkeringsplass, og øverst er Tømmerholtjern. Svingen til venstre midt på er Sandbakken.
Fredag lunch: «Vi får ta oss en tur i slalåmbakken på Tryvann på søndag da.» To minutter senere, nyhetsvarsel på telefonen: Nordre Follo kommune stenger ned, ikke forlat kommunen de nærmeste fem dagene. Ok, da kansellerer vi den planen da..
Da er det på’n igjen. Hjemmeskole, stengte butikker, ingen besøk, ingen reiser, hjemmekontor (det er ikke nytt da) og det som hører med.
Heldigvis er ikke ute stengt! I dag var det sinnsykt deilig å komme seg en tur ut, helt alene! Noen ganger er det nødvendig og! Vi var riktignok ute i hagen alle fire først, rydda litt og sjekket isforholdene nede på brygga. Det blir nok skøyteis igjen i løpet av noen dager. Det var ekstra urettferdig at snøen regnet bort rett før nedstigningen.
Det blir nok skøyteis igjen snart..
Turen i dag gikk hjemmefra og rundt vannet i 0 grader og sol. Det blir mange slike turer de nærmeste dagene. Om du ikke har prøvd det, kom deg en tur ut! Det anbefales! Og snart blir alt bra, det MÅ vi bare tro på.
Hør på myndighetene, hold deg hjemme og følg reglene, selv om det føles utrolig kjipt akkurat nå. Det synes jeg og!
Noen ganger får man bare ikke nok, og må tilbake dagen etter. Slik ble det i helgen. Lørdag dro vi til Maridalsvannet for å gå på skøyter, etter å ha sett utallige bilder av soloppganger og solnedganger på vannet den siste uken.
Det ble jo skøyteis, men så kom det snø like etterpå. De fleste vannene er dekket av snø. Som jeg skrev på fredag, så brøytet lokale ildsjeler skøytebane på Langen. På Maridalsvannet er det naturen selv som tok grep, og blåste all snøen av vannet. Resultatet: Stålis med noen snø-øyer utover hele vannet. Magisk!
Det var litt surmuling i heimen da jeg foreslo å komme oss av gårde tidlig lørdag morgen. Ikke alle var like fornøyde med det. Torkjel ville nok helst sove litt lenger, og ungene hadde mer lyst til å bruke et par timer på å spille. Men lørdag vant jeg, og når klokka var kvart på ti satt vi i bilen. Riktignok 45 minutter senere enn jeg egentlig hadde tenkt. Det hører med til historien at termometeret viste 20 blå da vi sto opp. Jeg trøstet meg med at Siggerud er det kaldeste stedet på jord, og at det sikkert var varmere ved Maridalsvannet. Jeg hadde rett, der viste gradestokken -13, det var knallblå himmel og sola hadde nettopp stått opp. Heldigvis var det fortsatt god plass på parkeringsplassen.
Vi stablet skøyter og hjelmer på akebrettet, og gikk det lille stykket ned til vannet. Alle fikk på skøyter, og magien startet. FOR en is! Bildene jeg hadde sett var ikke løgn, om mulig var det enda bedre enn jeg trodde. Isen var helt blank, og det var fullt mulig å se tykkelsen i sprekkene. Jeg tipper 20-30 cm. Da vi startet, var vi nesten helt alene utpå isen.
Vi gikk noen hundre meter før Elvin mente han var sulten. Opp med en sjokoladebit. Rart hvordan den sjokoladebiten utvider energien og rekkevidden noe helt enormt. Theo skulle nok helst ønske han hadde med noen jevnaldrende å leke med. Familietur var vel kanskje ikke det største på ønskelista denne dagen. Men han var helt enig at det var fantastisk is, og fantastisk vær!
Etter en stund fant vi oss en «snø-øy», og fant fram varm saft, kakao og brødskiver med nugatti. Det smakte godt etter noen kilometer på isen. Både Elvin og Theo fikk prøve seg med å sitte på akebrettet mens pappa dro og svingte i full fart, til stor glede for gutta! Det blir man aldri for stor til!
Etter noen timer på isen bar det hjem. Søndag var planen å dra på skitur. Men så pratet vi med fetter Benjamin. Han og tante-Tuva var veldig klare for å bli med på skøyter de også. Så da ble det reprise på søndag. Riktignok uteble sola, men isen var like fantastisk og vi fikk oss rundt en mil på isen i dag også. Det er ikke mange som gikk like langt utpå vannet som oss, og det oppleves som å være nesten alene, til tross for flere hundre mennesker på skøyter ved bredden av vannet. Alle var enige om at de burde ha gått lenger ut, men glade for at de ikke gjorde det.
