Ski – En tur ut

Test: Therm-a-Rest z lite liggeunderlag

Du har garantert sett Thermarest Z lite liggeunderlag på TV i det siste, i alle fall om du har sett på 71 grader nord, Monsen på villspor eller et annet turprogram. Tilsynelatende alle har det liggeunderlaget stroppet på sekken sin, i sølv og blå eller gul.

Enkelt og greit å feste på sekken. Veier 410 gram.

Så hvorfor har alle dette liggeunderlaget? Jeg lurte jo på det jeg også, så måtte google meg fram til det for en god tid tilbake, og bestilte et. Kiloprisen er ganske stiv, men det gjør ikke så mye når man får et veldig lett liggeunderlag som veier mindre enn halvkiloen.

Underlaget har en R-verdi på 2, noe som tilsvarer vår, sommer og høst. Det egner seg ikke til å sove på når gradestokken bikker 0, i alle fall ikke alene. Det funker fint sammen med et annet underlag da, selv om det blir litt kaldere. Men som sitteunderlag fungerer det veldig fint hele året. I tillegg til overnatting i hengekøye og under presenning har vi brukt det på langrennskiturer, i slalombakken, på hengekøyetur, på stranda, i hagen på en benk, på skøytetur, i hengekøya på dagstur… Lista er lang.

Praktisk å bare brette ut når man skal ha en pause

Hovedgrunnen til at jeg bestilte underlaget var faktisk at minstemann hadde vært på sin første småspeidertur med oppblåsbart liggeunderlag. Han klarte ikke å blåse opp dette selv, og hadde heller ikke spurt en voksen. Ergo, han lå på et rimelig kaldt underlag uten luft, under en presenning, på sin første speidertur som 7-åring. Han trengte et underlag som var litt enklere å håndtere, derfor bestilte jeg dette.

Han har derimot ikke fått lov til å beholde det for seg selv. Det er min absolutte favoritt til dagsturer sommer, vinter, vår og høst, og ikke minst i hengekøya og til overnatting når det ikke er spesielt kaldt ute. Men jeg liker det aller best til dagsturer! Det er lett å ta med, enkelt å folde ut, og så mye romsligere enn et lite sitteunderlag. Og så gir det så morsomt mønster på snøen når man løfter det opp etter rasten er ferdig! Eggekartongmønsteret gjør også at det er mer behagelig å sitte på, rett og slett litt fjæring.

Nå er i alle fall tiden inne for å skaffe minst ett til Therm a Rest z lite underlag, sånn at det ikke blir så mye krangling når vi skal på tur med familien, for det er nemlig ikke bare jeg som har blitt glad i dette underlaget!

Et lite utvalg steder som selger Therm-a-Rest z lite:
Outnorth
Milrab
Sportsnett
Hekta på tur
Fjellsport

En liten hvil på Thermarest z lite i slalombakken

En strava hver dag i ett år – hvordan gikk det?

I midten av november 2020 bestemte jeg meg for å logge en aktivitet hver dag i ett år, aller helst ute. Hvilke effekter ga det? Ble livet mitt noe bedre av den grunn? Kom jeg i bedre form? Hvilken effekt det hadde skal jeg fortelle mer om her.

Utover høsten 2020 ble jeg skikkelig slapp og syntes det var var digg å sitte på sofaen å se på TV, og pusle med ting hjemme. Men så skjønte jeg at jeg hadde blitt slapp, trengte mer luft og noe måtte gjøres. Valget falt på å registrere en økt på treningsappen Strava hver dag. Fordelen med Strava er at du kan registrere alt fra gåturer, kajakkturer, skøyteturer, skiturer og spinning til løping og boksing. Jeg er glad i å gjøre varierte aktiviteter, så det passet meg veldig bra.

Den aller første økta jeg registrerte i rekken av 365 dager var en gåtur mens eldstemann var på trening. Økt to var en sen kveldstur her i nabolaget hvor jeg bor. Økt tre ble den samme turen som økt to. Jeg var i gang. Noen dager var motivasjonen på bånn, men jeg angra aldri på at jeg faktisk kom meg ut når jeg minst hadde lyst til det! Motivasjonen økte i takt med antall økter. Jeg begynte å registrere de med nummer for å holde kontroll.