Nå er vi spent på hva været denne uka vil bringe. Blir det mer skøyter i år, eller var dette det for denne sesongen?
Det er klar himmel, -18,9 grader og snøen knaker under beina våre. Klokka er 06.50 når vi står opp til nok en hjemmekontordag. «Torkjel, blir du med på skøytetur i lunchen?» Noen lokale ildsjeler har måket en 8km lang skøytebane på Langen. Torkjel er med!
Dagen starter som vanlig med frokost, pakking av sekker og en avsjekk på hvem som skal ha med hva i dag. Elvin skal ha uteskole, og har fått beskjed om å ta med rattkjelke og en vedkubbe. Han ville ikke ha med pølser i dag, fersk tortellini med pesto i mattermos var mye mer fristende. Pasta kokes, kakao lages, frokost spises, sekker pakkes. Det er mye som skal skje her i huset på morgenen.
Det er krise når bilen skal pakkes. Kjelka går ikke inn i bagasjerommet på Kona’n. Da må Leafen ut av garasjen og trå til, og 8-åringen er fornøyd. Ungene kjøres til skolen, og arbeidsdagen kan begynne.
Vi følger med på gradestokken, den ser ikke ut til å gå høyere enn -17 grader. Blir det skøytetur likevel? Joda, vi konkluderer med å ta på varme klær. Stillongs, ulltrøye, skibukse, Ulvang Rav genser (elsker den genseren!), ullhals, dunjakke, fjellsko, lue og votter. Vi er klare! Vi kjører de få minuttene til Bru, der Langen starter og parkerer. Sola har stått opp, og det er knallblå himmel! Gradestokken i bilen viser -16 grader. Joda, dette må vi bare gjøre! Vi kommer oss ned på isen, og får på oss skøytene. Torkjel er litt bekymra for at fingrene skal fryse fast i metallfestene til skøytene. Det går fint, alle fingre i behold. Vi har begge såkalte turskøyter eller markaskøyter, som festes på fjellskoene våre. Genial oppfinnelse!
Vi begynner å gå utover. Det har vært overvann i begynnelsen, og isen er veldig ruglete. Jeg sliter litt med balansen, men kommer meg over. Endelig, stålis med et tynt snødryss på. Det er måket veldig fine skøytespor, flere meter bredt. Ved siden av er det skiløyper – både klassisk og skøyting. Langen er lang, det sier seg selv fra navnet på vannet. Det går fra Bru ved Siggerud til Høljern i Ytre Enebakk. Sist vi var her var i høst, da vi padlet hjemmefra til Våg i Ytre Enebakk. I dag er det skøyter som er framkomstmiddelet.
Etter noen hundre meter kommer vi ut av skyggen, og sola blender oss. FOR en dag! Det er kaldt, og vi hører isen smeller under oss. Et godt tegn på at det er trygg is akkurat her. Mesteparten av isen er kjempefin, litt ruglete noen steder, og et par steder har det vært litt overvann. Jeg blir sliten i anklene til å begynne med, men det går over. Etter hvert er det i lårene jeg kjenner det, og til sist i hoftene. Jeg har tatt med meg skistaver for å få litt bedre fart, og de er fine å bruke til å avlaste litt med innimellom Vi kommer oss til Gjersenga badeplass, og finner ut at vi skal gå til enden av vannet. Nesten i enden går vi forbi to andre skøyteløpere. De eneste vi har sett i dag!
Turen tilbake går like radig. Nå har flere mennesker kommet seg ut, og vi møter et par til på skøyter, og noen som er ute og lufter hundene sine. I det vi kommer tilbake til bilen har vi gått litt i overkant av 15 kilometer. En utrolig deilig tur! Ikke ble vi kalde heller, sånn bortsett fra Torkjel sin ene stortå. Jeg vil anbefale alle som har mulighet til å teste ut Langen i helgen. Sporene er kjempefine, og jeg sender en takk til de lokale ildsjelene som bidrar til at dette er mulig! Tusen takk!
Her er kartet over turen vår i dag, og hvor løypene er kjørt.
Planene våre for helga var skøyter på lørdag og slalom på søndag. Lørdag gikk alt greit for seg, men søndag derimot… gikk ikke som planlagt!
Isen har endelig lagt seg på Svartkulp
Sola titter også fram
Enkelte steder er det stålis
Herlig vinterdag
3cm nysnø på isen
Knallføre i slalombakken
På fredag sa Elvin at han ville gå på skøyter. Vi har fulgt nøye med på forholdene nede på vannet hos oss den siste uken, og nå var isen trygg ved brygga. Vi kjenner vannet godt, og vet hvor isen legger seg sist, og hvor vi må være ekstra forsiktige eller ikke gå i det hele tatt.