Så hvordan gikk det utover året? Jeg kjente på at den allmenne formen ble bedre, motivasjonen til å komme meg ut ble lettere og flere ganger hadde jeg med venner eller familie ut. Når snøen kom ble det skiturer, noen dager i slalombakken ble registrert, og også mange skøyteturer på Langen og andre vann i området. Om jeg ikke rakk noe annet, så ble det en kilometer rundt åsen her vi bor. Ut skulle jeg! Så fort isen gikk på vannet ble det padleturer med naturopplevelser som bever, soloppganger og solnedganger.

I løpet av hjemmekontortiden har jobbteamet mitt hatt walk and talk møte flere ganger i uka. Gjør underverker for jobbmotivasjonen resten av dagen!

Så, hva gjorde dette med meg? Den største gevinsten er gleden av å være ute, få naturopplevelsene og det å ta bilder av det jeg ser, og dele opplevelsene med andre. Jeg ble mer aktiv på instagram og andre sosiale medier. Men den største overraskelsen var nok den mentale helsa! Jeg oppdaget fort at det var der jeg hadde mest å hente, disse turene gjorde noe med meg! Jeg gikk ikke (nevneverdig) ned i vekt, jeg ble ikke spesielt mye bedre trent. Det var ikke utholdenhetstreninga jeg var ute etter. Jeg var bare ute etter å komme meg ut, få luft, få opplevelser, og ta bilder.

Jeg elsker å dele bilder fra turene mine på Instagramkontoen min

Så, hva skjedde når 365 dager hadde gått? Jo, da stoppet jeg. Jeg ble sittende inne igjen, og ble i dårlig humør av det. Etter to uker innså jeg at jeg bare må fortsette – på ubestemt tid. Så nå skal jeg fortsette med å komme meg ut, gå på skøyter, gå på ski, gå turer, møte venner, ta med familiemedlemmer, og ikke minst ta bilder og dele på Instagramkontoen min en_tur_ut!

Dag 50, år to. Det skal ikke så mye til, noen km rolig skøytetur med minstemann er godt for den mentale helsa, og litt sol på kjøpet så blir alt så mye bedre!

Aktivitetstips: Stå på slalom innendørs – vi besøkte SNØ på Lørenskog

Når lengselen etter å stå på ski blir for stor, er det fint at SNØ eksisterer på Lørenskog. Vi gravde fram ski og støvler fra garasjen for å finne ut hvordan det er å stå på ski innendørs.

En onsdag ettermiddag etter jobb og skole pakket vi sammen slalomski, støvler, staver og vintertøy for å kjøre til SNØ på Lørenskog. Vi har kjørt forbi på E6 ganske mange ganger, og lenge snakket om at det hadde vært gøy å ta en tur. Vi har jo årsmedlemskap i Skimore (Tryvann, Drammen og Kongsberg skisenter) og da det tikket inn en melding om at vi kunne teste SNØ gratis en dag med medlemskapet var vi ikke vonde å be.

Vi fant fram, og parkerte i parkeringshuset. Herfra var det bare å ta skia på nakken (eller i alle fall under armen) og tusle inn for å stå på ski. Inn faktisk, det føltes veldig rart. Billettene var allerede lastet ned på mobilen, og skibukse og tykke jakker pakket. Jeg hadde helt glemt hvor styrete det er å få på seg alt utstyret, men etter litt streving var vi påkledd alle tre, 12-åringen, 8-åringen og jeg. Alle skistøvler passet også fortsatt, det var jo en bonus!

Skipasset inkluderer oppbevaringsskap, og her bruker du samme QR-kode som billetten til å kjøre på ski, veldig praktisk. Og alt er på mobilen. Alt som ikke skulle inn i snøsonen ble plassert i skap, og vi scannet oss inn i snøsonen. Når du først er der inne, trenger du ikke bruke noen form for kort eller billett. Der var det omtrent akkurat like kaldt som lovet, -4 grader. Jeg hadde nesten glemt hvor kaldt -4 grader føles ut. 8-åringen lurte på hvorfor de ikke hadde vindmaskin, han synes tydeligvis det var litt rart at vi skulle stå på ski mens det var vindstille. Vi to andre var i grunn glad for det.

Det er både stolheis og tallerkenheis i snøsonen

SNØ er faktisk ganske stort, selve bakken er over 500 meter lang, og det er stolheis inne – under tak! Det er også et lite barneområde med heisbånd, og en tallerkenheis ved siden av den grønne bakken. Mens vi satt på stolheisen kunne vi se hele bakken med hopp, rails, humper og ikke minst isklatreveggen som også er plassert der inne. Det var ikke så mange mennesker, så det var god plass i bakken. Vi tok heisen til toppen, og satte utfor. Bakken har variasjoner av grønn og rød vanskelighetsgrad, samt en park med hopp og rails. Det føltes veldig ekte å stå på ski der, og bildene av folk som står på ski ned fjell på veggene hjelper til på følelsen.

Nederste del av den grønne bakken

Etter noen turer opp og ned oppdager jeg at jeg har lite strøm på telefonen, så jeg går inn for å hente en powerbank. Problemet er at innen jeg kommer inn så er telefonen tom for strøm. Her kommer den lille svakheten fram – billetten på mobilen som både åpner skapet og slipper meg inn igjen i snøsonen. Etter å ha fått tak i en ansatt løser derimot dette seg veldig raskt! Hun hjelper meg inn i skapet, slik at jeg får hentet powerbanken. Og da er jeg «good to go» igjen!

Over bakken er det bruer. På disse bruene er det langrennsløyper. Så her kan man trene langrennski hele året rundt. Det er jo egentlig litt sprøtt at man trenger en innendørs skiarena i Norge, men selv her i landet er det store deler av året som er snøfritt. Jeg liker tanken, og om vi hadde bodd nærmere skal du ikke se bort i fra at vi hadde kjøpt en eller annen form for medlemskap der.

Alltid gøy med pratsom 8-åring

Det ble mange turer ned og opp igjen, både i stolheisen og tallerkenheisen. Begge gutta storkoste seg med hopp og humper, og bare slalomkjøring ned bakken. Dette var en veldig god smak på hva som snart kommer. Vi krysser fingrene for at det snart blir snø sånn helt på ordentlig.

Isklatrevegg

I området rundt snøsonen er det flere butikker og restauranter. Vi utforsket ikke det området denne gangen, men jeg kan se for meg at her er det fint å plassere foreldre som ikke vil stå på ski, eller kanskje besteforeldre. Eller bare et sted for resten av familien å ta en pause i skikjøringa.

Vi kan konkludere med at vi anbefaler en tur hit, det var gøy både for små og store. Og så anbefaler vi å ha nok strøm på mobilen. Husk også at kulda gjør at batteriet går fortere tomt…

Ski for svømming

Nok en gang stenger store deler av samfunnet ned, og vi blir tvunget til å gjøre endringer i rutinene våre. For 12-åringen innebærer det at svømmebassenget er stengt, og trenerne er nok en gang flinke til å finne alternative løsninger.

Skitrening og spesielt staking er en treningsform som trener mange av de samme muskelgruppene som i svømming. Derfor har svømmeklubben i flere runder hatt skitrening som alternativ trening når bassenget har vært stengt. Nå er det slik at det ikke er allverdens med snø her, til tross for et sjokk-snøfall forrige uke. Men på golfbanen på Greverud lager de kunstsnø og vedlikeholder skiløypa så lenge det er mulig.

I dag ble svømmetreninga på Greverud – i form av langrenn. Jeg tok også med mine ski, og gikk noen runder i stedet for å se på. Hver runde er på litt i overkant av 1,5 kilometer. Det ble en fin økt på langrenn for min del, mens jeg observerte de tre svømmerne som hadde møtt opp fra sin kohort gå flere runder på ski. Om du bor på denne kanten av Oslo, og ønsker å gå noen runder på ski, så er det i aller høyeste grad fortsatt mulig på Greverud!

Slik ser runden på Oppegård golfklubb ut nå.

Blå himmel og hvit snø, tre dager på rad!

Årets vinterferie ble tilbragt i Ål. Vi fant en leilighet på finn.no som vi fikk leie, og det ble et godt utgangspunkt for turer i området.

I videoen fra vinterferien ser det jo ut som alt er bare fryd og gammen, blå himmel, sol, snø, glade barn. Mesteparten av tiden stemte jo det. Men på dag to tok vi turen til Bergsjø for å gå på langrenn. Det blåste en del da vi satte av gårde, men vi hadde deilig medvind i helt nypreparerte løyper med DEN utsikten over snøkledde topper.