Så fredag hentet jeg Elvin tidlig nok til at vi rakk en time med skøyter nede ved brygga. Theo var med en kompis hjem som også bor ved vannet, og gikk noen timer på skøyter der.
Elvin koser seg på skøyter
Lørdag var vi klare til å tilbringe dagen på isen. Torkjel tok med Theo en runde for å vise hvor det er trygt å gå, og hvor det ikke er det. Theo inviterte en kompis og vi tok med kakao, saft og sjokolade. Det var litt varierende iskvalitet, men vi koste oss veldig! Sola tittet til og med fram en stund.
Planen for søndag var klar. Stå opp tidlig og kjøre til Kongsberg. Litt over ni var alle klare i bilen. Når vi kjører gjennom Oslo sjekker jeg kapasiteten i bakken. 0%, fullt, bli hjemme, står det… Det kan da ikke stemme, vi vet det har vært fullt i Tryvann, men ikke Kongsberg. Jeg sjekker webkamera, joda der ser det folksomt ut.
Vi bestemmer oss for å fortsette likevel. Nå er det fullt i Tryvann og. Det blir sikkert ledig utover dagen. Vi passerer Asker og Elvin er sint på spillet han spiller med Theo. De joiner på Minecraft i baksetet. Så får han vondt i magen, veldig vondt i magen. Vi kjører av ved Liertoppen for å sjekke. Det gjør så vondt at han ikke klarer å stå. Vi bestemmer oss for å snu. Må vi på legevakta?
Når vi passerer Asker fem min senere er alt bra igjen! Gutten hadde nok bare mageknip… men vi bestemmer oss for å kjøre hjem likevel. Surt å ta den avgjørelsen. Når vi er nesten hjemme står det at det er ledig kapasitet i Kongsberg.. Ekstra surt. Vi følger med på Tryvann, får heller ta en ettermiddagstur dit. 0% enda.
Gutta fortsetter spillinga hjemme. Det er knallsol, så jeg tar med Torkjel og vi drar på skøytetur. Vi tar med staver og går 9km på Svartkulp og Sværsvann. Det er varierende føre med 3cm nysnø oppå isen, men utrolig deilig. Vi møter mange andre på skøyter, ski eller beina. Noen måker hockeybane.
Vel hjemme spiser vi lunch, nå er det 10% ledig på Tryvann. Vi kommer oss i bilen, og har kveldskjøring i sikte. Etter en km står trafikken bom stille. Kø. Vi snur og kjører via Siggerud ut på motorveien. Det hadde vært en ulykke på veien. 15.59 parkerer vi på Tryvann. Jeg henter de nye årskortene, vi får på slalomsko, hjelmer og utetøy nesten uten krangling. Endelig! Vi er i bakken!
Fantastisk vinterstemning i slalombakken
Forholdene er fantastiske, det er nesten ikke folk! Vi kommer oss ned bakken, og kjører heisen til toppen igjen. Torkjel og Theo suser ned igjen, mens Elvin og jeg tar det litt mer med ro. Dette er så herlig! Trærne er dekket med nysnø, og vi har akkurat sett en fantastisk solnedgang over Oslo. Vi tar heisen opp igjen. Jeg legger merke til at noen har mista staven sin under heisen.
«Takk for i dag» sier han som står på toppen da vi går av heisen. Der står Theo og Torkjel og. «Hæ, stenger dere?» «Ja, nå er det stengt» får jeg til svar. Vi går bort til de andre, og Torkjel sier «typisk at de stenger den ene gangen jeg mister noe fra heisen». Da legger jeg merke til at han mangler en stav… Jeg sjekker nettsiden, og joda de stenger 17.00. Det var selvfølgelig Kongsberg som skulle ha åpent til 21.00 i dag.
Jaja, vi rakk to turer i bakken da, på fantastisk føre! Theo er ganske sur, og i det vi går over parkeringsplassen sier han «denne dagen har vært helt bortkasta». Vi får krysse fingrene for flere gode dager i slalåmbakken senere i vinter! Og forhåpentligvis vil Theo se tilbake på dagen i dag og le han også – om en stund. Og Torkjel må nok erstatte de 30 år gamle slalomstavene sine…
Da var plutselig 2020 forbi – året da vi begynte å være enda mer ute! Vi har alltid tilbragt mye tid ute, men vi har også reist en del. Reisene våre til utlandet ble erstattet med turer i nærområdet. Også nyttårsaften 2020 ble tilbragt ute, på 910 høydemeter i Rondane.