Etter et par kilometer står vi på toppen av en laaaaang og deilig nedoverbakke. Men både Torkjel og jeg vet at den er TUNG å gå oppover igjen i motvind. Vi beslutter å snu mens leken er god, men det er det to gutter som ikke er helt enige i. De vil jo ned den bakken! Nå er det jo sånn at vi voksne stort sett vinner slike diskusjoner, og det var ikke mange meterne før det var to gutter som skjønte hva vi mente. Det å gå på langrenn i motvind var plutselig ikke så gøy! Det er ikke uten grunn at det var et kite-eldorado på Bergsjø denne lørdagen. Vi kom oss over vannet og fant en sitteplass litt i le for vinden. Det var godt å få i seg litt brødskive og varm saft. Humøret var på topp igjen.

Like nedenfor rasteplassen vår hadde noen bygget en kjempestor snøborg med mange tuneller og rom. Det var stor stas å utforske alle kriker og kroker.

En video som viser mye blå himmel, sol og snø. Tre dager med aktiviteter i Ål og Hemsedal.

Siste dagen i ferien hadde vi en overraskelse til Elvin og Theo. 15 minutter unna leiligheten lå Skarslia ski og kjelkeanlegg, med Norges lengste kjelkebakke. To kjelkebakker faktisk! Det kunne vi ikke få la være utestet, så etter vi hadde pakket sammen alt i bilen, gikk turen til bakken. Det var ikke mange mennesker der, og vi fikk bakkene så og si for oss selv. To bakker på halvannen kilometer hver, med fart og spenning for både store og små. Siden det var 10-års grense for å kjøre alene fikk Elvin sitte på med oss voksne på tur, og storkoste seg med snøsprut og høy fart. Dette anbefales på det varmeste til alle som liker fart og spenning.

For de som også kunne tenke seg å reise til Ål følger litt info fra der vi bodde og det vi gjorde her:

Vi leide leilighet på Actif hotell privat gjennom finn.no.

Første dagen sto vi på slalom i Hemsedal. Det tok litt under en time å kjøre.

Kjelkekjøringa foregikk i Skarslia. Klikk her for mer info.

Vi gikk på langrenn ved Bergsjø, og fant parkering like før Bergsjø leiligheter. Det kostet 70 kroner å parkere der for en dag.

Skal jeg gi deg et tips?

I dag har vi kjørt nedoverski, og dagen var helt strålende! Det er selvfølgelig alltid like mye kaos når vi skal ut av bilen, få på slalomsko og hjelm, og passe på at vi har med alt vi skal av utstyr. Men når vi kommer i bakken er det glemt.

Årets vinterferie tilbringes i Ål, hvor vi har leid en leilighet på Actif hotel. Den ble funnet på finn, ikke så lenge før ferien. Helt strålende.

Leiligheten er i bunnen av en slalombakke. Men så kom jeg på at Ål ikke er så langt fra Hemsedal. Og vi har årskort i Tryvann, nærmere bestemt gjennom Skimore (ikke sponset). Inkludert i årskortet er et dagskort i Trysil og ett i Hemsedal. Det er her tipset kommer inn i bildet. Vi booket dagskort i Hemsedal for noen dager siden og «sparte» 1950 kroner! Det føles ekstra greit når årskortet koster oss 600 kroner i måneden, for hele familien!

Så i dag har vi hatt en strålende dag i Hemsedal. Sol, glade barn og mange turer opp og ned. Vi hadde med termos, sjokolade og smurte baguetter og fikk oss en pause på en benk litt utpå dagen.

Vi er dødsslitne i beina alle sammen, og satser på at det er igjen litt energi til en langrennstur i morgen.

Fra toppen av Hemsedal, Totten. Over 1400 høydemeter. Det blåste ganske kraftig, men FOR en utsikt!

Briller som dugger og årets kjipeste skispor

Elvin og jeg skal på skitur, det går ikke helt som planlagt. Vi starter dagen sent i dag. Gutta spiller og vi sover lenge. Deilig. Etter frokost drar Torkjel og Theo på en lengre skitur. Elvin og jeg tar det litt roligere.

Etter pakking av en flaske saft og to Stratos er vi på leting etter skiskoa til Elvin. De kan jo ikke være så langt unna, de ble brukt for bare noen dager siden. Etter noen runder dukker de opp, i en av mange blå IKEA-poser i kjelleren. Skoa er på, og vi kjører til parkeringen ved Stallerud-hytta. Det er strålende sol, blå himmel, vindstille og ti minusgrader.

Jeg kikket på Skiforeningen sitt løypekart før vi dro. Ingen nykjørte løyper i vårt område på noen dager, men denne løypa pleier å være fin. Vi går de få meterne fra bilen og opp til løypa. Nedtur! Hvor er løypa? Vi ser konturene av noe som har vært skiløype en gang, i kanten… nå er det fotspor over alt! Vi spenner likevel på oss skia og går et par hundre meter mot krysset ved hytta. Men det er ikke tegn til bedre spor. Flere folk passerer oss gående og joggende.. her har vi bomma! Vi snur, Elvin lurer litt på hvor sporene er, men humøret er på topp!

Dårlige skiløyper men humøret er på topp enn så lenge

Så får vi øye på naturens egen sklie! En bekk har fryst skikkelig til. Vi tar av skia og Elvin tester. Joda, den skia fungerer utmerket. Vi blir en stund og leker på isen.

Naturens egen sklie

Etter en stund går vi videre. Vi studerer og tar bilder av iskrystaller, og jammen meg er det noen istapper på fjellveggen også. En liten stund glemmer vi de elendige skisporene. Helt til Elvin faller og lander hardt på rumpa. Da er ingen ting gøy en liten stund. Brillene dugger, og Elvin ser ingen ting!

Etter noen hundre meter snur vi. Dette gidder vi ikke. Vi bestemmer oss for å dra hjem og ta på skøyter og gå på isen hjemme i stedet.

Den siste lille bakken ned til parkeringsplassen ramler Elvin. «Ååååh, hvorfor er det så mange store hull i løypa?!» Det er fotspor det Elvin…

I morgen går vi en tur på beina også, men ikke i skiløypa 😉

Turen i dag startet ved parkeringen like ved Stallerud-hytta langs Vevelstadveien. Vi gikk først til venstre opp til selve Stallerud-hytta før vi snudde. Vi kom ikke lenger enn bak «Bulk Park» byggene før vi snudde. Totalt to kilometer.

Godt nyttår!

Da var plutselig 2020 forbi – året da vi begynte å være enda mer ute! Vi har alltid tilbragt mye tid ute, men vi har også reist en del. Reisene våre til utlandet ble erstattet med turer i nærområdet. Også nyttårsaften 2020 ble tilbragt ute, på 910 høydemeter i Rondane.

Etter et par dager med julefeiring, aking og herjing i snøen hos min familie på Lillehammer, gikk turen videre oppover Gudbrandsdalen til Kvam. På Kiwi møtte vi våre faste turvenner for å handle inn til hyttekos, bålkos, middagskos og annet kos i noen dager på fjellet. Kjøreturen opp foregikk nesten uten spennende hendelser. Bare en liten utgraving av vår bil måtte til, før vi kunne kjøre videre. Ikke alltid like lett å vite hvor veien slutter og snøfonna i grøfta starter…

Vel framme ble to biler tømt, og 8-åringen, 11-åringen og de to andre barna gikk ut for å teste snøhuleforholdene. Konklusjonen var vel at det ikke fungerte helt som forventet. Men det ble likevel laget både stue og sofa ute i snøen. De nye hodelyktene ble også testet ut, og fikk karakter godkjent.

Etter en runde med spillet Ryktet går, ble nyttårsmiddagen inntatt, ikke helt uten skrik og skrål og alle som snakket i munnen på hverandre – akkurat slik det skal være når åtte personer kjemper om oppmerksomheten. Etter middag stakk vi mammaene av på en liten gåtur i fjellufta, og fikk se både fyrverkeri og harespor.

Tida fram til klokka tolv gikk for en gangs skyld veldig fort. Da vi gikk ut for å tenne våre stjerneskudd og se om det var noen andre som hadde fyrverkeri på fjellet, hadde skylaget lettet og det var helt stjerneklart. En helt fantastisk stemning her oppe på fjellet! Vi fikk se mer fyrverkeri enn vi hadde regnet med, og sagt Godt Nyttår til hverandre. Synet av hytta i måneskinn med blinkende snø rundt var faktisk helt magisk! Den starten på 2021 må jo bety noe bra!