Forsøk på å grave snøhule
Ferske harespor
Fantastisk klart vær
Fyrverkeri ved hytta
stjerneklart
Godt Nyttår fra Elvin
Slik gikk vi inn i 2021
Etter et par dager med julefeiring, aking og herjing i snøen hos min familie på Lillehammer, gikk turen videre oppover Gudbrandsdalen til Kvam. På Kiwi møtte vi våre faste turvenner for å handle inn til hyttekos, bålkos, middagskos og annet kos i noen dager på fjellet. Kjøreturen opp foregikk nesten uten spennende hendelser. Bare en liten utgraving av vår bil måtte til, før vi kunne kjøre videre. Ikke alltid like lett å vite hvor veien slutter og snøfonna i grøfta starter…
Vel framme ble to biler tømt, og 8-åringen, 11-åringen og de to andre barna gikk ut for å teste snøhuleforholdene. Konklusjonen var vel at det ikke fungerte helt som forventet. Men det ble likevel laget både stue og sofa ute i snøen. De nye hodelyktene ble også testet ut, og fikk karakter godkjent.
Etter en runde med spillet Ryktet går, ble nyttårsmiddagen inntatt, ikke helt uten skrik og skrål og alle som snakket i munnen på hverandre – akkurat slik det skal være når åtte personer kjemper om oppmerksomheten. Etter middag stakk vi mammaene av på en liten gåtur i fjellufta, og fikk se både fyrverkeri og harespor.
Tida fram til klokka tolv gikk for en gangs skyld veldig fort. Da vi gikk ut for å tenne våre stjerneskudd og se om det var noen andre som hadde fyrverkeri på fjellet, hadde skylaget lettet og det var helt stjerneklart. En helt fantastisk stemning her oppe på fjellet! Vi fikk se mer fyrverkeri enn vi hadde regnet med, og sagt Godt Nyttår til hverandre. Synet av hytta i måneskinn med blinkende snø rundt var faktisk helt magisk! Den starten på 2021 må jo bety noe bra!
Første nyttårsdag sov vi alle lenge, og startet dagen med en sen frokost. Litt etter det normale mennesker kaller lunch, begynte vi å forberede oss på en skitur. Når åtte mennesker skal ut døra samtidig med pølser, kakao, saft, ekstra votter, ved, fyrstikker, hodelykter (ja, det kan faktisk bli mørkt før vi kommer tilbake) og alt det andre som hører med, da blir det kaos. Og det ble det! Som vanlig. Vi er ikke supermennesker som kommer oss ut døra smertefritt hver gang vi heller. Men når man etter masse skrik og skrål og kaos endelig kommer seg i skiløypa, så er det faktisk verdt det! Vi gikk en liten tur, ikke helt to km, før vi fant ut at nå var alle sultne nok til at det var greit å stoppe for å tenne bål. Alle ble nok litt kalde før pølsene ble grillet, men de smakte godt.
Innen vi hadde grillet pølser, kranglet litt (mest barna da), drukket saft, klaget på kalde føtter og fingre, og kost oss en hel del, var det på tide å gå tilbake til hytta. Vi kom oss tilbake omtrent akkurat da det ble litt for mørkt å gå uten lykt. God timing kaller vi det.
Vi har fortsatt et par dager igjen på denne fantastiske hytta, og i morgen skal vi prøve å komme oss ut døra uten kaos, skrik og skrål. Så gjenstår det å se om vi klarer det denne gangen!
Det er ingen hemmelighet at jula går med til å spise, se på skjerm, spise litt til, se på julegavene man har fått, og spise enda litt til. Veldig god mat da riktignok! Men vi har klart å komme oss ut på tur. Første juledag ble det en fin tur i sol og frost, og andre juledag kom snøen så da måtte akebakken testes.
Det var en litt motvillig guttegjeng på første juledag. Gå tur liksom? Men med boksen går på en solfylt knaus var det ingen som protesterte lenger.
Det var mange sølepytter med et lag is på stien. Noen holdt vekta til utforskende barneføtter mens andre ga overraskelser i form av vann eller gjørme.
Jul er jo synonymt med snø, er det ikke? De siste årene har jeg begynt å lure… Her ute er i alle fall gresset fint og grønt. For to år siden gjorde vi noe lurt, vi dro på hyttetur de siste dagene før jul! Det er noe jeg ønsker å fortsette med! Finne snøen, roen, være sammen bare vi fire. Så det gjorde vi i år også!