Første nyttårsdag sov vi alle lenge, og startet dagen med en sen frokost. Litt etter det normale mennesker kaller lunch, begynte vi å forberede oss på en skitur. Når åtte mennesker skal ut døra samtidig med pølser, kakao, saft, ekstra votter, ved, fyrstikker, hodelykter (ja, det kan faktisk bli mørkt før vi kommer tilbake) og alt det andre som hører med, da blir det kaos. Og det ble det! Som vanlig. Vi er ikke supermennesker som kommer oss ut døra smertefritt hver gang vi heller. Men når man etter masse skrik og skrål og kaos endelig kommer seg i skiløypa, så er det faktisk verdt det! Vi gikk en liten tur, ikke helt to km, før vi fant ut at nå var alle sultne nok til at det var greit å stoppe for å tenne bål. Alle ble nok litt kalde før pølsene ble grillet, men de smakte godt.

Innen vi hadde grillet pølser, kranglet litt (mest barna da), drukket saft, klaget på kalde føtter og fingre, og kost oss en hel del, var det på tide å gå tilbake til hytta. Vi kom oss tilbake omtrent akkurat da det ble litt for mørkt å gå uten lykt. God timing kaller vi det.

Vi har fortsatt et par dager igjen på denne fantastiske hytta, og i morgen skal vi prøve å komme oss ut døra uten kaos, skrik og skrål. Så gjenstår det å se om vi klarer det denne gangen!

Vi fant litt julestemning – helga før jul

Jul er jo synonymt med snø, er det ikke? De siste årene har jeg begynt å lure… Her ute er i alle fall gresset fint og grønt. For to år siden gjorde vi noe lurt, vi dro på hyttetur de siste dagene før jul! Det er noe jeg ønsker å fortsette med! Finne snøen, roen, være sammen bare vi fire. Så det gjorde vi i år også!

Fredag 18. desember pakket vi bilen og reiste til Nesfjellet ved Nesbyen. Og FOR en julestemning som ventet oss da vi kom frem på kvelden! Snøen lå tungt på trærne, den knaket under skoa, og stillheten var slik den kun er når det er nysnø på trærne. Jeg tok meg en liten kveldstur, bare for å nyte vinteren.

Men det varte ikke… Dagen etter våknet vi til tre plussgrader og vind. All snøen var borte fra trærne, og snøen var blitt våt. Men ut på ski skulle vi! Etter en litt treg morgen tok vi med oss ski og akebrett, og kjørte ned til langrennsløypene. Som alle andre første skiturer i sesongen, konstaterte vi at ikke alt skiutstyret passet denne gangen heller. Theo trenger nok både nye ski og staver. Siden Elvin arver alt etter Theo, så har han alltid en neste størrelse å ta av. Heldigvis passet skiskoene til alle.

Theo var førstemann på med nysmurte ski og. Hva smører man med når det er tre plussgrader, litt regn i lufta og litt sterk vind? Torkjel gikk for rød. På toppen av den første bakken konstaterte Theo at han trengte litt mer smøring, så smørehjelpen pappa trådde til.

Vi fikk oss en fin skitur da, på nesten fire kilometer. Noen steder stakk det opp litt busker og steiner, men ikke mer enn at det ble en fin tur. Vi trosset det lille som kom av regn – du vet sånn regn som kommer ned fra blå himmel, og man skjønner ikke helt hvor det startet? Etter et par kilometer var Elvin i ferd med å gi opp, men så hadde vi lurt litt sjokolade ned i sekken, og det gjorde underverker! Etterpå fikk skia en voldsom fart! Rart det der.

Tilbake ved bilen gikk vi på kafe, før akebakken skulle prøves ut. Det er en liten slalombakke der, som ikke er åpnet for sesongen. Den var delvis kjørt med tråkkemaskin, så vi fikk god fart på akebrettene! Det ble både en og to og tre tryn, og ikke minst noen vonde rumper etterpå. Men vi hadde det utrolig morro!

Vi var alle klissvåte når vi kom tilbake til hytta, så vi slappet av og spiste taco og godteri resten av kvelden.

Søndag laget vi akebakke utenfor hytta, og fikk flere ublide møter med stubber, busker og dumper. Jeg har ikke tall på hvor mange blåmerker vi tok med hjem, men vi kunne jo ikke la de være igjen!

Konklusjonen er nok at dette må vi gjøre igjen! Heldigvis er det ikke så mange dagene før vi skal reise til snøen igjen, og vi gleder oss allerede!

God jul!