Fredag 18. desember pakket vi bilen og reiste til Nesfjellet ved Nesbyen. Og FOR en julestemning som ventet oss da vi kom frem på kvelden! Snøen lå tungt på trærne, den knaket under skoa, og stillheten var slik den kun er når det er nysnø på trærne. Jeg tok meg en liten kveldstur, bare for å nyte vinteren.
Men det varte ikke… Dagen etter våknet vi til tre plussgrader og vind. All snøen var borte fra trærne, og snøen var blitt våt. Men ut på ski skulle vi! Etter en litt treg morgen tok vi med oss ski og akebrett, og kjørte ned til langrennsløypene. Som alle andre første skiturer i sesongen, konstaterte vi at ikke alt skiutstyret passet denne gangen heller. Theo trenger nok både nye ski og staver. Siden Elvin arver alt etter Theo, så har han alltid en neste størrelse å ta av. Heldigvis passet skiskoene til alle.
Theo var førstemann på med nysmurte ski og. Hva smører man med når det er tre plussgrader, litt regn i lufta og litt sterk vind? Torkjel gikk for rød. På toppen av den første bakken konstaterte Theo at han trengte litt mer smøring, så smørehjelpen pappa trådde til.
Vi fikk oss en fin skitur da, på nesten fire kilometer. Noen steder stakk det opp litt busker og steiner, men ikke mer enn at det ble en fin tur. Vi trosset det lille som kom av regn – du vet sånn regn som kommer ned fra blå himmel, og man skjønner ikke helt hvor det startet? Etter et par kilometer var Elvin i ferd med å gi opp, men så hadde vi lurt litt sjokolade ned i sekken, og det gjorde underverker! Etterpå fikk skia en voldsom fart! Rart det der.
Tilbake ved bilen gikk vi på kafe, før akebakken skulle prøves ut. Det er en liten slalombakke der, som ikke er åpnet for sesongen. Den var delvis kjørt med tråkkemaskin, så vi fikk god fart på akebrettene! Det ble både en og to og tre tryn, og ikke minst noen vonde rumper etterpå. Men vi hadde det utrolig morro!
Vi var alle klissvåte når vi kom tilbake til hytta, så vi slappet av og spiste taco og godteri resten av kvelden.
Søndag laget vi akebakke utenfor hytta, og fikk flere ublide møter med stubber, busker og dumper. Jeg har ikke tall på hvor mange blåmerker vi tok med hjem, men vi kunne jo ikke la de være igjen!
Konklusjonen er nok at dette må vi gjøre igjen! Heldigvis er det ikke så mange dagene før vi skal reise til snøen igjen, og vi gleder oss allerede!
I mars kom covid19, eller Koronaen som vi sier, og vi ble alle beordret til hjemmekontor og hjemmeskole. Da var vi ekstremt glade for å bo slik vi gjør, med god plass rundt oss og skogen like i nærheten. Det var da Coronatoppen ble grunnlagt.
Naboen tok med seg sag og øks på åsen der vi bor, og tente et bål og laget en gapahuk. Da var det hele i gang! De neste ukene hadde vi vår egen kohort sammen med to naboer, og mange av ettermiddagene ble tilbragt oppe på åsen, eller Coronatoppen da. Vi hadde med hengekøye, og så laget vi en huske… Hver dag dukket det opp noe nytt.
Ungene var også med. De snekret bord, benker, kasser, en scene kom opp etter hvert, og så gikk vi til innkjøp av en zipline som ble montert. Den går litt i raskeste laget, så mange får seg en overraskelse når de havner opp ned på slutten, men latteren sitter løst og alle ungene koser seg!
Etter hvert kom det en trehytte på plass også, og i påsken kom påskeharen på besøk! Vi har alltid pleid å feire påsken på hytta i Strømstad, men med stengte grenser ble ikke det mulig i år. Det var med stor glede at 7-åringen skjønte at påskeharen hadde funnet oss på Coronatoppen også! Vi fikk en fin utendørs feiring med rebus, påskeegg, pinjata og grilling.
Coronatoppen har blitt et fint sted å dra til når vi trenger en nærtur, har lyst til å spise middagen ute eller bare gå og leke litt. I høst har vi både hatt Halloweenfest for 11-åringens kompiser og bursdagsfest for 7-åringen (når han ble 8) der oppe. Naboen har snekret et kjempefint piknikbord så det å spise middag der er ikke noe problem.
Det å ha et sted å dra til like i nærheten av der du bor er veldig fint! Det trenger ikke å være mer enn en stein, ved et vann, eller en bålplass. Kanskje bare en lekeplass i nabolaget. Turen ut trenger ikke kreve så mye, bare at man kommer seg over dørstokken. Det har coronatoppen bidratt til her i huset i alle fall!
En tur ut 